Mannfolket og jeg har vært i Hamar Domkirke og hørt Pergolesis Stabat Mater på nytt. Framført med to solister og orgel. Anna Gunnarsson sang like vidunderlig som hun gjorde sammen med oss forrige helg. Marthe Werring Holmern egnet seg ikke like godt til denne typen musikk etter mine begreper i alle fall. Mozartsopran, tror jeg derimot mer på (som det står på siden hennes) – en lett og ubesværet høyde og fantastisk teknikk. Og verket tapte jo svært mye på de manglende strykerne, det lille orgelet nærmet seg lirekasselåt i de raske satsene. Men dette er et av musikkhistoriens virkelig store verk uansett, og dette er utvilsomt et spørsmål om økonomi i en vanlig gudstjeneste. Organisten har sin faste betaling, fem strykere er ikke gratis…

Også en vakker framføring og flott alt: