Etter nok en særdeles god hotellfrokost bega vi oss til St Martins katedral. Dette er byens domkirke, hvor 11 keisere og 1 keiserinne er kronet. Pluss en del keiserinner som var gift med keiserne, selvsagt, men kun Maria Teresia ble kronet som regjerende keiserinne. Vi har sett kirken før, vi var her da vi var innom Bratislava på Donaucruise, men både kirken og alle kirkeskattene er verd et nytt besøk.

Dette er den eneste kirken vi har betalt for å komme inn i – og den er lukket for sightseeing i messetidene. Jeg har spekulert litt på forskjellene mellom tsjekkere og slovaker, og lurt på hvorfor de skilte lag i den meget fredelige skilsmissen i 1993. Og har ikke funnet noe egentlig svar. Det er mange likheter. Tsjekkisk og slovakisk er to forskjellige språk, men likhetene er mange, jeg er sikker på at de forstår hverandre. De få ordene jeg kjenner igjen er i alle fall like i de to språkene.

Men de har forskjellig forhold til husdyra sine. I Praha går alle hunder løse. De plager ingen, tripper fornemt ved siden av eieren, uten bånd. Imponerende. Har de obligatoriske dressurkurs? Her går bikkjene i bånd og oppfører seg omtrent som hjemme.

De har forskjellig forhold til religion. Jeg spurte guiden vår på første besøk i Praha hvilken kirke de fleste tilhørte. Hun så litt uforstående på meg og sa at de fleste var ateister. Kirkene i Praha – flotte som de er – brukes stort sett til konserter og som turistmål. Kun en gang har vi kommet over en kirke i bruk – vi var til messe i Loreto, helt tilfeldig.

Her er kirkene stort sett ikke så store og flotte, men alle vi har listet oss inn i har vært fulle av folk som ber, mediterer og tenner lys. 68 % av befolkningen er katolikker, og den katolske kirke spilte nok en stor rolle under kommunisttiden. Etter besøket i St Martin, vandret vi opp til borgen, og der fikk vi se en svært forskjelligartet utstilling av denne unge nasjonens historie. Det mest interessante (syntes jeg) var rommet som var viet The Candle Manifestation – en av de mange demonstrasjonene i hele østeuropa som ledet fram mot jernteppets fall. Denne demonstrasjonen sprang ut fra kirken. Folk samlet seg til messe, og gikk deretter ut i gatene med tente lys som symbol på at de krevde respekt for menneskerettighetene, religionsfrihet og at det ble tilsatt nye prester og biskoper i mange vakante stillinger. Kommunistene fengslet, og endog drepte, en god del prester her i Slovakia.

Blant annet viste de en film som i stor grad var basert på sikkerhetspolitiets egne opptak av hvordan de brukte vannkanoner og kjørte inn i folkemengden med politibiler. Jeg tror det er den samme filmen som du kan se her:

http://www.youtube.com/watch?v=dCJKvTQzWaQ

 

 

Men nå er jeg forut for meg selv, her er flere bilder fra den praktfulle kirken.

Her er vi utenfor, og ser mot SND-brua med UFO-restauranten. Vi har ikke vært der, og tror egentlig ikke utsikten er særlig mye bedre enn fra restauranten vi kommer til om en stund. SND, har jeg oppdaget, står for Slovak National Uprising (på slovakisk selvsagt). Dette er et væpnet opprør mot nazistene under annen verdenskrig. Oppstanden ble knust, men er åpenbart fortsatt noe nasjonen minnes.

Deretter beveget vi oss oppover til borgen. Det var bratt, så da vi kom fram til restaurant Hrad (borg) på toppen, var det ikke vanskelig å friste oss med frisk lemonade. Det var godt.

Borgen brant i 1811, det stod bare et skall igjen. Den ble gjenoppbygd i 1953 og er åpenbart fortsatt under arbeid. Utstillingene var interessante, og det gamle kapellet her er gjort om til konsertlokale. Der var akustikken framifrå, så en konsert her er sikkert hørverdig. Men forvent ikke gamle greier i stil med borgen i Praha – her er alt nytt – gjenoppbygd.

Selv om noen skyteskår åpenbart er gamle og mye murverk er opprinnelig.

Vi vendte tilbake til Hrad, vi var blitt sultne.

Og spiste Pressburg Snitzel. Den var veldig god.

Og drakk St Martins vin. Den var heller ikke verst.

Og i kveld har vi vært i det nye operahuset og hørt Jenufa. Her er plassen utenfor operahuset Hele kvartalet her er nytt, og et flott tilskudd til bybildet – som er ganske sammensatt her i Bratislava. En pittoresk gamleby – om enn mye mindre enn i Praha, lassevis med stygge kommunistblokker, og noen kapitalistiske templer i stål og betong, ikke alle like vellykte. Men denne plassen var lekker, og operahuset fantastisk. Det ble påbegynt på tidlig åttitall, men stod først ferdig i 2007 – og kostet uante milliarder pga alle forsinkelsene. Men flott er det blitt.

Forestillingen var også god, men ikke akkurat til å bli i godt humør av. Janufa er en temmelig tragisk historie. Jeg mistenker at Macbeth heller ikke er noe å flire av – den skal vi se på mandag.