Forretten var en åttitallsklassiker – avocado med reker, dill og cottage cheese. Åttitalls eller ei, det er veldig godt, så lenge avocadoen er skikkelig moden. Rekene bør være ferske, det var ikke mine, men vi er ikke så godt vant her i innlandet.’

Hovedretten er jeg VELDIG fornøyd med, selv om den heller ikke er spesielt fotogen. Andebrystet ble marinert i salt/krydderlake i tre timer, deretter tørket av og lagt i sous-vide halvannen time på 60 grader. Som dere ser under gir det perfekt kjøtt tvers gjennom. Svidde skinnet med flammekaster til slutt (hehe, gøy!) Oppskriften på andebrystet lånte jeg her. Men i motsetning til bloggeren, syntes jeg det fungerte aldeles utmerket med flammekaster.  Og blomkålpureen med wasabi finnes her. Kjempegodt! Eneste merknad er at det burde kanskje også vært noe fruktaktig på denne tallerkenen. Tenkte på rødvinskokte pærer, men de pærene jeg hadde i hus viste seg å være modne for kompostbøtta. Eller noe syrlig kompottaktig? Hadde gjort seg. Neste gang.

Og til de som forsikret meg på facebook om at det ikke var mulig å mislykkes med creme brulee: Det ER mulig. Jeg forsøkte meg på sous-vide metoden, og var forsiktig med temperaturen i forhold til det som blir anbefalt. Gjorde to forsøk, siste på 82 grader (og jeg kontrollerte tempen med sukkertermometeret mitt, jeg tenkte kanskje den var for høy, men det var den ikke). Det er fortsatt for mye – den virket neste litt eggerøreaktig. Smaken var grei da – men ingen stor kulinarisk opplevelse. Men skam den som gir seg.

Og mannfolket var fornøyd. Han måtte strekke seg ut på sofaen…