Årets nyttårsbetraktning

Lurer på om jeg burde melde overgang til matblogg? Gjennomgang av årets blogginnlegg viser mye matblogging, svært begrenset med hageblogging, og en del reise og sopp. Uansett kan jeg ikke klage på året som har gått.
Januar bestod stort sett bare av matblogging – og en ganske stusslig opplevelse.
I februar feiret vi verdens beste mossa (min kjære far) som ble 84.
Mars var ikke spesielt minneverdig…
I april sang jeg Pergolesi og var med på å hedre Leif Solberg som ble 100 i år.
I mai skiftet vi ut kjøkkenbenkene….
I juni prøvde jeg å hageblogge litt
I juli var det varmt
I august plukka vi sopp,og var bekymret for Idefix. En morgen klarte han bare ikke å reise seg opp – bakbeina svikta. Jeg bar ham ut i bilen, kjørte til lokal dyrlege som var alene og veldig opptatt, men sørget for at vi ble tatt i mot på dyreklinikken på Gjøvik. Idefix bæsja i undersøkelsesrommet (siden han ikke hadde klart å gå noen morgentur), og kom seg smått om senn. Ingen skjønte hva som feilte ham, men det gikk heldigvis over. Ellers vendte jeg tilbake til røttene – og gjenopptok sanghobbyen etter en litt for lang pause. Har nå noen måneder sunget første alt i Hamar Domkor, og trives godt. Begynner så smått å få litt sving på de kinkige notene rundt enstrøken C
I september var mannfolket og jeg på en ukes ferie i Bratislava – dvs. vi fikk med oss fire land på den uka. Reis til Bratislava – kjempefin by med mange interessante naboer!
I oktober – og forsåvidt i månedene før – mannfolket og jeg så Tryllefløyten også i Wien – dreide det meste seg om Mozart. Jeg har lest mye om denne geniale komponisten i år.
I november så jeg halvparten av Tryllefløyten i lokal versjon.
I desember var Kjersti og jeg i Praha – for tredje gang som innledning til jula. Da er det forhåpentlig blitt en tradisjon 🙂
Jula forløp på forholdsvis tradisjonelt vis, men det er første gang jeg ikke har hatt alle døtrene ved bordet på julaften. Men slik er livets gang. De får egne familier og egne tradisjoner. Alle var her første juledag til tradisjonelt familietreff, og vi fikk låne verdens søteste et døgn i romjula. Hva mer kan man ønske? Vi ble heldigvis ikke smitta med oppkastsjuken deres heller.
Nytt år, nye muligheter. Jeg har veldig lite å klage over, og ser fram til tur til Mauritius.

Legg inn en kommentar