Ellevte feriedag – Brno, Bratislava, Wien, Bratislava

Som jeg skrev – Brno rakk vi heller ikke denne gangen å se så mye av som vi kanskje hadde tenkt. Men en natt er for lite på et sted dersom man har mye sightseeing på planen. Vi var slitne da vi ankom Hotel Cyro, og orket ikke stort annet enn å gå ut og spise på en ganske folkelig pub med veldig god mat, – og ellers flate ut. Hotel Cyro kan anbefales. Gangavstand fra jernbanestasjonen og gode senger. Rolig beliggenhet også. Vi fikk et rom i femte etasje oppunder skråtaket, og heisen gikk bare til fjerde. Be om et rom lenger ned, så slipper du å slepe kofferten en etasje. Frokosten var helt grei og vertinnen hyggelig.

Vi rakk en rusletur i den meget sjarmerende byen før vi satte kursen for Bratislava.

image

image

image

image

De unge damene på bildet under bedriver ingen fruktbarhetsdyrkelse – de venter på at klokka skal bli elleve. Dette er nemlig en klokke (tro det eller ei), og hver dag klokka elleve, faller det en glasskule ned gjennom urverket, og denne er populær å slå kloa i for turister og suvenirjegere. Dette er til minne om en krigersk svenske som var i ferd med å innta byen på sekstenhundretallet en gang. Han sa til sin kommandant at hvis jeg ikke har erobret byen innen klokka tolv, så kan det være det samme. En av byens kirker hadde et ur som gikk feil – det slo til høgstdags allerede klokka elleve, og svensk som han var, pakka krigeren sammen og dro hjem. Folk i Brno trakk et lettelsens sukk og har nå reist dette minnesmerket som enhver kan tenke seg hva kalles på folkemunne.

image

image

image

image

image

Så satte vi oss på toget og hadde planer om  spise lunsj på toget på veien til Bratislava, men den gang ei. Speisewagen kaputt…

Så vi var rimelig sultne da vi ankom Bratislava, tok i døra til restauranten i praktfulle Hotell Marrol idet den stengte klokka tre – og måtte gå til naboen.  Det gjorde ikke noe, maten var nydelig. Jeg var så sulten at jeg helt glemte å ta bilder før jeg kom til kaffen…

image

Deretter var det bare å hive seg på toget til Wien, hvor vi hadde bestilt turens siste operaforestilling. Dette er praktfulle Staatsoper, dessverre et nokså grautete bilde, men det eneste jeg tok.

 

 

image

Ingen av oss hadde vært i Staatsoper før, ingen av oss hadde hørt Rossinis opera La Cenerentola. Ingen av oss hadde en gang tenkt over at på norsk kaller vi denne operaen for Askepott :-). En komedie i to akter, hvor heltinnen for en gangs skyld er alt. Og FOR en stemme. Russisk sangerinne, Margarita Gritskova. Født i St. Petersburg, for tiden ansatt ved Staatsoper Wien. Resten av ensemblet var også kjempedyktige, og filharmonikerne spilte vidunderlig – alt i alt toppen på kransekaken av operaforestillinger vi har fått med oss på turen, akkurat som seg hør og bør 🙂

 

image

Vi var litt bekymret for om vi kom til å sulte ihjel, da vi ikke regnet med å være tilbake på hotellet før ved midnatt. Så jeg sendte en epost til resepsjonen med en forsiktig bønn om at kanskje de kunne sende opp noe mat og en flaske sekt til rommet før room service stengte klokka tolv. Og fikk et prompte og hyggelig svar om at det skulle de naturligvis ordne. Så vi sultet ikke ihjel. Vi rakk til og med et tidligere tog enn vi hadde regnet med, da det var litt forsinket. Vi var meget glade for det, for det stopper på hovedstasjonen, det seneste toget stopper på Petrzalka som er på helt andre kanten av byen. Det er bare å finne en taxi, selvsagt, men mer heft.

 

image

 

Norwegian har lagt ned ruten sin til Bratislava. Det er dumt. Bratislava er en fantastisk trivelig by, og mer sentral plassering i Europa skal du lete lenge etter. Da vi var her i april/mai 2013 besøkte vi fire land på en uke uten at det føltes det aller minste stressende. Og vi bodde da som nå på fantastiske Marrol’s. Reis hit, bo her. Du kan fly til Wien – flyplassen deres ligger nesten like nær som Bratislava-flyplassen. Og det er MYE billiger og mye triveligere å bo her enn i Wien.

Legg inn en kommentar