Årets nyttårsbetraktning

I dag er det årets siste dag. For mitt vedkommende kan jeg se tilbake på et fint og innholdsrikt år, ikke minst preget av mye reising.

I januar dro Åsne og jeg til Mauritius.  Det var en flott tur, vi drømmer fortsatt om å reise tilbake, og håper det kan bli en gang. Reisen er lang, men det hjelper at den gjerne deles i to etapper, at Emirates har utrolig komfortable fly, og ikke minst at tidforskjellen bare er tre timer. Man blir ikke tilnærmelsesvis så døgnvill som ved tilsvarende langturer øst- eller vestover. Et skår i gleden over turen var at vår gode nabo Kari ble syk omtrent da vi dro, og døde ganske brått. Vi rakk akkurat tilbake til begravelsen.

I februar blogga jeg lite, den største begivenheten var vel min kjære fars 85-årsdag som ble behørig feiret med middag hjemme hos oss.

I mars var det mye musikk. Det var en stor opplevelse å få være med og synge Skapelsen i Vang kirke, sammen med de andre sangerne i Hamar Domkor og Collegium Vocale.

I april begynte vi å planlegge interrail-tur i september, og jeg lærte meg å lage pølser. Å lage egne pølser er faktisk ganske lett, det er morsomt og de blir kjempegode. Og gjestene blir imponerte.

.I mai var jeg på kortur i England, mannfolket var med som akkompagnatør, og vi feiret tredve års bryllupsdag. Tiden flyr, er det ikke så de sier. Det var en veldig fin tur. Mannfolket og jeg fabler stadig om å dra på hage- og katedraltur til England, kanskje det blir noe av en gang? Men da skal jeg ikke reise med buss. Vi hadde en kjempefin kortur, men bussingen på engelske motorveier i pinsehelgen var ikke noen desidert fornøyelse. En annen gang tar jeg toget…

I juni klarte jeg endelig å spore opp min fars morfar, og møtte slektninger jeg ikke ante eksisterte. Det var spennende og interessant.

I juli var Åsne og jeg på Skibladnertur, invitert av vår kjære nabo Lars, som mistet sin Kari i vinter. Det var en fin tur – og jeg slo på meg en skrukk – ny Mac som jeg nå sitter her og blogger på. Er stadig veldig godt fornøyd med den.

I august blogga jeg lite, men lagde brunkål med flæsk og så på Matador. Man må vel også merke seg at hagebloggingen har vært temmelig fraværende denne sommeren – men vi klarte endelig å få stubbefrest og planert området hvor vi i fjor felte fem digre grantrær. Har sådd plen, og gjort avtale med en gartnerhjelper for neste år. Forhåpentlig vil det gjenopplive noe av hagegleden at jeg kan få noe hjelp med det tyngste og kjedeligste arbeidet. Kanskje jeg skal forsøke å gjenopplive kjøkkenhagen?

I september blogga jeg desto mer. Da dro mannfolket og jeg på interrail. Det ga sannelig mersmak.

I oktober var jeg i Praha for andre gang dette året, på firmatur med Herredshuset legesenter. Den turen ble ikke særlig blogga, men det var en kjempehygglig tur,

November var ikke særlig begivenhetsrik, men i desember har det skjedd en del. Har sunget Messias i Hamar domkirke, vært i Praha med Åsne og Kjersti og feiret tradisjonell familiejul. Litt hektisk blir det, men god grunn til å være takknemlig for at alle mine nærmeste er friske og vi ser fram til bestemors kalkun i kveld som vanlig. Det er ikke en selvfølge. Jeg har mistet tre av mine aller nærmeste naboer denne jula – mer eller mindre forventet. Det er alltid en ekstra vond tid å miste noen på, selv de som er gamle og mette av dage, og enda mer når det føles skikkelig urettferdig.

Leave a Reply