Om å google diagnoser

Jeg blogger, som jeg har skrevet før, svært sjelden pasienthistorier. Mine listepasienter skal slippe å være engstelige for å havne på internett. Fra legevakta er terskelen lavere, dit sogner det over 60 000 personer pluss tilreisende, så gjenkjenningspotensialet blir lite. Så da hender det jeg gjør det, i anonymisert form, naturligvis.

Det blir stadig vanligere at folk som kommer til legen har googlet symptomene sine på forhånd, og kommer til legen med diagnosen klar. Det kan være til hjelp, eller det kan føre til ekstra jobb med å berolige fullstendig grunnløse bekymringer.

Og det hender jo vi søker på nettet selv. Helsevesenet har egne digitale oppslagsverk som er svært nyttige, det er stadige framskritt i faget, og ikke lett for en stakkars allmennlege å holde seg oppdatert på alle felt til enhver tid.

Det hender sågar vi må ty til google.
For en tid siden hadde jeg en pasient på legevakta med et utslett og diverse andre symptomer, som h*n hadde pådratt seg i utlandet. Nå har jeg hatt tropemedisinsk termin i regi av London School of Hygiene and Tropical Medicine, som regnes blant verdens fremste – så det er mulig jeg burde visst hva dette var – men det er tross alt over 30 år siden, og jeg hadde aldri sett noe lignende, så jeg må tilstå at jeg var ganske blank.
Jeg sendte pasienten ut for å ta noen prøver, og tydde til Google. Og EUREKA! Jeg fant en artikkel fra et medisinsk tidsskrift fra det landet pasienten hadde besøkt, komplett med bilde av utslettet (som kunne vært tatt av min pasient), så jeg var ganske sikker på at jeg hadde fasiten. Fra en troverdig kilde.
Men jeg har aldri basert pasientbehandlingen på google, og tenkte ikke å begynne med det da heller, så jeg ringte vakthavende på medisinsk avdeling og spurte om han hadde noe rede på tropesykdommer. Jeg beskrev pasientens historie og symptomer. Han måtte tilstå å være like blank som meg. Men jeg sitter her med Ivar Jo Hagen, du kan få snakke med ham, sa han. Ivar Jo er overlege på infeksjonsavdelingen på Lillehammer, og er nok den på innlandet som vet mest om tropesykdommer. Skikkelig flaks, med andre ord. Han er også en faglig entusiast, så etter å ha hørt på meg, dura han ned på legevakta med LIS-legen og turnuslegen på slep.
Diagnosen ble bekreftet av noen som vet hva de snakker om, pasienten gikk fornøyd hjem med rett behandling og ble forhåpentligvis frisk, og flere av oss lærte noe nytt den dagen.

Det er ikke noe galt i å google, men sjekk kildene. Det er UTROLIG mange kvakksalvere som skriver på internett i vidløftige og tilsynelatende troverdige vendinger. Hvis de prøver å selge deg noe på den siden du har funnet, let videre. Hvis ikke, vær fortsatt YTTERST skeptisk.
Er du virkelig bekymret, snakk med fastlegen, og fortell hva du er bekymret for og hva du eventuelt har googla. Søkemotorer er nå engang ikke innrettet etter å rangere ting etter troverdighet og vitenskapelighet – men etter popularitet. Tørre fakta og forskning scorer sjelden høyest på dette.

3 comments for “Om å google diagnoser

  1. Randi
    29/05/2016 at 09:05

    Vel, ikke alle leger er like velvillige til å høre på pasientens mening da, særlig hvis h*n har googlet……?

  2. 29/05/2016 at 09:28

    Det er jo i så fall dumt. Poenget med enhver konsultasjon må jo være å komme fram til en felles forståelse av hva som er i veien og hva man skal gjøre med det. Og da må man ta utgangspunkt i det pasienten selv tror, selv om legen mener det er helt borti veggene. Det kan være en utfordring noen ganger …

  3. 29/05/2016 at 11:27

    Så heldig at det ordna seg! Det er veldig fint når lege og pasient samarbeider, at man lytter til hverandre. Som pasient opplever man ikke alltid det. Jeg har forresten et utslett selv som jeg skal utredes for og jeg har googla uten å finne noe. Fastlegen henviste meg videre. Jeg forventer at legen vet mer enn meg og sender meg videre når det må eksperter til, og at det ikke velges kortvarige eller generelle løsninger eller bagatelliseres. Noen ganger har man som pasient en mening om diagnose og da sier jeg det til legen, men ofte er man jo rådvill.

Legg inn en kommentar