Berlin-Praha-Wien, tredje etappe. Tre hovedsteder på en dag.

Først litt om Berlin, kanskje. Vi bodde på utmerkede Ibis Hotel Hauptbahnhof. Første kvelden rakk vi ikke så mye mer enn å rusle bort til den før omtalte koselige restaurantan og spise utmerket mat.

wp-image-116637649jpg.jpg

Neste dag var en glovarm sommerdag, så jeg måtte fornye feriegarderoben en smule. Vi tok oss også en tur til byen, og møttes til lunsj på Potsdamer Platz. Der spiste vi en lite minneverdig lunsj, men sommerbowlen var god.

Så gikk mannfolket for å se etter litteratur og programmer hos Berlinfilharmonien, mens jeg turistruslet videre. Jeg passerte en interessant oppstilling av noen elementer av muren, med tilhørende tekst om hva som er skjedd siden den ble åpnet. Den første tiden var stemningen selvsagt: Bort med den, riv den, få den vekk! Men det tok ikke lang tid før det ble tatt til orde for å bevare også denne delen av historien. En liten del av muren er bevart som den var – komplett med vakttårn, piggtråd og dødssone. Ellers er planen nå at hele traseen der muren var skal gjøres tilgjengelig som gang/sykkelvei med informasjon om muren og hva som skjedde på de forskjellige stedene man passerer. En god tanke. Det var ikke få som mistet livet under fluktforsøk – fred med deres minne.

Berlin er en interessant by. Stappfull av kultur og historie, men sjarmerende er den ikke. Det er naturligvis fordi den ble bombet sønder og sammen under krigen, og alt er nytt. Veldig mye glass og betong. Må tilstå at jeg får assosiasjoner til Half-Life2 noen steder…

Jeg passerte også minnesmerket over Europas myrdede jøder. Jeg forstår ikke helt symbolikken her. Det består av en stor ansamling steiner i forskjellige høyder, på størrelse med likkister, så den symbolikken kan jeg forstå – men det finnes mer, selv om det ikke er åpenbart når man passerer. På den siden jeg lenket til, står det at det er forbudt å klatre på steinene, det er forbudt å røyke, drikke eller oppføre seg bråkete rundt minnesmerket. Dette forbudet blir i liten grad håndhevet (åpenbart respektløs oppførsel vil sikkert bli grepet inn mot), men her satt det mange og hvilte ut på steinene, unger lekte og mange slukket tørsten i varmen. På en av steinene i skyggen, satt et eldre muslimsk ektepar og hvilte.

Uansett hvilke grusomheter som har skjedd, går livet videre – men vi får håpe folk tenker over hva steinene de sitter på skal minne om.

Om kvelden var det tid for opera, som allerede blogga om . Den dramatiske operaen fikk et dramatisk forspill (men  ingen død og fordervelse heldigvis). Jeg hadde studert kartet og funnet ut at vi måtte ta S-bahn til Zoologische Garten, og der bytte til U-Bahn til Deutsche Oper. S-Bahn var grei, vi klarte å finne U-Bahn også, men da vi satt på stasjonen der og venta på toget, kom jeg på at jeg hadde lagt igjen billettene på hotellrommet. Gode råd, i form av taxi, er som kjent dyre. Vi satt på med en godt voksen, kjederøykende og røykhostende dame. VI lærte også mange nye, tyske ord – hun hadde noe å si om alle som kom i veien for henne i trafikken, og det var ikke få. Men hun kjørte som et olja lyn, og vi rakk forestillingen med god margin.

Neste dag var det tid for tog, vi måtte tidlige opp, for vi skulle langt.

En kopp kaffe på stasjonen kom godt med

Togsettet var tsjekkisk, og frokosten i restaurantvognen utmerket

Vi var i grunnen godt fornøyd med å ha valgt denne dagen til transportetappe, for været var ikke så bra

Men da vi kom til Praha, hadde det sluttet å regne, og jeg fikk 2 1/2 time i min favorittby. Jeg fikk til og med anledning til å legge ut om byens fortreffelighet til et amerikansk ektepar vi pratet med på toget, som skulle til Praha for første gang og bli der i fem dager.

Men når man bare har en liten lunsjpause til rådighet, er det bare en ting å gjøre, spise lunsj på Lokâl. Maten er veldig god, det samme er ølet, som er kortreist – 3m.

lokal

Siste del av turen gikk gjennom svært naturskjønne omgivelser. Men da vi var framme og installert på rommet, var klokka blitt åtte – vi spiste på en restaurant i nærheten som ble anbefalt av hotellet. Star Inn, heter hotellet, og nå ligger vi i niende etasje og slapper av. Nok et fint hotell, men gamla blir litt støl av senga. I dag venter Lohengrin. Jeg er litt skeptisk, men vi får se. Ellers er det søndag, så et besøk i Stephansdom står muligens på plakaten. Mozarthaus så vi i fjor.

Og kanskje lunsj på Le Ciel? De har pådratt seg en Michelin-stjerne siden vi var der sist, så det er kanskje lurt å forsøke å bestille bord. Den gangen satt vi der ganske alene og koste oss så det holdt.

 

Én tanke om “Berlin-Praha-Wien, tredje etappe. Tre hovedsteder på en dag.

  1. Tilbaketråkk: Interrail! | hildegoghagen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *