Tredje operaopplevelse – Lohengrin. Og en musikalsk bonus

By  | 18/09/2016 | 0 Comments | Filed under: ferie, gleder, musikk

Hotellet vårt i Wien heter Star Inn og ligger rett ved stasjonen. Praktisk og sentralt. Vi startet dagen med en nydelig frokost. Mannfolket, som har rede på sånt, visste at musikken i Stephansdom er svært bra, så vi bestemte oss for å gå til messe der.

Kirken blir penere for hver gang jeg ser den – første gang var den ganske svart, og så nitrist ut. Nå er puss og vask snart ferdig, og den står fram i all sin prakt. Det var stappfullt i kirken. Vi passet på å sette oss på den siden hvor musikken var. Kor på ca 50, orkester på 20 medlemmer, organist og 4 solister.

domkorwienprogram

Det var kjempeflott! Koret sang Missa Solemnis av Mozart – som messeledd, og et mer moderne verk. Det var satt opp store flatskjermer rundt i kirken – hvor det til enhver tid var fokusert på der det skjedde noe. Vi satt bak en søyle og så bare kor og musikere, men på skjermen kunne vi følge med på alt som skjedde ved alteret og ellers. Vi sang tyske salmer etter beste evne, og følte oss riktig oppløftet etterpå.

Vi hadde tenkt å spise lunsj på Le Ciel, hvor vi hadde en fantastisk lunsj for to år siden – og siden har de fått en Michelinstjerne, så vi var usikre på om vi ville få noe bord, siden vi ikke hadde bestilt. Men deres utmerkede lunsj serveres kun i ukedagene – nå var det Sushi-weekend! Ikke at vi ikke liker sushi, men jeg tror ikke det regnes for en østerriksk spesialitet. Så det ble wienerschnitzel på en fortauskafe i stedet. Ikke å forakte det heller.

hildewien

Deretter trengte i alle fall jeg en lur før kveldens operamaraton. Lohengrin tar 4 1/2 time. Da vi passerte operaen før på dagen, kom det en fyr og lurte på om vi trengte billetter…. Og utenfor hadde de rigget opp stoler og en storskjerm, så dette er åpenbart et populært foretagende.

Men grunnen til det forstår ikke jeg. Etter to forsøk, må jeg bare konstatere at Wagner ligger fullstendig utenfor mitt fatteområde. Wagner er visstnok en genial melodiker, som fletter melodiene i hverandre på en måte ingen hadde hørt før inntil da. Sikkert genialt, men resultatet høres for meg ut som iskaldt effektmakeri – det sier meg absolutt intet. Han skrev sine libretti selv også. Gjerne basert på et sammensurium av gamle myter. I Lohengrin blir kvinnene enten mytologisert eller demonisert – mennene brøler “Heil!” til hver ny “helt” som entrer banen, (skjønner godt at Hitler likte Wagner), eller så skal de ut og slåss, eller de forsøker å drepe hverandre på scenen. Slutten forstod jeg ingenting av.

De kvinnelige solistene var av den typen som gir opera et dårlig navn og rykte. Litt for omfangsrik for rollen som ung uskyldighet, og en stemme som sjevroterer over en halv oktav. Usj.

Tenoren var fantastisk, da. Suverent kor og dyktige musikere, men ikke noe av dette kompenserer for Wagner i mitt øre. Så jeg tror jeg gir opp Wagner. Det fins da så mye annen flott musikk.

Men det er nok bare meg. Det var fullt hus og stormende jubel.

wagner

(Visited 34 times, 1 visits today)

Legg inn en kommentar

Arkivet

Velg kategori