Siste forhåndsbestilte opera var Poppeas kroning, på selveste La Scala. Det var stas å komme dit. Spennende å høre en så gammel opera. Scenografien var ganske minimalistisk, og sangerne utkledd i kostymer tilnærmet fra den tiden operaen ble skrevet, ikke som gamle romere. Lite orkester, med spesiell besetning. En ganske særegen opplevelse. Mitt første besøk i La Scala. Det frister å komme tilbake, da tror jeg at jeg vil høre en av de mer kjente og “store” operaene, som nok gjør seg enda bedre i disse lokalene – og hoste opp enda noen flere kroner for å sitte litt bedre. Andre rad på tredje balkong – der oppe var det trangt.

Jeg snek meg til å ta bilde av orkesteret:

Men allerede da vi ankom Milano, fikk vi tilnærmet hakeslepp. Ankomsthallen var jo rene domkirken,

Men da vi hadde gått gjennom ikke mindre enn TRE slike haller, før vi kom ut på en enorm plass og så den imposante fasaden begynte vi å ane uråd. Og googla historien. Stasjonen i Milano ble planlagt fornyet ved en arkitektkonkurranse i 1912, den gamle stasjonen fra 1860-årene håndterte ikke trafikken lenger etter at Simplon-tunnellen ble åpnet. Første verdenskrig og nedgangstidene som fulgte la en kraftig demper på bygging og investeringer – stasjonen ble først fullført under Mussolini, med masse  påbygg, tilbygg og utvidelser. Så den gir et visst stormannsgalt preg. Utgangspunktet er vakkert, men diktatorer har vel vondt for å begrense seg.

Noe annet med de som bygde Milanos vakre domkirke, som vi dessverre ikke rakk å komme inn i. Her snakker vi proporsjoner, men den stygge flatskjermen til venstre i bildet gjorde intet for å forskjønne bygget.

Vi satte oss på baren som vender mot domkirken på vei hjem fra operaen…

Ho(s)tellet vi bodde på fortjener også noen ord. Vi følte oss litt utrangerte, dette er nok først og fremst (men ikke bare) et sted for ungdom. Veldig hyggelig betjening, Her er kjøkken (inkl tørrmat og hermetikk) til fri avbenyttelse, men nåde deg om du ikke vasker opp etter deg

Terrasse med friske urter i alle potter og kasser, og bra med spiseplass

Rommet var fint – ikke stort, men rolig og med alt man trenger. Frokosten var ikke noe særlig. Beliggenheten fin, gangavstand til La Scala og to undergrunnsstopp fra stasjonen.

Man kan trygt si at vi har bodd på en del FORSKJELLIGE steder på denne turen 😀

PS

Jeg glemte jo å skrive at jeg har smakt den italienske spesialiteten Vitello tonnato for første gang i mitt liv. Vi spiste dette på Caffé Scala før forestillingen. Den var kjempegodt. Gjett om jeg skal lage det selv.