Interrail i koronaens tid – Stockholm

Vi tilbrakte en glimrende natt på Scandic Grand Central. Gode senger, god plass og champagne i skapet. Hva mer kan man forlange. Frokosten levde ikke helt opp til resten av servicen, det var fullt og trangt, jeg fikk verken egg eller bacon, men det kan man jo fint overleve. Siden ingen av oss har tilbrakt særlig tid i Stockholm tidligere, ruslet vi til Stadshuset og gikk på en hop on-hop off busstur. Det var helt greit og gav oss et visst overblikk over byen. Det var nydelig temperatur, så vi hadde det fint på øvre dekk med taket rullet ned, bortsett fra de stedene hvor vi kjørte langs trikkeskinnene med elektriske ledninger hengende like over hodet. Stockholm er en stor by, det tok sin tid, men nå har vi da et visst begrep om hva det kan være fint å få med seg om vi kommer tilbake, og en viss repetisjon av historien fikk vi også.

Lunsj på pub i nærheten av hotellet, deretter lata vi oss i lobbyen til det var tid for taxi til havnen. Baltic Queen er en DIGER båt, vi koser oss på luksuslugaren, men satt for det meste på soldekket og nøt utsikten til Stockholms nydelige skjærgård, innen det var tid for russisk a la carte i restaurant Alexandra. Delt forrett med ymse småtterier. Mye godt, men har ikke helt sansen for russisk hang til å legge ned alle grønnsaker i eddik.

Hovedretten var svinefilet på spidd til mannfolket, kylling Kiev til meg. Kyllingen var veldig god, potetmosen fortrinlig, nydelig saus. Men igjen sure grønnsaker, og helt rå blomkål. Hallo? Hvem spiser rå blomkål? Mannfolket likte det grillede svin, men ikke sausen. Han påstod det smakte sterk ketsjup. Heldigvis hadde jeg rikelig av helt nydelig saus. VI gikk derfra mette og vel belåtne.

I morgen våkner vi i Estland, der har vi aldri vært, så dette blir spennende.

Interrail i koronaens tid

Vi hadde bestilt interrail i april 2020. Det gikk i vasken. Helsepersonell fikk forbud mot å forlate landet. Det er et inngripende tiltak, men det føltes ikke feil, heller ikke i et demokratisk samfunn. Selvsagt måtte vi bli hjemme og bidra til å bekjempe pandemien så godt vi kunne, Vi fikk refundert det meste av utgifter, men valgte “tilgodelapp” på Silja Line – ferge fra Stockholm til Tallinn. Dette måtte da være overstått på et halvt års tid – vi kan sikkert reise til høsten. Den gang ei. Men Silja Line forlenget tilgodelappen, så nå har vi oppgradert bestillingen. Halvannet år uten noe å bruke penger på hjelper jo på feriebudsjettet. I motsetning til mange andre bransjer, har verken kirken eller helsevesenet permittert folk.

Vi dro hjemmefra i går. Tog til Oslo, overnatting var bestilt på Scandic Karl Johan, men da vi kom dit, fikk vi beskjed om at de var blitt karantnehotell, og vi var flyttet til Scandic St. Olavs plass. Det kunne vi jo godt ha fått beskjed om før. De påstod at de hadde forsøkt å varsle oss. Da burde de ha ringt fra en telefon som identifiserte seg som Scandic Hotel eller sendt en melding eller epost. Jeg tar ikke telefonen fra ukjente nummere, det er som regel svindel, spam eller noe annet plagsomt.

Men det var helt fint på St Olavs plass, da. Vi hadde et stille og rolig rom i 6. etasje, og hadde invitert de Osloboende døtre med barn og samboere på middag om kvelden. Takk til Eirin som fant en glimrende indisk restaurant. Masala Politics kan anbefales. Det var ganske fullt også.

Hotellfrokosten var god, taxi til bussterminalen, og buss til Karlstad. Norge er skikkelig dårlig på internasjonale togforbindelser. Hvorfor i aller huleste kunne vi ikke satt oss på Stockholmstoget? Men bussen til Karlstad var for all del rask og komfortabel, og siden vi selv valgte å bruke to dager på å komme oss ut av landet, så tapte vi neppe noen penger.

I Karlstad strevde vi med å få bestilt plassbillett – som er obligatorisk på snabbtåget til Stockholm. Vi trodde jo det kunne kjøpes på stasjonen, men den var ubetjent, og automaten solgte ikke plassbillettter. Interrailappen ville heller ikke gi oss plassbilletter til et tog som gikk om mindre enn 3 timer. Vi var redd for å bli kastet av toget av en sint svenske, men togvertinnen var blid og hyggelig, og krevde oss ikke for ekstra penger heller.

Bistrovognen var veldig bra. Mannfolket kom tilbake med reker og hvitvin, og vi satt komfortabelt med god plass på første klasse. Tog er en fantastisk måte å reise på. Nå har vi flatet ut på nok et Scandic-hotell, hvor mannfolket gikk for oppgradering, så nå har vi danseplass og vin i skapet. Har spist svenske köttbullar på NOMAD. Det var godt. Vi har med andre ord ikke gjort så mye annet enn å reise og spise i dag. Været var grått og regnfullt det meste av turen, men nå på kvelden har det sluttet å regne og temperaturen er tilnærmet sydlandsk.

Båten til Tallinn går ikke før halv seks i morgen, så vi får kanskje sett bittelitt av Stockholm. Her er ingen merkbare koronarestriksjoner utover antibac og plakater om å holde avstand. Ingen kontroll på grensen.

Nok en varm dag i København

For mitt vedkommende startet dagen med litt shopping, mannfolket besøkte kirker. Jeg var ganske fortvilt på vegen fra båten til hotellet. Selv om Danmark er flatt, var det stekende sol og jeg hadde en tung sekk på ryggen. Gjennomsvett og vondt i nakken var jo bare forbokstaven. Men nå er problemet løst for turen tilbake:

Deretter hadde vi avtalt å møtes på Torvehallerne til lunsj, men det viste seg å være en dårlig ide. Der var det en trengsel uten like. Selv om vi er fullvaksinerte, syntes vi ikke det var så trivelig. Ikke rart at smittetallene stiger i Danmark. Vi dro derfor til Gråbrødretorv i stedet, og inntok våre smørrebrød på vår gamle favoritt Peder Oxe.

Deretter var det tid for nok en tur i Tivoli. Der er det vakkert. Det er også det eneste stedet vi har måttet vise koronasertifikat for å slippe inn, bortsett fra på båten.

Så var det tid for en siesta før kveldens høydepukt – middag på Den Lille Fede. Dette har vært en lat storspiserferie. Det er mye god mat i Danmark.

Den Lille Fede er en restaurant med ungdommelig betjening og høyt tempo. Dvs. betjeningen har høyt tempo. Gjestene koser seg og spiser så fort eller sakte de vil. Menyen er fast, fem eller sju retter, med eller uten vin til. Vi har gått herfra to ganger før, mette og fornøyde.

Vi startet med ertesuppe, med reker. Den var utrolig frisk og god. Deretter var det ceviche av kamskjell, med kaviar hvis du betalte ekstra…Så spiste mannfolket hvit asparges med blåskjellsaus, og deretter grillet spansk skinke med maisflak og maisstuing. Jeg fikk smake, det var nok kveldens desiderte smaksbombe. Hovedrett til begge. Nyretapp (høres ekkelt ut, men det er visstnok den beste delen av biffen som slakteren gjerne beholder selv) med brenneneslepure og nydelig saus.Så kom en slags innbakt ostebolle (som jeg har angrepet før jeg tok bilde) angivelig med kirsebærsaus. Jeg fant to halve kirsebær men ingen saus, og bollen var deigete og ikke spesielt god. Til slutt var det rullekake med basilikumis, jordbær og vaniljesaus. Rullekaken var tørr, jeg har aldri skjønt hva basilikum har i dessert å gjøre, det var IKKE godt. Jordbær og vaniljesaus er jo alltid godt nå i jordbærsesongen. Til denne servertes en svært parfymert og søt musserende vin, den lot vi også stå. Så totalt sett ikke helt fornøyde denne gangen, men vi hadde en trivelig stund og det meste var godt.

Nå pakker vi, og rekker neppe stort mer enn en rusletur før det er på tide å sykle ut til Nordhavnen. Været er like fint, og lugaren like luksuriøs, så vi satser på en behagelig hjemtur.

Endelig på tur igjen

Bortsett fra en snau ukestur til Tromsø og tilbake i august i fjor, har jeg ikke hatt noe ferie siden interrailturen i 2019. Begynner å røyne på for en gammal kjerring. Dette blir jo heller ikke lange turen, men det kjennes jo rent eksotisk å kunne dra en tur utenlands igjen.

Til vårt kjære naboland, Danmark. Heldigvis hadde jeg pakket dagen før. Avreisedagen våknet jeg i sekstida, som jeg ofte gjør heretter, tenkte det er rent for tidlig, jeg sover en time til. Og våknet ikke før mannfolket rev opp døren og sa: nå går toget om 25 minutter. Ingen tannpuss, ingen dusj, rakk bare å kaste på meg klærne før vi syklet opp til stasjonen. Turen til Oslo gikk knirkefritt. På Salt på kaia møtte vi datter og barnebarn og hadde en koselig stund med god mat.

Vi hadde denne gangen unt oss en luksuriøs Commodore-lugar, og kunne gå rett til denne, de gjøres i stand før de andre. Så da fikk jeg jo endelig dusja. Lugaren var kjempestor med gode senger, fint bad og egen minibar. Det følger også med en egen lounge hvor man kan forsyne seg med drikke og snacks etter ønske. Noen lot til å ha bestemt seg for å drikke så mye øl at det gjorde opp for den ekstra utgiften, men vi nøyde oss med litt mindre.

Det var mindre folksomt enn vanlig på båten. Buffeten var stengt, men i stedet fikk vi 3 retter på en av de andre restaurantene, så det var jo absolutt valuta for pengene. Selv om jeg ikke var så fornøyd med maten. Forretten var aldeles nydelig, asparges og reker. Burgeren var derimot for lite stekt, og chipsen altfor salt. Klarte ikke noe av det, men da klarte jeg til gjengjeld dessert, som var aldeles nydelig, Mannfolket spiste unghane og var godt fornøyd. Den skal jeg bestille på vegen oppover….

Frokosten på Commodore Class var som vanlig helt nydelig.

På sykkelturen inn til byen angret jeg bittert på at jeg ikke hadde skaffet meg noen sykkelvesker. Skal prøve å finne noen her. Det må da la seg gjøre. En ganske lang sykkeltur med blytung sekk på ryggen var ingen fornøyelse, selv i dette flate landet.

Hotellet er fint – St Annæ. Selv om vi først fikk et rom hvor det verken var gjort rent eller skiftet sengetøy, og champagnekorkene lå igjen etter forrige beboer. Dette ble imidlertid raskt ordnet opp i og beklaget, så nå ligger jeg og later meg på et nytt rom i femte etasje. God seng, stille og godt.

Vi hadde jo noen timer å slå ihjel før vi kunne sjekke inn, båten legger jo til allerede i nitiden. Så vi deponerte bagasjen og syklet inn til Tivoli. Uten ryggsekk, var det noe ganske annet. For å komme inn der, må man vise koronapass – det har vi på mobilen, men mannfolket hadde ikke noe strøm. Nå har han oppdaget hva powerbank er – de selger dem i billettkontoret, så han fikk ladet såpass at han fikk bevist at han er vaksinert. Den Gamle Have er som alltid vakker med flotte beplantninger. Etter en rusletur var vi klar for dansk frokost i Grøften. Mannfolket var til og med klar for en snaps. Han fikk først et glass med skår i kanten, og da han bad tjeneren om et nytt, kom denne med et nokså stort glass beregnet for vann. Han syntes nok vi så ut som barbariske fjeldaber. Mannfolket så et øyeblikk temmelig himmelfallen ut, før tjeneren brast i latter og fant et ordentlig glass. Skulle hatt et bilde av det øyebllikket 😀

Iskrem

Da barna var små, hadde jeg en iskremmaskin av den typen som har et element du må legge i fryseren en god stund før du kan lage noe is. Den ble likevel brukt en god de, tror de fleste av mine døtre spiste så mye kiwisorbet at de ikke har klart å spise det siden…

Men jeg ønsket meg jo en ordentlig ismaskin, syntes bare ikke det var verd å bruke flere tusen på – iskrem. Får være måte på. Inntil jeg fant en maskin nedsatt med 70% på Jernia på Gjøvik. Gjett om den ble med hjem. Senere har jeg eksperimentert med forskjellige grunnoppskrifter på iskrem, men aldri vært helt fornøyd.

Denne er den hittil beste:

Ultimate vanilla ice cream recipe | BBC Good Food

Bortsett fra at jeg bruker en litt annen framgangsmåte. Visper sammen alt, en times tid på 82 grader i sous-vide, kjøles ned og kjøres deretter i ismaskinen.

I tilfelle døde lenker:

Bursdagsgave!

Fra min snille fader. Har i mange år hatt en rimelig utgave av dampovn fra IKEA. Det var spennende, men ble aldri HELT fornøyd med dampfunksjonen, og brukte den mindre ettersom årene gikk. Det var ingen andre innstillinger enn damp/ikke damp, og dette kunne ikke kombineres med noen andre funksjoner eller innstillinger. Funka fint til fisk og grønnsaker, syntes ikke det gjorde noe særlig for gjærbaksten.

Men nå er dette vidunderet fra Siemens lirket på plass i kjøkkenet. Rene datamaskinen, med et utall funksjoner og innstillinger – med og uten damp, og pyrolyse. Den gamle (som fortsatt funker like fint) er gitt bort på Finn.no, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for å kaste fullstendig brukbare ting.

Bruksanvisningen er lang som et vondt år, så den får jeg ta godt vare på og studere nøye. Har ellers skura kjøkkenet i dag, så nå er jeg støl og føler meg flink.

Gleder meg til å ta denne i bruk, spørs om ikke matbloggingen tar helt av heretter.

Idefix

Var en trivelig og livlig hund – helt til for en uke siden. Mens vi tidligere måtte bruke omskrivinger av ordet “tur”, hvis vi ikke hadde tenkt å legge ut på turen på flekken, var han nå ikke til å rikke fra sofaen. Og da han var til klipping på lørdag og fikk av seg all pelsen, kunne vi se at han var blitt svært så tynn.Time hos veterinær ble bestilt, og resultatet var nedslående. Nyresvikt med dårlig prognose. Han fikk likevel være hjemme noen dager, så døtre og barnebarn fikk tatt farvel med ham, men i går var det siste tur til veterinæren. Han ble bare åtte og et halvt år, stakkar liten.

.

Ny erfaring

MR var ikke oppfunnet i min studietid, så jeg har knapt sett en MR-maskin, selv om jeg nå til dags rett som det er henviser folk til slike undersøkelser. Har jo sett på nyhetsinnslag og lignende at folk blir tredd inn i et lite rør, og må ligge der i en halvtime mens det tas bilder. Klaustrofobi er jo bare forbokstaven. Jeg er ikke glad i trange rom. Er vel ikke av de verste, har ingen problemer med å ta fly eller heis – så lenge heisen ikke er av den aller minste typen, eller det trøkker seg inn langt flere folk enn heisen er dimensjonert for – større sjans for at den går i stå, og at opplevelsen vil bli desto verre, dersom den sitter fast mellom to etasjer. Jeg HAR faktisk sittet fast i heisen en gang, i den eldre delen av sykehuset på Lillehammer. Det gikk ganske greit, kun et lite tilløp til panikk før jeg fikk kontakt med heisreparatøren. Heisen var jo romslig, og jeg var den eneste som var der.

Men MR har jeg forsøkt å unngå, ikke at jeg har hatt særlig indikasjon for det, bortsett fra vond skulder for noen år siden, som min radiograf-bror tilbød seg å grille i MR-maskinen sin, men jeg nektet. Verken MR eller kirurgi var fristende alternativer, og fysioterapeuten og egne treningsanstrengelser fikk has på den. Men nå måtte jeg til pers, for å finne ut om det muligens var tomt i toppetasjen. (det var en fleip. Utredes for et par heftige anfall av svimmelhet) Har grua meg fælt, men det gikk over all forventning. Dagens MR-maskiner er åpne i begge ender, det er jo ingen probem å kravle ut om det blir for heftig.

Tror ikke alle maskiner ser sånn ut ennå, finnes nok fortsatt noen gamle og trange hvor du blir tredd inn i et lukket rør. Jeg hadde sagt klart ifra om klaustrofobi, så jeg tenker de muligens tar hensyn til det. Ingen fordel for dagsprogrammet på radiologisk avdeling heller, om pasientene får panikk og ikke klarer å gjennomføre undersøkelsen, eller bruker tre ganger så lang tid fordi de stadig trykker på panikk-knappen.

Litt dop kan hjelpe

Jeg tok ingen sjanser, og tok min første Sobril noensinne før undersøkelsen. Følte meg noe susete, men først da jeg kom hjem, så er usikker på effekten. Det hjelper jo også å si til seg selv at det er overhodet ingen fare for verken å stryke med eller bli sittende fast inni der, og det er noen som passer på deg hele tiden.

Ikke mye høy i hatten før undersøkelsen. Iført sykehuspysj og ribbet for alt metall. Det er jo metall også i bh-hekter, mange knapper og ting og tang man har på seg…

Men det gikk jo forbausende bra. Ingen tilløp til panikk overhodet, Fikk etter eget ønske P2 med Abels tårn på øret, men fikk bare med meg bruddstykker om landingen på Mars, for det bråker noe aldeles inni svarte granskauen (der bråker det jo ikke…) – inni en sånn maskin. Klarer man å framstille en så avansert bildeteknologi, burde det være mulig å få til noe lyddemping også?

Vi får håpe innmaten i huggu blir sånn noenlunde godkjent, og nå kan jeg i alle fall informere pasientene bedre om hva de har i vente av en slik undersøkelse. Aldri så galt etc.

Omakase – Hamar

Hamar har visstnok gjort et kupp, Norges beste shushikokk har flyttet inn i Matkvartalet. Enormt skryt i HA…, og venner som har vært der var også begeistret så det holdt. Dette var årets bursdagsgave til mannfolket fra alle damene hans (unntatt katta, hun ville muligens beholdt maten selv), Han er særdeles begeistret for fisk og sjømat, så jeg tenkte det ville falle i smak, og det tror jeg det gjorde.

Selv er jeg bare sånn passe glad i sushi, synes det smaker lite av rå fisk, og konsistensen synes jeg stort sett er litt ekkel, men håpet på en åpenbaring på et sted som kom med så mye forhåndsskryt, Den forventningen ble bare delvis innfridd. Rå fisk er og blir rå fisk, og som vanlig på restaurant var det mye mer mat enn jeg klarte å spise, så jeg måtte gi tapt på slutten, når jeg holder på å sprekke av metthet, klarer jeg ikke mer rå fisk.

Men for all del. Det var fascinerende å se sushikokken i utfoldelse, der han stod og lagde mat foran alle gjestene, for en teknikk. Vinkelneren var kunnskapsrik, hyggelig og underholdende, så her var det mulig å lære mye om vin.

Men null poeng for smittevern. Gjestene satt altfor tett, og ingen av de som håndterte maten brukte munnbind.

Vi startet med østers. Det tåler jeg ikke, så det ble to på mannfolket.

Dette er sjøkreps, den var god
Kveite og laks, med rogn og noe grønt som jeg ikke fikk med meg hva var. Jeg likte det ikke
Blekksprut, kamskjell og indrefilet på grillspyd. Blekkspruten var seig, trodde poenget med å tilberede blekksprut var nettopp å unngå dette. Kamskjellet og indrefileten var det ingenting å si på.
Dårlig bilde. Vi fikk to retter som så omtrent sånn ut. Den første var blåfinnetunfisk med vaktelegg og avocado i bunnen. Det var kjempegodt. Men dette tror jeg er den andre, som jeg har glemt å notere meg, for her er det eple i bunnen. Takk til Stine Pernille som tok et bedre bilde. Dette er helt klart fritert sjøkreps. Eple, avocado og selleri i bunnen. Dette var også en veldig god rett.
Misosuppe med sjøkreps. Den var også god, men det grønne som flyter oppi der var sleipt.

Desserten var kjempegod, men jeg var for mett til å klare å spise den opp. Før det var det en hel masse nigri, som jeg klarte veldig få av, Bonus på de andre gjestene, som fikk en ekstra, jevnt fordelt.

Min konklusjon er, at skal du bruke så mye penger på et restaurantbesøk, bør du være veldig glad i sushi, veldig sulten og vente til du enten er vaksinert, eller pandemien er over.

Kjølerom

Kjølerommet her i huset har gjort årelang tjeneste og fungert bra. Men golvet har hatt sine svakheter. Reparert for noen år siden av min far og samboer, men nå hadde sponplatene åpenbart råtnet igjen, og det begynte å komme mus opp gjennom golvet. Ikke trivelig. Så vi rev ut alt. Stakkars mannfolket datt gjennom stubbloftet og ned i krypkjelleren, ble hengende fast i ett bein, og jeg var redd jeg måtte ringe brannvesenet for å få ham opp igjen, men det gikk bra- med forente anstrengelser og gardintrapp.

Grunnarbeidet hadde vi en utmerket fagmann til, så i løpet av en snau arbeidsdag, var det perfekt sponplategolv på plass, over nytt stubbloft og ny isolasjon. Tjærepapp, ingen plast, snekkeren mente det var en vesentlig årsak til elendigheta. Han er betrodd jobben med å restaurere bygdas snart 1000 år gamle kirke, så jeg antar han vet hva han driver med. .

Sparkling, maling, golvbelegg og hyllemontering ble min jobb. Du slette tid så støl jeg ble, men er ganske fornøyd med resultatet. Planlegger å stifte fast voksduk på hyllene, så de blir lettere å holde rene. Hyllis fra IKEA passet på millimeteren inn der vi hadde revet de gamle hyllene. Nå mangler jeg bare noen trådkurver som kan henge under hyllene – det har de også på IKEA, fint til grønnsaker og sånn. Blir jo mindre julemat enn vanlig i år, men kjølerom er kjekt å ha.