Hollandaise på en tirsdag og litt mimring over gammel yndlingskokebok

Grunnen til at jeg har gått helt av skaftet med matinnlegg her i bloggen (det gir seg nok snart…), er at jeg etter mange år på nytt har overtatt middagslagingen i heimen. Med et klart nyttårsforsett om sunnere og rimeligere mat, og mindre kasting av bedervede greier. Mannfolket overtok for mange år siden, fordi han var først hjemme, og når jeg endelig kom med maten var det mange grinete og sultne unger, for ikke å snakke om hvor grinete og sulten mor var. Nå er vi bare tre hjemme til vanlig, og Kjersti er som regel den seineste, så jeg kan lage mat i ro og mak.

I dag var det laksefilet, og siden den var på tilbud til 39 kroner, og jeg har ny og fancy Bamix, så tenkte jeg å lage hollandaisen selv. Det har jeg ikke gjort på år og dag (fy skam), kun pulver har det vært her i heimen…

Men jeg har lært to ting.

Det går ikke å gjøre det på denne måten:

I alle fall ikke med bare 2-3 egg. Da jeg helte smøret oppi der, ble det alt for varmt, egget koagulerte og det hele skilte seg grundig. Ny porsjon. Samme framgangsmåte, men jeg helte det klarete smøret oppi litt etter litt, MENS jeg vispet. Funka suverent. Tilsett sitronsaft, cayennepepper eller hva du måtte ønske – jeg hadde også oppi litt matfløte, for sausen ble VELDIG tykk (og veldig fet…)

Det andre trikset jeg lærte var den enkleste måten å skille egg. Vask hendene. Knekk egget og slipp det opp i den ene hånden. Eggehviten renner ut mellom fingrene! Mye lettere enn å kvelve den fram og tilbake i de spisse eggeskallene som gjerne punkterer plommen. Eureka!

Laksefileten ble bestrødd med rikelig av Brimis fiskekrydder og stekt på svak varme i panne med lokk. Kokte poteter og tzatziki (enkel type med kun litt hvitløk og sitron…) formedelst rester av creme fraiche i kjøleskapet. Så det ble nok ernæringsmessig litt mye fett i denne middagen, men vi får ta det igjen utover uka….

Så var det mimringen da.

Hollandaise er den femte av de klassiske sausene – introdusert av Auguste Escoffier. Som skrev en av mine eldste yndlingskokebøker: The complete Guide to the Art of Modern Cookery. Oversatt utgave, den franske hadde jeg nok ikke klart å fordøye.

Så sist jeg lagde Hollandaise var det med vannbad og visp – det funker unektelig lettere med Bamix.

Bamix, og gjenoppdaget glede over hverdagsmiddag…

På onsdager er jeg tidligere ferdig enn vanlig – pliktene på sykehjemmet er vanligvis unnagjort en gang mellom tolv og to – så det er en bra dag å bruke til shopping etter arbeidstid. Nå lukter det godt her…

Som nevnt på Facebook, fikk jeg mitt nye leketøy Bamix i går. Jeg gikk for den enkleste utgaven – Mono. Man kan jo alltid kjøpe fancy tilbehør seinere.

Siden jeg skulle på vakt, regna jeg med det ble lite høve til å prøve ut vidunderet, men det skulle vise seg å bli tidenes roligste vakt. Tror jeg så 4 pasienter fra 16 til 23, og ingen av dem kritisk dårlige. Så jeg rusla ned på KIWI en tur, kjøpte skummetmelk, friske bringebær og frosne blåbær, og prøvde meg på dette trikset til Gordon Ramsay:

Og det funka helt suverent. Det ble akkurat så kremet og lekkert som det ser ut her – og sykepleierne i mottaket (som heller ikke hadde altfor mye å gjøre), satte pris på tiltaket Smilefjes som blunker

I dag har jeg prøvd meg på hjemmelaget potetmos. Det er også svært enkelt og greit med dette vidunderredskapet. Funka bedre enn Philips stavmikser som jeg forsøkte forrige uke. Og hjemmelaget potetmos minner meg om Heartburn og Meryl Streep (har du ikke lest boken eller sett filmen, er det verd å lete dem opp…) Her spiser Meryl sin hjemmelagde potetmos (oppskrift i boka…) rett fra kjelen…. (perfect comfort food)

 

Tror jeg kommer til å bli fornøyd med denne nye dingsen, ja…

Her i huset har mannfolket laget hverdagsmiddagene i flere år – av den enkle grunn at han vanligvis er først hjemme. Fra nyttår har vi endra på dette. Han rydder kjøkkenet, så jeg ikke får apoplektisk anfall når jeg kommer hjem, men jeg kjøper og lager maten. Ingenting i veien for å lage noe raskt og lettvint de dagene det er travelt. Så langt har vi i alle fall fått brukt opp en del julerester. Mannfolket ser vel på både rydding og matlaging som sure, men nødvendige plikter. For mitt vedkommende er matlaging langt å foretrekke framfor rydding, så alt i alt tror jeg dette blir en forbedring.