Godsaker – hva gjør vi med dem?

Som mannfolket sa på sopptur i dag – det er jo bare å forsyne seg helt gratis i denne delikatessebutikken 🙂
Og det er det jo. Her er dagens kurv:
image

Det er lurt å ha med kniv og børste i skogen. Fjern mest mulig bøss og rusk på stedet. Ta ikke med markspist sopp, og forsøk å skjære eller knipe av soppen. Da unngår du for det første en del bøss, og du skader ikke røttene, eller mycelet til soppen. Det er jo kjekt å finne noe sopp neste år også. Dersom du plukker sopp du er usikker på, og vil ta med til soppkontrollen, en ekspert du kjenner eller hjem for nærmere studier – ta med papirposer eller bærkurv. Legg ikke ukjent sopp sammen med sopp du har tenkt å spise. Du risikerer at hele kurven vrakes når du kommer på soppkontrollen – dersom det påvises hvit eller grønn fluesopp, eller en av de aller mest giftige slørsoppene oppi der.
Nå skal det sies at jeg synda mot det selv i dag. Jeg la denne i kurven:
image
Til tross for at jeg var bare nesten sikker på at det er en riddermusserong. Men jeg visste med sikkerhet at det ikke var verken slørsopp eller fluesopp.
Etter studier i soppboka, er jeg helt sikker på at det ER en riddermusserong. Men skal jeg spise den? De lærde strides. For noen år siden var det noen franske jenter som ble dårlige av denne – med rhabdomyolyse – og den ene døde faktisk. Det viste seg visstnok i ettertid at de hadde spist KUN riddermusserong og fint lite annet over flere dager. Det skulle visst være en slankekur? Dette høres jo så sinnssvakt ut at jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Og juryen er fortsatt ute når det gjelder denne. Selv om den har vært angitt som god matsopp i soppbøker over flere tiår. En soppkjenner på forumet til sopp og nyttevekstforeningen mente at dersom denne soppen skulle anses for giftig på dette grunnlaget – burde ALL sopp frarådes. Man ville antagelig få samme virkning av de fleste sopper som anses for spiselige, mente han.
Sopp er tilbehør – det er ikke ment som eneste matemne. Og det er ingen tvil om at sopp er ganske tungt fordøyelig og må tilberedes grundig. Rå sopp er ikke å anbefale. Selv sjampinjong anbefales ikke rå i salater. Skrubben er tatt ut av listen over sikre sopper fordi noen mennesker blir syke av skrubb som ikke er varmebehandlet i minst 20 minutter. Noen morkler er gått fra “god matsopp” til “giftig” fordi det er påvist at man ikke fjerner alle giftstoffene, selv ved varmebehandling. Jeg har aldri spist morkler, men har spist massevis av rødskrubb i mitt liv og aldri blitt syk.

Kurven min i dag inneholder svart trompetsopp, rød piggsopp, traktkantarell og noen få vanlige kantareller.
Det aller enkleste å gjøre med soppen er å fryse den. Rens soppen – ikke vask!- skjær i små biter og varm forsiktig i stekepannen til den slipper kraften. Putt i pose og frys med kraft og det hele. Bruk ikke fett. Det kan du evt. gjøre når du skal tilberede den.
Tynne sopper som traktkantarell og trompetsopp kan med fordel tørkes. Det gjøres enkelt på et varmt badegolv, i varmluftsovn på 40 grader med døra på gløtt, eller i sopptørke hvis du er skikkelig proff…
Litt mer kjøttfulle sopper som vanlig kantarell og steinsopp kan tørkes ved å deles i biter, tres på en tråd og henges på et tørt og luftig sted. Sies det – jeg har ikke forsøkt. Tørka en steinsopp i varmluftsovnen – det gikk helt fint.

Hva kan man lage av soppen?

Tørket sopp – trompetsopp eller traktkantarell – kan ganske enkelt knuses og tilsettes saus for ekstra god smak.
Når man kommer sulten hjem fra sopptur, kan mange sopper ganske enkelt sprøstekes i smør. Strø på litt salt og pepper, og du har et nydelig soppsmørbrød. Evt kan man stue dem med litt rømme, eller man kan tilsette litt løk, hvitløk eller bacon. Husk at soppen trenger minst 10 minutters varmebehandling. Det går som regel greit. Varm forsiktig først – det kommer mye vann ut av soppen så bløtt som det har vært i sommer. Varm forsiktig. Når det meste er fordampet, tilsett smør og skru opp varmen bittelitt. Men pass på, svidd sopp er ikke godt.

Man kan lage aldeles nydelige supper.
Traktkantarellsuppen har jeg blogga mangfoldige ganger. Den er helt nydelig. Dersom den skal serveres til folk som ikke liker sopp – bruk stavmikseren og kjør den glatt. Jeg bruker denne oppskriften til både traktkantarell og svart trompetsopp.

Kulajda er også en aldeles nydelig suppe. Jeg bruker oppskriften til denne tsjekkiske bloggeren, med noen modifikasjoner. Jeg bruker stavmikseren på potetene, og enten porsjerte eller kokte egg. Jeg synes også det skal være små kantareller i denne suppen.

En annen favoritt er pasta med piggsopp og kantarell:

Kok pasta.
Små baconbiter brunes.
Stek piggsopp og/eller kantarell fint gyldne.
Tilsett et par spiseskjeer cottage cheese og et par spiseskjeer rømme eller creme fraiche.
Salt, pepper og parmesan. Nammenamm!

Også P-kyllingen, da – som jeg fant opp helt selv her om dagen. Sånn så min tallerken ut:

image

Kyllingfilet brunes lett i pannen.
Piggsopp i små terninger stekes gyldenbrune.
I en ildfast form la jeg et lag med couscous.
Kyllingfileter oppå der.
Så et lag med piggsopp
En skive parmaskinke på hver filet.
Rikelig med parmesanflak.
Litt matfløte over couscousen.
20 min i ovnen på 180 grader – det var VELDIG godt.
Serveres med litt salat, tomat, agurk eller det man har.

Også har jeg glemt denne. Prøver nedlagt sopp i olje for første gang i år. Kommer tilbake med smaksprøver…

KULAJDA SOUP

Ingredients:

  • 8 cups vegetable stock
  • 1 pound of potatoes, diced
  • 4 – 5 cups of mushrooms (cleaned and sliced)
  • 1 cup of  heavy cream
  • 1 cup of  milk
  • 3/4 cup of all-purpose flour
  • 3 eggs, hard boiled, sliced
  • 1 cup of fresh dill, finely chopped
  • 3-4 Tbs of white vinegar
  • 1 Tbs of caraway seed
    salt

Makes about 6 – 8 portions

Method:

  1. Bring vegetable stock to boil and add potatoes
  2. after 10 minutes add sliced mushrooms, caraway seeds and salt
  3. Whisk flour into milk and cream and thru strainer slowly, while stirring it, pour into the boiling soup (you will see it thicken). On low heat boil for 5 more minutes, potatoes should be now tender.
  4. Add more salt, chopped dill and take off the heat.
  5. Finish the taste with vinegar
  6. Before serving, put small cube of butter on top and slices of hard boiled egg, serve with dark bread or sesame crisps.
  7. Serve with fresh Czech rustic bread

Svart trompetsopp

image

Trøsten for en miserabel sommer er en formidabel soppsesong. Jeg fant enda to steder med svart trompetsopp!!!
Nå ligger det en haug i stekeovnen og tørker på 40 grader 🙂
Og nede på badegolvet ligger en kjempehaug av disse her:

spredd utover på håndkle og papir, med golvvarmen på…

Og i kurven er det forstatt kantareller, piggsopp en steinsopp og faktisk for en gangs skyld noen matrisker uten mark.
Jeg vet at svenskene kaller steinsoppen for Karl Johan, men har ikke visst grunnen til dette før jeg leste det et sted på nettet her om dagen. Den er naturligvis oppkalt etter Karl JOhan – eller Bernadotte, den franske generalen. Siden han kom fra Frankrike, var han vant til å plukke sopp. Steinsoppen er ettertraktet i hele Europa, og Karl Johan ble henrykt da han fant disse i slottsparken. De ble servert ved kongens bord – og det kongen serverte, var naturligvis gjevt.
Blant vanlige folk i Skandinavia, var nok sopp mest ansett for kufor, og er det vel stort sett fortsatt. Folk vet ikke hva de går glipp av 🙂

GPS er ikke alltid redningen–eller vellykket sopptur i dag og :-)

Gikk en sopptur alene i dag. Hadde en svært dårlig natt, og våkna med tidenes hodepine. Etter noen timers søvn på morgenkvisten, tenkte jeg at frisk luft og fysisk aktivitet må være tingen. Kjørte til et område i nærheten hvor jeg vet det er mye sopp, med kurv, kniv, mobiltelefon og pågangsmot.

Fant først bakveien til et soppsted vi har fra før – slipper å gå gjennom garden til noen. Bra. Men da jeg kom til et av fjorårets kantarellsteder, ble jeg en smule forbanna. En god del sopp var for gammel – min feil, skulle vært der for en uke siden. Men en god del sopp var også sparket løs og slengt utover. Hør, vennen min: hvis du er ute og trener og ikke liker/er interessert i/skjønner deg på sopp – la den stå? Jeg kan skjønne at du kan komme til å tråkke på en som står midt i stien – men sparke til en hel klynge som står godt til siden for stien og ikke gjør noen fortred? Skal tilgi deg om du er ei ku – men det er ikke dyr i dette området, og kua ville hatt vett til å spise kantarellene. Så en annen gang – ikke gjør det. Jeg kommer ikke og sparker middagen din veggimellom, gjør jeg vel? Og du ville ikke likt det noe særlig om jeg gjorde det.

Men det var da en god del igjen, på litt mer ubesparkelige steder, så jeg planlegger Kulajda til middag i dag. nammenammm.

Deretter gikk jeg inn i et for meg ukjent område. Tassa et godt stykke – og fant ganske mange Steinsopp. Dette er visstnok i europeisk sammenheng den aller mest ettertraktede soppen. Jeg har ikke helt blitt kjent med denne, for den er som regel markspist – noe som fører til at jeg får lite av den i kurven, og den havner som regel i poser med “skogsopp” og brukes til saus på vinterens steker. Men nå har jeg mange. Forslag til hva man kan bruke steinsoppen til sånn helt for seg selv? Jeg lagde risotto med steinsopp her om dagen – det var godt…

Det var også rikelig med piggsopp. Særlig de gulrøde. Dette er en av mine absolutte favoritter. Den er veldig god og det er som regel ganske mye av den her omkring – så sant det ikke er et helt elendig soppår.

Men etter at jeg hadde gått ganske langt, kom jeg over et nytt område med kantareller (det var da jeg ringte mannfolket og forevarslet Kulajda…). Jeg plukket og plukket – og ikke før hadde jeg avsluttet telefonsamtalen, så så jeg at det faktisk også stod en klynge med godt utviklede traktkantareller i kanten av stien. De måtte i kurven selvsagt – og DER! litt oppi bakken under lyngen fant jeg nok et sted med Svart trompetsopp! Hurra!

Men om jeg finner igjen dette stedet en annen gang, er en annen sak. Da jeg skulle hjem, forsøkte jeg først en egenoppfunnet snarvei – og havna til knes i gjørme. Deretter tok jeg fram mobilen og Google Maps.

Det burde jeg ikke gjort. Satelitten klarte nok ikke å peile meg helt riktig, og sendte meg i feil retning. Og dumme meg stolte mer på teknikken enn på egen intuisjon og stedsans. Det ble noen kilometer i feil retning…. men trim er sunt sies det. Får få med mannfolket og gå tilbake til stedet ganske snart. Jeg merker at selv om jeg er rimelig flink til å lese kart, så har jeg en typisk kvinnelig stedsans – jeg kjenner igjen smådetaljer, sopp, planter og bær som jeg vet jeg har gått forbi før. I tillegg til at jeg faktisk kjente på meg at retningen var feil – selv om GPS’en sa noe annet Smilefjes

 

Her er stedet – men jeg sier ikke hvor det befinner seg Smilefjes som blunker

traktkantarellstedet

Soppedama gir seg ikke – og datt heldigvis ikke i hullet

Etter en usedvanlig slitsom uke på jobben, var det snilt av mannfolket å be meg ut på middag 🙂 Deretter gikk jeg meg en tur i nærområdet med soppkurven. Selv på sopptur er det lett å gå i vante spor – og se innom de stedene jeg VET jeg har funnet sopp før. Det gjorde jeg ikke i dag, jeg gikk litt rundt på måfå i helt andre deler av skauen enn der jeg vanligvis går. Og det betalte seg! Det er sjelden å finne særlig med kantareller i Moskogen – men nå fant jeg to svært bra forekomster. Den ene lå litt utsatt til og var dessverre temmelig medtatt av de frostnettene vi har hatt – men noen var da fine. De andre fant jeg inne i skogen hvor frosten nok ikke har slått til ennå – så de var kjempefine. Og DIGRE!

I tillegg en masse piggsopp og naturligvis traktkantareller. Og gjett om jeg skal besøke samme plass litt tidligere på høsten til neste år 😉

Jeg fant noe annet enn sopp også, og ble temmelig forskrekket:

I nordre del av Moskogen er det noen gamle hustufter – husene er for lengst revet, men det står igjen noen grunnmurer her og der – også dette brønnhullet! Det er nok nærmere 3 m dypt, så den som detter nedi der kommer IKKE opp igjen for egen maskin. Soppidioter går naturligvis langsomt med blikket stivt festet på bakken og detter derfor ikke i slike hull, men tenk om jeg hadde vært en orienteringsløper, en unge som leker cowboy og indianer (gjør unger det i skauen lenger?) eller et dyr i fullt firsprang?
Hvem sier man fra til om sånne farlige ting, mon tro? Antar det er kommunen – som jeg tror eier denne delen av skogen. Men hvem?

PS
Tror også jeg fant en forekomst av Blå ridderhatt i dag. Denne soppen har jeg ikke plukka siden jeg gikk sopptur med min mor – og hun døde i 1995. Derfor var jeg så usikker at jeg ikke ville legge den i kurven. Må huske på å ta med noe å legge usikre ting i for nærmere studier. Denne er nemlig veldig god, og jeg bør få den inn på listen over sopper jeg er sikker på igjen.

Dagens fangst

Selv om Aftenposten og flere andre aviser slår stort opp at folk legges inn på sykehuset med soppforgiftning, er det vel fortsatt slik at sopp er en altfor lite utnyttet ressurs som det kan lages mye godt av.
Nydelig vær i dag så jeg ruslet en liten tur i nærområdet før middag, og fant disse godsakene:

En perfekt, søt liten steinsopp. Dette er en av de fem “sikre soppene”. Den har lyse rør under hatten, lyst nettingmønster på stilken. Hatten er brun, men fargen kan variere fra nesten beige til nesten svart. Når du skjærer den over (og det bør du, for det er ofte mark i disse), blir kjøttet under hattehuden blålilla. Kan forveksles med gallerørsopp, men den har motsatt nettingmønster. Jeg tror heller ikke den får samme type fargeforandring. Den er ikke livsfarlig, først og fremst vond tror jeg. Steinsoppen regnes for en av de aller beste matsoppene.

En god del rødgul piggsopp. Dette er også sikker sopp å plukke. Fargen kan variere, men så lenge den ikke er brun, er den god. Nesten aldri markspist, men se opp for sniler – de liker den også.

Og en hel del traktkantarell – det later til å bli masser av disse i år.

Ikke altfor godt bilde. Dette er en av de beste soppene jeg vet – og nå har jeg endelig fått dreisen på å tørke dem. Men jeg har brillene på når jeg plukker – det er masse spiss giftslørsopp i Moskogen også – og de vokser på samme steder.

Edit: Hvis det er riktig som Dagbladet skriver, bør denne mannen snarest kjøpe seg ny stekepanne. Han må ha vasket den dårlig dersom det gror sopp der…

Tid for traktkantarell

Nå har vi såvidt hatt litt nattefrost. Da blir det vel snart slutt på de vanlige kantarellene, men traktantareller har jeg foreløpig bare funnet noen små av. Men en av pasientene fortalte i dag at hun hadde funnet masse, så det er vel på tide å ta en tur for å se ordentlig etter disse. Og se ordentlig etter er ordet. De kan være vanskelig å få øye på der de vokser nede i mose og lyng. Men finner man først en, så har den gjerne mange slektninger i nærheten. Den kan ha inntrengere i nærheten også. Jeg oppdager at jeg har gjort folk urett ved å lure på hvordan det er mulig å forveksle kantarell med spiss giftslørsopp – og det er antagelig heller ikke mulig. Fant igjen en artikkel om dette uhellet, og det var naturligvis TRAKTkantarell familien trodde de hadde plukket. Da blir det straks litt mer forståelig, som dette bildet som jeg har lånt hos NTB viser:

soppHer vokser de sammen, både traktkantareller og spiss giftslørsopp. Fort gjort å raske med seg begge, særlig hvis man plukker traktkantareller med saks i store mengder, som det ofte er mulig å gjøre. Moralen er: se på hver enkelt sopp. Hver eneste en.

Jeg gleder meg til å koke traktkantarellsuppe i år også, og skal gjøre et nytt forsøk på å tørke soppen. Så noen som hadde tørka den på badegolvet med aviser under og laken oppå avisene, soppen oppå der igjen. Så lurt ut.

Dagens sopp…

Det ble jo en tur i skogen i dag og, en liten lokal rusletur etter middag. Sannelig var det både piggsopp og kantareller å finne her også, om enn ikke i så store mengder. Har lagt dem til side, de skal få bli middag i morgen.

Men i tillegg fant jeg:

DSCF1945

Traktkantareller. De fleste var ørsmå, men jeg plukka jo noen likevel. Dette lover godt, for dette er en plass hvor jeg tidligere har plukket store mengder av disse godsakene. Traktkantarellsuppen fra i fjor var jo bare smaskens….

Dessuten fant jeg:

DSCF1942

Det jeg trodde var Stor Parasollsopp, men det viste seg å være Rødmende parasollsopp. Med andre ord ikke fullt så god, så jeg brukte bare de minste.

og sjampinjong:

DSCF1944

Litt usikker på hvilken, jeg har litt problemer med å skille disse sjampinjongene fra hverandre. Men den har ikke slire – og selv de minste har farge på skivene. Med andre ord: det er ikke hvit fluesopp – og det er det viktigste. Heller ikke ble den sitrongul da jeg skar den over, så giftsjampinjong er det heller ikke.

Og noen rimsopper:

DSCF1943

Det er en av de soppene det er aller mest av i skogen rundt her. Det er en god matsopp, i alle fall når den er ung. Men det ble advart mot at denne tok opp spesielt mye radioaktivitet etter Tsjernobyl-ulykken, så store mengder av den har jeg latt være å plukke. Den er lett kjennelig ved at den har ring, men mangler slire, og rimet på hatten er karakteristisk. Synes ikke så godt på bildet mitt, da.

 

Jeg møtte også et par mindre trivelige typer som jeg nøyde meg med å fotografere:

P070909_17.56 P070909_17.52-1

Og de som fulgte med i går, vet naturligvis hva dette er for noen rakkere?
Men nok en gang: Spis ikke noe du synes ligner på noen av disse bildene – med mindre du VET hva det er, eller har fått soppen kontrollert.