Koselig hagebesøk på formiddagen av RandiF og mann som er på campingferie på østlandet på jakt etter sommeren. Den har vel vært litt ustadig her og, men i dag ser det jo lovende ut. Her er det lettere nedgrodd etter snart 14 dager uten grasklipper, men i dag kom den hjem igjen. Nå gjelder det bare å få motivert et av englebarna til å ta i det minste halve jobben.
Forsøker også å brakke et bed for å starte på scratch igjen – men det er ikke så lett når det regner annenhver time (hadde tenkt å ty til ROundup).
Men nå kan jeg kanskje prøve meg..
Ellers ingen store planer for helga, har faktisk tenkt å prøve å slappe litt av, det har vært en stri uke. Er alene på jobb, og det er ferie på Brøttum også, mao, jeg jobber til dels for 5 for tida.
Kategoriarkiv: hage
En runde i hagen mot kveld
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Wt3BxS3-G_c]
enda mer overgrodd enn vanlig, formedelst at grasklipperen er syk om dagen…l
Dagens rose
Her er jeg usikker på hvilken det er. Den står i bedet med Austin og stilkroser – men merkelappen er godt begravd. Forslag?
Bladene er matte, svak, fruktig duft. Fargen er godt gjengitt på bildet.
Fra ugrasparadiset
Som nevnt flere ganger – hagen min er for stor til at jeg rekker over alt. Særlig når været er sånn som nå, varmt som bare det med heftige regnskurer innimellom. Dette er en stakkars rose (eller faktisk to stakkars roser) – rosa alba suaveolens, som blomstrer iherdig . Selv om de var fullstendig druknet i brennenesle, einstape, vindel og annen elendighet. Jeg følte meg omtrent som en jungeloppdager som hakket meg fram i ugjennomtrengelig vegetasjon en stund der ute.
Ble veldig svett og varm, dessuten begynte det å regne. Får ta mer seinere…
Hageøkt…
Dette er Clematis «I am Red Robin» – syns den er riktig søt?
Ellers er det den tiden på året hvor det meste vokser meg over hodet. Har vært ute i hagen med spade i dag og korrigert noen feiltakelser. Plant aldri stormarikåpe under rosene, selv om dette anbefales i hageblader og bøker. Det passer IKKE. Med mindre det er snakk om roser som blir minst halvannen meter høye – ellers drukner de. Plant geranium i stedet. Stikle og kuletistel er heller ikke helt tingen, selv om disse faktisk er lettere å holde i sjakk, bare å rive opp når det begynner å bli for mye…
Har planta den søte geranium oxonianum som jeg kjøpte på Plantasjen i stedet for oppgravde marikåper.
ROsene eksploderer – nå er det skikkelig rosesommer, mmmm
Forsøkte å laste opp et bilde av min yndling Ellen Wilmott – som jeg viste utallige bilder av i fjor. Jeg kjøpte to stk. Planta en ute i bedet og en i en stor krukke som har overvintret i boden. Det ser ut til at den som står ute har klart seg best, og blomstrer nå. Gørrlekker…
Ellers har jeg også flytta Mollie the Witch, hun stod bak en diger stivklematis og hadde ikke livsrom, sol eller plass i det hele tatt. Stusslig stell. Nå har hun fått plass i et av rosebedene, tenker det blir bedre. Ellers er grasklipperen gåen (noe som synes godt på videoen jeg la ut for litt siden. Grasklipping er noe herk, og grasklippere er djevelens verk. Men med så stor tomt er det neppe noe særlig annet som er aktuelt enn at noen områder er og blir plen.
Her er den, klenodiet!
Dagens rose
Dette er Leda, lekker damascenerrose. Har klart vinteren fint og står nå i fullt flor. Knuppene ser ut som jordbær – nam!
Videotest, hagevandring i halve hagen eller noe
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=-70-8KNNPs8]
Dette er filma med min nye, fancy mobil – som visstnok skal filme HD-tv . Det kan imidlertid ikke lastes opp på YouTube, da må man stille oppløsningen litt lavere. Her har jeg bare rusla en runde i hagen og latt «blikket» vandre. Mye langt, uflidd gras og hauger med ugras her, gitt….
Bedre fargesans
Jaja, dette ble skakt, men skitt samme. Dette er blomsterkassen utenfor kontordøra. Det er muligens bare jeg som husker de knæsjerosa pellizene som ble planta oppi der i fjor, de var aldeles gyselige mot den røde døra. Dette var jo adskillig bedre 🙂 De har nok ikke sendt den fargeblinde kommunegartneren til å plante her i år, hehehe.
Selv om jeg ikke har sittet så mye ved skrivebordet i dag, så har jeg lyst til å presentere en rose:
Dette er pimpinillerosen Queen Mary. Skikkelig lekker og uvanlig. Må flytte den før den blir for diger, tror jeg – den har fått en skikkelig dårlig plass.Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Dagens rose
Dette er Rosarie de L’Haÿ, en forholdsvis nyervervet rose i min hage, men allerede på god vei til å bli en favoritt. Det er en frisk og kraftig rugosa med elegante knopper, nydelig farge og fantastisk duft. Oppkalt etter det berømte rosariet i Frankrike. Bildet er litt dårlig fordi det er tatt av en svett og varm syklist. Håper den springer ut i løpet av dagen.
Dagens rose
Dette er William Shakespeare, den første Austinrosen som blomstrer i hagen min i år. Denne blomsten lå på bakken i dag, etter nattens regnskyll – så jeg tok den med til skrivebordet. Dette er en fenomenal rose, i likhet med de fleste av Austin sine. Nydelig, dyp rødfarge og fastastisk duft. Litt svake stilker (som gjør at tunge blomster havner på bakken etter regn), men dette er jo ofte startvansker hos Austin, denne ble plantet i fjor, og selv om den måtte klippes mye ned, har den klart vinteren helt greit.
What’s in a name? that which we call a rose
By any other name would smell as sweet;
So Romeo would, were he not Romeo call’d,
Retain that dear perfection which he owes
Without that title:–Romeo, doff thy name;
And for that name, which is no part of thee,
Take all myself.
Shakespeare om roser og navn – og med flere lag av betydning 🙂
Jeg lar rosen med det flotte navnet være et minne om min pasient som døde i helga – så altfor tidlig. Vanligvis blogger jeg ikke om pasientene mine, men et dødsfall er en offentlig sak, og det er vel kjent i nærmiljøet allerede. Å følge pasientene den siste biten av veien er jeg selvsagt ikke uvant med etter snart 30 år som lege. Når det gjelder eldre mennesker er dette en meningsfull, om enn vemodig oppgave. Når det gjelder mennesker som burde ha livet foran seg er det bare trist og meningsløst. Var slikt hverdagskost, ville jeg ikke orke denne jobben, tror jeg. I vårt land er det heldigvis ikke det.
Fred med hennes minne, og om noen av hennes nærmeste leser dette – min dypeste medfølelse til dere.