Dicentra cucullaria er en søting, ja.
Kategoriarkiv: hage
Bikkjekaldt!
Har kledd meg godt og gått en liten trøsterunde i hagen. Fordelen er jo at vårblomstene står en stund. Men de ser ut som de fryser de og. Den hvite hepaticaen er Elines blåveis. Engletrompeten står i drivhuset – den tåler nok ikke maivinter på Hedmarken. Men jeg håper det er håp om bedre tider.
Planter fra hageglede
Ble jeg hageglad? Tja. Ikke noe var dødt. Rosene – som selv til halv pris, kostet 100 kr stykket, var omtrent av den kvaliteten de selger på Plantasjen tidlig i mai, vokset, sammensnurpet og med lange mørkeskudd. Litt mer fancy sorter da. Røttene så ganske bra ut, nå ligger de i vanntønna.
Staudene var SMÅ. Mulig de man får kjøpt i potter om sommeren er like små. Men ingen var som sagt døde, selv om de helleborusene jeg har tatt bilde av ser litt bleksottige ut. Liljene var fine, Eremurusen var også veeeldig liten.
JAja. Jeg håper alt sammen kommer seg.
Oversiktsbilde vårbedet
Klenodiet er mitt…
og det på så lovlig vis som det er mulig. På kirkekontoret fikk jeg opplyst at det ikke var noen festere til det gravstedet. Ved hjelp av min kjære mann fikk vi tydet skriften på steinen, og han som vet alt om alle folk kunne fortelle at de to søstrene som var gravlagt her var ungkarskvinner. Og døde på førtitallet. Kirketjeneren kunne fortelle at det aldri var noen og besøkte det gravstedet, jeg kunne bare grave – og han skulle ta på seg skylda hvis noen spurte. Så nå vokser det to biter av hvit og rødlilla blåveis i hagen min 🙂
Led oss ikke inn i fristelse….
I dag har jeg plantet stemor og påskeliljer på min mors grav. Da jeg gikk over kirkegården etterpå, passerte jeg en grav med noen riktig frodige blåveistuer foran. Og ikke bare var de frodige, noen av dem hadde svært uvanlige farger.
Jeg hadde en spade i hånden.
Jeg kjente hagegalskapen krible både her og der….
Jeg kjente den onde lyst i mitt hjerte…
Gravsteinen var åpenbart gammel, navnet på den var fullstendig uleselig.
Men det fins vel ikke noe mer skjendig og lurvete enn å stjele fra kirkegården, så jeg behersket meg. Selv om det var hardt.
IQ-sperre II
Jeg har hittil ansett meg selv for å ha en teknisk innsikt som minst er middels. Som regel har jeg ikke problemer med å finne ut av sånt og få ting til å virke. Så jeg var jo nokså flau over det med sykkelpumpa. Forrige uke kjøpte jeg ny støvsuger. Var veldig fornøyd med servicen på Expert på CC Gjøvik, fikk både rabatt og poser på kjøpet 🙂 Og det etter at jeg hadde klart å overbevise den unge selgeren om at en god støvsuger i øvre prisklasse må jo ha et munnstykke som lar seg demontere dersom det setter seg fast en halv brødskive inni der. Selgeren så bare rart på meg og sa at det spørsmålet hadde han aldri fått før – men da han endelig lot seg overtale til å finne fram bruksanvisninga, fant vi ut at det gikk helt greit. Så jeg dro fornøyd hjem med støvsugeren. Da jeg kom hjem, oppdaget jeg imidlertid at den manglet småmunnstykkene til hyller, møbler og sprekker. Kasta meg på telefonen, og de tilbød både å bytte den i en annen støvsuger av et annet merke, og å bestille de manglende munnstykkene til meg. Valgte det siste, og i dag ringte de og sa at munnstykkene var kommet. Reiste glad og fornøyd til Gjøvik, og ble nokså betuttet da ekspeditøren dro fram et parkettmunnstykke (som jeg allerede hadde), og et bokhyllemunnstykke. Hvor er de to andre??? Selgeren dura ut på lageret for å snakke med sjefen. Jeg ble stående og fikle med munnstykket. Det viste seg å ha IQ-sperre. 3 i 1, hehe. Det kunne foldes ut og brettes rundt på diverse finurlige måter slik at det kan funke som alle tre typer. Men det tok litt tid å oppdage, gitt.
Vårlige bekymringer…
Har så smått begynt å klippe rosene på de luneste stedene i hagen. De fleste av dem har store, fine knopper, og nå melder meteorologene at det er slutt på vinteren. Vi får håpe de har rett. Jeg feller ingen dødsdom over noen rose på dette stadiet uansett – og de fleste ser ut til å ha overlevd en ganske hard vinter. Vi hadde tross alt ganske godt snødekke mesteparten av tida, men det har vært noen veldig kalde perioder. Noen roser er brune over der snødekket har vært, men regner med at de kommer seg fint når de har mange friske knopper lenger ned. Selv de fleste av mine tertefine stilkroser later til å ha overlevd. Noen få ser temmelig døde ut, men de får stå et par uker til. Min største rosebekymring så langt er min yndling Souvenir du Dr. Jamain – ved inngangen. Den viser ikke antydning til knopper ennå. Litt usikker på hvor tidlig den har vist knopper tidligere – den står nå tross alt i skyggen. Så jeg krysser fingrene, lever i håpet osv. Og skulle det verste skje, står den på lista til Hesleberg Gartneri.
Et annet sikkert vårtegn er sykkelen. Det er nå levelig å sykle på jobb, men dekkene mine har vært nokså halvflate. Den stedlige sykkelbutikk har i alle år vært så sympatiske at de har hatt et trykkluftuttak utenfor inngangen – bare å pumpe opp. Men nå har de revet den delen av butikken og bygger nytt. Så jeg så meg nødsaget til å kjøpe en sykkelpumpe. I min ungdom var dette en nokså enkel innretning, nå hadde de for søren minst 15 forskjellige utgaver. Siden jeg ikke er noen avansert syklist og har en nokså standard DBS damesykkel, kjøpte jeg den billigste. Med uttak for to forskjellige ventiler. Men fikk jeg noe luft i dekkene? Nix. Så i dag klaget jeg min nød til min gamle skolekamerat Tore, og lurte på om han hadde en sykkelpumpe som virker. Som en god kjøpmann var han jo bekymret for å ha solgt dårlige varer, og bad meg ta den med tilbake. Jeg viste han hvilken jeg hadde kjøpt – og han viste meg hvordan den virker. Den har en liten hendel som må vippes over for å feste den til ventilen. Jeg trodde den var for å feste pumpen til sykkelen…. hrrrmpf. IQ-sperre? hehehe. Jaja, nå har jeg i alle fall luft i dekkene.
Haget litt i dag og…
Har heldigvis sluppet unna ekkel snø som mange andre har blogga om i dag. Det skal ikke snø i mai – det er jo helt feil. Jeg har brukt masse penger på hage i dag. Først en bestilling til Hageglede – siden de hadde 50 % på alt, så kjøpte jeg selvsagt dobbelt så mye… Og så har jeg gjort en innsats for plenen. Den er full av mose etter fjorårets motbydelige regnsommer. Så jeg har vanna med MoseGTI som jeg håper hjelper. Deretter har jeg gjødsla hele plenen med fullgjødsel. KJøpte meg en gjødselspreder på Europris. Det tror jeg var en grei investering – og en sekk med fullgjødsel på Strand. Trilla over alle de delene av plenen som jeg synes bør se ut som plen. Noen steder gjør det jo ikke noe med mose. For eksempel bak huset – der har jeg tenkt at «skogsstien» jeg har anlagt skal få være mest mulig i fred. Så jeg lar lauvet ligge og mosen være i fred. Samme med «enga». Der er det ikke så mye mose heller, men naboene rister sikkert på hodet over at jeg ikke har rakt. Mer rakk jeg ikke før det var styremøte i koret og påfølgende øvelse. Nå skal vi snart til korfestivalen i Stettin – det gleder vi oss til!
2 May, 2010 09:35
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon
En nydelig dag! Er ute og koser meg glugg. Forsøker å ikke la det gå inn på meg at jeg neppe kommer til å rekke over alt i år heller. Raker det grøvste. Der hvor jeg har «eng» har jeg bestemt meg for å la det meste ligge, dette partiet skal jo være mest mulig naturlig, har jeg tenkt. Så får naboene heller tenke at jeg er lat. Skar av en diger grein på den ene sibirlønnen. Den var allerede halvknekt og lå utover, det så ikke pent ut. Men jeg burde gjort det før, den blør. Håper det går bra, jeg er glad i de sibirlønnene, særlig om høsten når de slår til med hagens sprekeste høstfarger. Lerken nede ved veien er også hogd og ryddet bort, da håper jeg rosene som står der blir desto finere. Når jeg bare blir så noenlunde ferdig med rakingen, så tenker jeg det er på tide å begynne å klippe roser så smått. Får ta de herdigste først. Det er særlig noen pimpiniller som begynner å bli skikkelig krattete og antagelig har godt av litt opprensking. Men de stikker jo forferdelig, da. Det meste ser ut til å ha overlevd, selv om det er en del frostskader på mange av rosene er det få som ser helt døde ut. Er liiiittt spent på doktoren min, han ser nokså brun ut. Men jeg krysser fingrene… Er den død, da gråter jeg. (og kjøper ny på flekken)
Ellers gleder jeg meg over de søte små som priser våren i bedene mine rundt om, et lite knippe av dem ser du over. Lerkesporene kommer trofast opp og frør seg i villen sky utover plenen og alle steder. Men det gjør ingenting – de er jo kjempesøte. Den jeg har tatt bilde av hadde jo en ekstra flott rødfarge, så den skal jeg grave opp og flytte over i et bed, eller kommer jo grasklipperen til å ta kål på den. Ha en fortsatt god og hagegal dag alle dere som har like flott vær som meg!