Kategoriarkiv: blabla

Sniffesniffe…

Publisert av
3

Dette skal IKKE bli en vane… Men som sagt, jeg bestilte noen prøver etter å ha fått gode råd inne hos Alt Godt. Da jeg fikk leveringsbekreftelse på mail, ble jeg en smule nervøs. Med frakt og det hele, ble den samlede regning rundt 42 dollar, så jeg fryktet for å måtte betale toll. Men jeg hadde ikke trengt å engste meg. Disse parfymene kommer fra forskjellige leverandører. I dag mottok jeg en sirlig liten pakke med to parfymeprøver. Den var dessuten merket «personal gift» og verdi «4 dollars». For egen del kan det sikkert være greit å ikke prøve alle på en gang heller. Jeg er mildt sagt lite bevandret i dette. De to som kom i dag var Demeter Dirt og B by Bucheron.
Så nå har jeg en på hvert håndledd. Begynte med «Dirt», den var jo såpass spesielt beskrevet at jeg måtte jo bare prøve den. Men akk, på meg lukter den bare terpentin. Fikk noen koselige assosiasjoner til min mor som satt på malerommet sitt, hun var ivrig rosemaler. Akkurat sånn lukta det. Men jeg forbinder ikke dette med glamorøs parfyme, og syntes heller ikke dette luktet jord på noen måte. Det er noen timer siden jeg tok den på, og jeg kan ikke begripe at den har forandret eller utviklet seg det aller minste.
«B» tok jeg på noe seinere, på andre siden. Til å begynne med syntes jeg den luktet søtt og intetsigende. Da den hadde vært på en times tid, kom mannfolket hjem – så han fikk snuse på begge. Han foretrakk «B» og kalte den «uutgrunnelig».
Vet ikke helt, jeg – nå synes jeg den begynner å lukte terpentin også, men noe sier meg at jeg bør prøve den på nytt – og alene.

Venter spent på de andre…

Hehe, hva lar jeg meg ikke lure til…

Publisert av
5

Hittil har jeg lest med forundring når Britt Åse, Gunda og et par bloggere til skriver lange, seriøse og til dels uforståelige innlegg om parfyme. Men da Gunda lanserte gratis rådgivningstjeneste i bloggen sin, slo jeg til 🙂 Jeg liker jo også å lukte godt, selv om jeg neppe noen gang kommer til å få et så pasjonert forhold til parfyme som noen av disse folka har. Men – hva har man eksperter til? Tusen takk for alle gode råd! Har prøvd ett av dem, som beskrevet. Det slo ikke helt til. Så hva gjør jeg nå? Vanligvis kjøper jeg parfyme på taxfree, men det er jo ofte en stressa foreteelse, og som kjennerne her i tråden sier – her er det jo mange forslag som ikke akkurat er helt vanlige i handelen.

Så nå har jeg – tro det eller ei – bestilt noen parfymeprøver fra The Perfumed Court. 1-2 ml av hver av følgende dufter:

  • Arpége, vintageutgaven. Måtte jo bare prøve.
  • Calamity J. Bare navnet, både på produsenten og parfymen gjør jo at den må prøves, hihi. Og selv om den ikke var foreslått bestilte jeg også
  • Lady Vengeance fra samme produsent.
  • B by Bucheron
  • Demeter Dirt (nok et festlig navn…)
  • Rose Noir

Så nå venter jeg i spenning 🙂 Håper å finne «min» duft blant noen av disse, og det er jo sympatisk at man kan bestille små kvanta. Jeg må som regel hive parfymene mine etter en stund, de får mystisk farge og rar lukt hvis de står for lenge. Det gjør de som regel hos meg, fordi jeg bruker det sjelden. Ellers er jeg fortsatt svært glad i Truth fra Calvin Klein.

Slå den, jeg skrev et parfymeinnlegg til! Lover å ikke la det bli en vane.

Lørdag med sang og sushi

Publisert av
1

Nå er det riktignok blitt søndag, men nettet har vært borte i flere timer her.  I dag har vi vært og hørt på den årlige konserten til Stange videregående skole – de pleier  å ha en konsert før jul både i Stange og Ringsaker kirke. Jeg har vært på konserten en del ganger før, men i fjor og i år har jeg jo en ekstra grunn, siden vår yngste datter Kjersti går på denne skolen. Det virker som en skole med et meget godt miljø – man kan jo tenke seg at med et såpass fokus på musikalske prestasjoner kunne det føre til press og konkurransementalitet. Nå kjenner jeg jo ikke miljøet fra innsiden, men på Kjersti virker det som om dette er et miljø som tar vare på initiativ og støtter opp om de som hiver seg utpå – og det er jo kjempebra. Det var en fin konsert også i år. Koret imponerer (alle som går på musikklinja må synge i kor, uansett hva de ellers driver med). Dirigenten mente at koret var muligens bedre i fjor, men jeg tillater meg å være litt uenig her.  Jeg synes spesielt gutta hadde mer å fare med i år. Det er vel svakheten som ligger i korta  for et såpass ungt ensemble, det skal litt til at de har noen virkelig malmfulle basser. Men det kan jo hende at det har vært mer slitsomt for korlederen å banke repertoaret inn i hue på dem, hva vet jeg.

Kjersti og noen venninner stilte på audition med Eva Ugaldes Miserere. Det er et flott verk, og de fikk det med. Her er framføringen i Ringsaker – litt urent på midten der, men stort sett syns jeg de var veldig flinke. Antagelig kommer det et bedre opptak fra Stange, dette er tatt med min mobiltelefon. Dette er ikke et enkelt verk. Eva Ugalde er en ung, baskisk komponist. Dessverre har de fleste av verkene hennes tekster på baskisk – det gjør dem jo litt mindre tilgjengelige for et allment publikum, men Miserere er jo god kirkelatin.

Etter konserten ble jeg shanghaiet til å kjøre nest yngste datter til Brumunddal. Ikke akkurat planen, men snille mødre stiller opp. På veien pekte avkommet på Brumunddal Sushi, som visstnok har fått masse skryt. Så på veien tilbake stoppa jeg for å sjekke om de hadde stengt – det hadde de ikke. Så mannfolket og jeg har kosa oss med sushi i kveld. Brumunddal ypper seg skikkelig etter bymarkeringen. De har til og med fått sushi og et ordentlig kjøpesenter. Men de har noen skikkelig harry juledekorasjoner, da. Smak har de ikke, brumunddølene, hohoho

Hvem skulle trodd det?

Publisert av
4

Men nå kommer det altså et parfymeinnlegg i bloggen min!!!

Sjekk ut Britt Åses innlegg om Arpège fra Lanvin. Denne parfymen brukte min mor så lenge jeg kan huske – men siden hun døde i 1995, brukte hun nok den utgaven som nå kalles «vintage». Den lages ikke lenger, i alle fall ikke i originalutgaven. Men den har fått en ny utgave, under samme navn og med samme koselige mor/datter-vignett. Siden jeg ikke har peiling på parfyme, har jeg ikke visst noe om dette, men tittet litt etter denne når jeg har passert taxfrebutikkene de siste åra. Grunnen til det er at jeg alltid syntes den luktet så godt når min mor brukte den, men selvsagt – i ungdommen ville jeg jo for alt i verden ikke lukte som mora mi, så jeg fant andre dufter 🙂

Men siden min mor nå har vært død siden 1995, har jeg begynt å tenke på denne igjen – jeg begynner jo selv å nå skjels år og alder, og tenkte at det kunne være koselig å finne den igjen. Og snille Britt Åse, som har mer peiling enn meg, har sendt meg en prøve. En nydelig liten pakke (som jeg burde tatt bilde av), grønn pose med trekksnor, et lite klistremerke med den søte logoen, og inni der en parfymeprøve 🙂

Jeg hadde litt på håndleddet så fort jeg fikk åpnet den – full av forventning. Og det VAR noe kjent ved den. Men ikke helt. Lukt og hukommelse er noe spesielt, tror jeg. Det er nokså mange som har opplevd det Proust beskriver om Madeleinekakene – en bestemt aroma vekker til live et svært livaktig minne som man ikke visste om fra før.  Det har nok noe med at nesen har forbindelser til temmelig primitive deler av hjernen som ikke går veien om tankevirksomheten.

Men jeg opplevde ikke noe slikt minne denne gangen. Mulig det skyldes at duften er annerledes, eller at den utvikler seg annerledes på meg enn den gjorde på min mor (dette er svært individuelt har jeg skjønt). Heller ikke merket jeg noe til de forskjellige notene – denne har luktet det samme på meg hele tiden – en litt tung og søtlig blomsteraktig duft. Likevel – det ER noe der, noe kjent, som jeg ikke helt får tak i… men dette blir nok ikke min parfyme, tror jeg.

Hvorfor blogge? Og litt novemberstemning..

Publisert av
5

Som ihuga blogger siden 1999 (dvs. det startet som en enkel nettdagbok i Word uten mulighet for kommentarer), skjønner jeg ikke hvorfor ikke alle gjør det. Det blir da også bare fler og fler som gripes av basillen.

Min første nettdagbok handlet først og fremst om hagen, og en slik dagboksoversikt viste seg jo nokså snart å være helt uvurderlig. (hva het nå den igjen, hvor kjøpte jeg den mon tro.. og hvor i HULESTE planta jeg det der?) Alt sånt (eller i alle fall mye av det) fant jeg jo igjen i hagedagboka! Og når jeg i tillegg fikk epost fra folk som leste skriveriene mine fra tid til annen, ble jeg jo overlykkelig 🙂

Via hagedagbøkene på hagegalforumet, blogspot og wordpress.com, har skrivekløen fulgt meg over til wordpress på eget domene. Og med økt skrivekløe følger mange flere temaer. Jeg skriver om løst og fast, det jeg er opptatt av både på hjemmebane og blant det som skjer i tiden. Dette gjør kanskje bloggen mindre interessant for andre, men MYE bedre for meg. Jeg kan bla tilbake og se hva jeg drev med på et bestemt tidspunkt. Her om dagen lurte min datter på hvor gammal Tuselatten egentlig var – gjett hvor svaret var å finne? 🙂 Det gjelder bare å holde en viss orden på kategoriene, så er det jo ikke vanskelig å finne igjen hva jeg skrev om hvilket tema. I flere år har jeg gremmet meg over at jeg ikke er flinkere til å holde orden på biblioteket mitt. Nå har jeg lagt inn Library Ting på bloggen, foreløpig med en bok, så får vi se. Det sier seg selv at jeg ikke legger inn alt jeg har lest gjennom 50 år, men det jeg leser heretter kan det kanskje bli en råd med? Foreløpig ligger den en bok der, så får vi se om jeg klarer å legge inn noen tanker om den og om Jane Austen på Librarything.

Det er også så genialt at man kan gradere sine innlegg dersom man skriver om andre enn seg selv, eller skriver ting om seg selv som ikke alle nødvendigvis har noe med. Man kan legge på et passord som man velger hvem som skal få –  eller man kan legge ut ting som kun er synlige for en selv (eller den som har adminpassordet til bloggen).  Jeg tenker at når jeg i sin tid er senil eller død, så er atagelig et slikt dokument fint å ha for familien også?

Blogging er jo også ganske mye mer sosialt enn å skrive en dagbok for egen skrivebordskuff. Jeg koser meg med å lese et utvalg av andres blogger, forsøker å kommentere litt i rykk og napp hos andre – og surfer stundom mer tilfeldig rundt på nettet og kommer av og til over noen perler hos helt ukjente bloggere også.

Memer og denslags farsotter som av og til svirrer rundt  i bloggosfæren har jeg et litt blandet forhold til, men denne hos Abre må jeg bare knabbe og sende videre. Den ga meg en god latter i novembermørket. (Med det samme du er inne hos Abre, les hans siste post : En Teknisk Justering, eller les i det hele tatt bloggen hans ) Her jeg ligger i senga og pleier snørr og feber, passer det meg usedvanlig godt å tenke over hva jeg virkelig ikke kan fordra:

1. Å vaske og rydde. Uansett hvor bra jobb du gjør blir det rotete og møkkete igjen like fort.

2.Støyforurensning. «Muzak» er noe av det verste jeg vet, å gå på shopping før jul, når alle julesanger radbrekkes i bakgrunnen er forferdelig. Også god musikk er plagsom når man egentlig er opptatt med noe helt annet og ikke hører etter. Mannfolket og jeg er ofte uenige om dette. Han mener jeg er ukultivert som slår av musikken hans, jeg mener selv Beethoven er bortkastet og plagsomt når man egentlig forsøker å konsentrere seg om noe annet.

3.Disneyland. Har sjelden fått mer aversjon og avsmak for hele konseptet «fornøyelsespark» enn etter et besøk på EuroDisney. Heldigvis har jeg et godt forhold til gode, gamle Tivoli.

4. Nattvakter. Dette blir bare verre for hvert år som går. Men jeg må vel pent holde ut noen år til. Selve jobben er jo ok, med mindre det dreier seg om å lappe sammen fulle folk som insisterer på å jodle og snøvle under hele seansen.., men jeg foretrekker å jobbe om dagen.

5. Tannlegen. Say no more. Men alternativet er verre.

6. Regnskaper. Heldigvis har jeg «folk til sånt»

7. Intriger og baksnakking. Ikke bare er det dårlig gjort, men det går som regel også utover helt uskyldige. Har man noe å klage på – si det til den det gjelder. Eller sjefen h*n*s hvis det må til.

8. Lurte litt på om jeg også skulle inkludere vinteren. Men tror jeg går for: fryse om vinteren. Vinteren i seg selv kan være vakker, januarlyset er helt spesielt, det er mye kos man kan finne på inne, og det er godt med en hagepause. Men å stå opp og fryse er IKKE godt.

Sender den videre til de av mine eventuelle lesere som eventuelt måtte føle seg litt grinete i dag!

Og jeg tror jeg legger til punkt 9: Selgere.
For noen uker siden hadde vi en fyr på døra som skulle selge oss ny kabel fra Telenor/CanalDigital. De legger ned nye kabler og er avhengig av et visst antall husstander for å få det til. Et kjapt regnestykke viste at vi ville få minst like mange tv kanaler og MYE mer stabilt og kjapt bredbånd med ny kabel, og til samme pris som før. Som introduksjonstilbud skulle de stå for alt som het montering og evt nytt utstyr det var behov for. Høres logisk ut, ikke sant – nåværende telekabler er fra femtitallet, og et strålende tilbud. Jeg innvendte at grunnen til at vi gikk over fra kabelTV til parabol er at den kabelen de la tvers over hagen (som vi selv måtte grave ned) ble gravd 10 cm ned fordi det er laaaaangt – og tvers over plen/bed gudvethva. Så jeg grov den over et par ganger pr sesong med jordfreseren – med forutsigbare konsekvenser for signalkvaliteten. Dette sa jeg selvsagt til selgeren – men ble avfeid med: Dette er ikke noe problem, nå kommer vi og graver ned kabelen, du får bare si fra hvor du vil ha den.  Og dette var ingen misforståelse – det var noe jeg presiserte flere ganger. Og gikk til slutt med på å skrive under – på denne krystallklare betingelse.  Ukene gikk, og i dag kom endelig en montør. Det er innpå meteren med tele i bakken nå…

Montøren ristet på hodet da han fikk høre hva selgeren hadde sagt, og sa at det er kunden selv som har ansvaret for å grave ned kabelen på egen eiendom. Dessuten var det tele i bakken. Dessuten var uttaket på andre siden av veien, så dette blir vanskelig…

Kirkelig sirkus…

Publisert av
2

Har vært på kurs et par dager, men leste aviser på vei hjem på toget. Ser at William har forlovet seg og Gelius trues med sparken… Mediesirkus begge deler. Til de unge og forelskede er det vel bare å si lykke til – det kan ikke være lett å leve i rampelyset hele tida.
Motsatt Gelius – han gjør jo stadig nye krumspring, åpenbart med den hensikt å OPPNÅ medias oppmerksomhet. Jeg må tilstå at jeg aldri har hatt særlig sans for denne type PR-kåt adferd, samtidig som min umiddelbare reaksjon på medieoppslagene var at det er synd hvis det ikke også er plass til en klovn i kirken, og jeg er enig med ham i at kirken har et til tider i overkant hysterisk forhold til sex. Samtidig som jeg kjenner at jeg klarer meg helt fint uten å lese om hans personlige sexopplevelser. Han har rett i at det står mye i Bibelen om sex – både temmelig saftige skildringer og mye annet som kirkens mørkemenn de siste generasjoner har valgt å framstille på sin egen måte. Skulle bare ønske at det hadde vært fremmet en reaksjon på en litt mindre egosentrisk måte? Men det er vel tidens kultur, dessverre…
Men selv om den famøse boken muligens var dråpen (og i så fall var det uklokt av Kvarme å komme med dette nå…), er listen over problemer med Gelius åpenbart lang.
Det mest alvorlige punktet her, er etter min mening prioritering av fotballkamp framfor plikt til sognebud og sjelesorg. Prester har plikt til å rykke ut i forbindelse med dødsfall på samme måte som leger har til å yte øyeblikkelig hjelp ved sykdom og skader. Det skulle da bare mangle. På samme måte som det er en dårlig unnskyldning for en lege å si at han heller vil være på rockekonsert enn på legevakta, holder det heller ikke for presten å si at han heller vil være på fotballkamp enn å gå med dødsbudskap og trøste sørgende. Bruken av kirkens begravelsesrituale i denne sammenhengen vitner også om mangel på dømmekraft. Hadde en komiker gjort det – greit nok, man kan spøke med det meste – men når en prest går ut og gjør dette offentlig, kan man jo med rette spørre seg om han tar det alvorlig når han forretter i begravelser.
De andre punktene på lista som Dagbladet refererer handler vel mer om pr-kåtskap og dårlig dømmekraft enn om brudd på lover og regler. Folk som ønsker en begravelse uten salmer og kirkelig liturgi bør vel velge en annen ramme enn kirken og en prest til å forrette? Og Gelius’ kommentarer fra Sven O Høibys begravelse var vel også bare egnet til å vise at PR-kåtskapen går foran det meste der i gården. Slik løsmunnet adferd når de nærmeste har bedt om noe annet er ikke egnet til å styrke hans tillit som prest.
Dette er bare trist å lese om. VG skriver også om saken.

Ti poeng til Thor Bjarne Bore 😀

Konsert eller noe lignende?

Publisert av
Svar

Cantarelle har lovet å holde en konsert/tilstelning på en av kommunens institusjoner – og valget falt på Brøttum BA. Begrunnelsen fra kommunen var at denne delen av kommunen får altfor lite kultur formidlet fra den «kulturelle spaserstokken» i forhold til andre institusjoner i kommunen. De har i alle fall fått et fantastisk flott bygg – jeg har ikke vært der siden ombyggingen – det er ni år siden jeg avviklet min praksis på Brøttum. Så dette var litt spesielt for meg, jeg så jo igjen en del tidligere pasienter 🙂
Vi øvde i «kapellet», et fint rom innredet for båreandakter – med god plass og elektronisk instrument.
Så gikk vi opp i kantina, hvor beboere og folk i nærområdet hadde samlet seg. Vi satset på et litt blandet program og framførte først en kirkelig bolk, med et par instrumentalinnslag, samme sangprogram som vi framførte i kirka sist søndag, noen felles salmer – og deretter kaffe. Etter pause hadde vi et litt mer løssluppent program – med sanger som hovedsaklig handlet om dyr: Pål sine høner, Kulokk, Bæ bæ lille lam, Katteduetten. Et par velkjente allsanger (og vi var sannelig imponerte over hvordan folk sang – de lærte nok mer sang på skolen for 60+ år siden….). Vi hadde egentlig gjort en avtale med soknepresten på Brøttum – Siri Sunde – men hun måtte reise vekk formedelst familiært dødsfall – så vi måtte klare oss uten hennes medvirkning. Dette skulle jo ikke være noen andakt, men vi hadde tenkt oss et lite lesestykke. Jeg plukket fram Selma Lagerløfs «Legenden om julerosen». Det er en meget vakker historie – om enn litt lang. Jeg kuttet så mye jeg kunne, men den var kanskje fortsatt litt i overkant. Her er en dansk versjon brukt i en gudstjeneste.
Den kunne kanskje med fordel vært brutt opp av noe musikk – mannfolket tenkte i alle fall tanken etter inspirasjon av Hovlands: Den vakreste rosen.
Jeg håper han plukker opp denne inspirasjonen 🙂 Historien er en allegori – den handler vel ikke egentlig om jul, selv om de viktigste hendelsene i historien foregår på julenatten. Den handler vel om «the human condition» sånn i det store og hele?
Jeg lånte boka på biblioteket i dag – takk for god og rask service. Lån den du og, hvis du ikke kjenner historien.

Kommersielt?

Publisert av
2

Siv Jensen har ikke min politiske sympati. Jeg kjenner ikke dama personlig. Men jeg fikk noen tanker da jeg leste dette oppslaget i Dagbladet.
Som vanlig er overskriften egnet til å skape misforståelser. «Sponses med luksussmykker». Aha, korrupte Siv legger smykker for millioner på kistebunnen… Men det går fram av artikkelen at hun for det første ikke FÅR smykkene – hun låner dem. Og leverer dem tilbake. Firmaet som låner ut smykkene er naturligvis henrykte over medieeksponeringen og muligheten for å få vist fram sakene sine på TV. Siv bedyrer – og Dagbladet har åpenbart ikke klart å grave fram noe annet – at denne avtalen er gjort fullstendig i henhold til stortingets regler.
Er det noen som gjør noe feil her – og i så fall hvem?
Det er jo ikke noe nytt at firmaer kjøper seg eksponering i media ved å henge produktene sine på kjendiser… Hvor mange logoer teller du for eksempel på damene i dette oppslaget? Og tror du de har kjøpt skiene sine selv?
I idretten er det greit, på stortinget er det feil?
Jeg merker at jeg ikke er helt komfortabel med at verken idrettsstjerner eller politikere er til salgs – men er det galt av dem å bruke klær/smykker/annet stash fra designere de liker? Er det feil av de som produserer slikt å tilby folk som er i media en gunstig avtale for å fremme produktene sine?

Jeg merker at jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Bør politikere og andre som er i media rett som det er utelukkende kle seg i sekk og aske – eller uniform – for å unngå mistanke om at de er kjøpt og betalt av kommersielle interesser? Eller bør det være forbundet med straff for designere eller andre å tilby rabatt/utlån/gunstig avtale til slike folk fordi de ser en stor reklameeffekt av dette?
Kanskje burde det være forbudt med reklame i det hele tatt….Eller i alle fall å benytte kjendiser i markedsføringen. Hmmpf…

Dette blir jo bare verre og verre.
Jeg har egentlig lenge tenkt at det må være problematisk å være kvinnelig politiker, ikke minst på grunn av klesbudsjettet. Jens & co kommer unna med 3 dresser og en 6-8 forskjellige slips – men kvinnelige politikere må jo se fikse ut til enhver tid og ikke bruke samme antrekket for mange ganger. Men får de ekstra klesgodtgjørelse? Kan jeg aldri tenke meg…Og sponsoravtaler skal de åpenbart også henges for.

Sjokoladekake…

Publisert av
5

Sjokoladekake har jeg aldri vært god på. Nå prøver jeg Nigellas. Hun skriver selv: «This is the sort of cake you’d want to eat the whole of when you’ve been chucked. But even the sight of it, proud and tall and thickly iced on its stand, comforts. Serves 10. Or 1 with a broken heart. »

Hvem kan motstå sånne sjokoladekaker? Den står i ovnen, og jeg skal teste den ut på mine døtre.