Nå har jeg ferie. Det skal bli godt, ble lite med det i sommer. I helga skal jeg prøve å rydde litt i hagen, ta inn georginene, skru av vannet, tømme drivhuset og plukke sopp… Dessuten pakke litt.
Mandag setter vi kursen mot Praha. Værmeldingen er strålende og jeg gleder meg veldig.
Kategoriarkiv: blabla
I’m beautiful too ;-)
Det er ganske mange blogger jeg er innom og gleder meg over – men jeg velger å sende denne videre denne gangen til Berit, Anita, Rita og Solfrid – hagegale venninner som jeg setter stor pris på.
Utfordringen om å nevne sju hittil ukjente ting om meg selv sliter jeg litt mer med. Siden jeg blogger om akkurat det som faller meg inn – så er det ikke så lett å komme på noe jeg ikke har skrevet om som 1. er verd å nevne i det hele tatt 2. er noe jeg bryr meg om å legge ut på nett.
Noe skal man da ha for seg selv – selv i disse nettverkstider.
Jeg velger å gå et godt stykke tilbake i tid – og starter med et faglig perspektiv.
1. Jeg studerte medisin her. 1976-1982. En fin tid å se tilbake på, selv om det ikke alltid var like fint mens det stod på.
2. Jeg ble mobba for å strikke under fysikkforelesningene i Pre-Med. The «Mrs. Kenny Memorial sweater» er omtalt i årboka…
3. Jeg ser fortsatt på Irland som mitt annet hjem – selv om det kan gå lenge mellom hvert besøk. Har du ikke vært der ennå – ta en tur!
4. Selv om jeg anbefaler folk å spise en sunn frokost ( dagens viktigste måltid i følge ekspertene), følger jeg ikke dette rådet selv. Klarer ikke mat om morgenen, starter dagen med kaffe (servert på sengen av mannfolket, :-)) og kanskje til og med en syndig sjokoladebit. (fy og fy)
5. Jeg savner Bertil og ønsker meg en ny hund.
6. Jeg lærte å dykke da jeg kom hjem til Norge igjen i 1982 – skulle ønske jeg ikke hadde slutta med det – det var spennende!
7. Jeg kjøpte min første bærbare datamaskin i 1989. Den kostet over 20000 kr!
Soppedama gir seg ikke – og datt heldigvis ikke i hullet
Etter en usedvanlig slitsom uke på jobben, var det snilt av mannfolket å be meg ut på middag 🙂 Deretter gikk jeg meg en tur i nærområdet med soppkurven. Selv på sopptur er det lett å gå i vante spor – og se innom de stedene jeg VET jeg har funnet sopp før. Det gjorde jeg ikke i dag, jeg gikk litt rundt på måfå i helt andre deler av skauen enn der jeg vanligvis går. Og det betalte seg! Det er sjelden å finne særlig med kantareller i Moskogen – men nå fant jeg to svært bra forekomster. Den ene lå litt utsatt til og var dessverre temmelig medtatt av de frostnettene vi har hatt – men noen var da fine. De andre fant jeg inne i skogen hvor frosten nok ikke har slått til ennå – så de var kjempefine. Og DIGRE!
I tillegg en masse piggsopp og naturligvis traktkantareller. Og gjett om jeg skal besøke samme plass litt tidligere på høsten til neste år 😉
Jeg fant noe annet enn sopp også, og ble temmelig forskrekket:
I nordre del av Moskogen er det noen gamle hustufter – husene er for lengst revet, men det står igjen noen grunnmurer her og der – også dette brønnhullet! Det er nok nærmere 3 m dypt, så den som detter nedi der kommer IKKE opp igjen for egen maskin. Soppidioter går naturligvis langsomt med blikket stivt festet på bakken og detter derfor ikke i slike hull, men tenk om jeg hadde vært en orienteringsløper, en unge som leker cowboy og indianer (gjør unger det i skauen lenger?) eller et dyr i fullt firsprang?
Hvem sier man fra til om sånne farlige ting, mon tro? Antar det er kommunen – som jeg tror eier denne delen av skogen. Men hvem?
PS
Tror også jeg fant en forekomst av Blå ridderhatt i dag. Denne soppen har jeg ikke plukka siden jeg gikk sopptur med min mor – og hun døde i 1995. Derfor var jeg så usikker at jeg ikke ville legge den i kurven. Må huske på å ta med noe å legge usikre ting i for nærmere studier. Denne er nemlig veldig god, og jeg bør få den inn på listen over sopper jeg er sikker på igjen.
Jeg er visst blitt en soppeblogger…
Søk | Visninger |
---|---|
sopp | 3 |
gift slørsopp | 3 |
giftslørsopp | 3 |
hvit piggsopp | 2 |
svart trompetsopp | 1 |
skjeggriske | 1 |
spiss giftslørsopp | 1 |
traktkantarell | 1 |
giftig+piggslørsopp | 1 |
kan man fryse kantarell | 1 |
I går
Søk | Visninger |
---|---|
svart trompetsopp | 6 |
falsk kantarell | 5 |
mat sopp | 2 |
traktkantareller | 2 |
giftig piggsopp | 2 |
sort trompetsopp | 2 |
giftig spiss sløresopp | 2 |
gift slørsopp | 2 |
piggsopp | 2 |
sopp | 2 |
Dette er de siste to dagers søkemotortreff på bloggen min….
Husmortilbøyeligheter…
Litt under pari i dag, formedelst virus og nattvakt. Men etter å ha sovet noen timer etter hjemkomst, var det bare å kaste seg uti det. Plukka kirsebær for noen dager siden, og sendte ut mannfolket for å kjøpe ny saftkoker i går. Hadde arvet en etter min mor – i noe anløpen aluminium og med diverse manglende deler, men kokte saft i den i fjor.
Nå er vi de stolte innehavere av et nytt vidunder i rustfritt stål fra Jernia, til kampanjepris 499 kr.
Så nå er det kokt kirsebærsaft og eplesaft her i heimen. Det er jo igrunnen så lettvint som det kan få blitt, bare flaskerengjøringen som er litt arbeidskrevende. Flasker det har vært saft, rødvin eller annet kliss på tidligere bør nok rengjøres med en gang etter bruk – og ellers leveres for resirkulering, tror jeg. Flasker det har vært hvitvin eller sterke saker på er greie å rengjøre. Ellers får man også kjøpt billige saftflasker på IKEA og Europris. Jeg mistet piffen i forhold til å lage saft da ungene var små. La trøstig i vei og saftet rips, solbær og kirsebær, men avkommet foretrakk Fun Light – som utelukkende består av E-stoffer. Nå er det åpenbart andre tider. Yngste englebarn drikker kirsebærsaften med glede, og det samme gjør barnebarna 🙂 Så nå står det saft på kjølerommet. Vurderer også å forsøke å lage vin av aronia, rognebær og/eller epler – vi får se hvor langt husmoranfallet strekker seg. Ellers har jeg lastet ned «Husstel og madstel» av Antoinette Meyn fra Bokhylla.no til min nye yndlingsdings…
… hvor jeg ellers for tiden leser «Life on the Mississippi» av Mark Twain. Noe av det aller beste med Kindle er muligheten for å laste ned allverdens klassikere – mest på engelsk, men også en del på norsk (fra bokhylla.no eller gutenbergprosjektet) – helt gratis, eller til nesten ingen penger. Nyere litteratur kan kjøpes, og noen ganger setter utgiverne prisen høyere enn for hardcover av samme titel, forstå det den som kan. Det koster dem jo INGENTING i produksjonsutgifter å utgi elektronisk. Jeg aner en liten revolusjon i emninga i forleggerbransjen. Skulle vært morsomt å starte et elektronisk forlag … men jeg har vel nok å surre med allerede, hehe.
Kjenner at det brygger seg opp til et dingse-innlegg i nær framtid
Det er ikke verst å kunne følge Kindle på veien til meg…
Date | Time | Location | Event Details |
August 28, 2010 | 11:52:00 AM | KOELN (COLOGNE) DE | Departure Scan |
August 27, 2010 | 11:40:00 PM | KOELN (COLOGNE) DE | Arrival Scan |
August 27, 2010 | 05:03:00 AM | Louisville KY US | Departure Scan |
August 27, 2010 | 04:45:00 AM | Louisville KY US | Departure Scan |
August 27, 2010 | 02:35:00 AM | Louisville KY US | Departure Scan |
August 27, 2010 | 02:31:00 AM | Louisville KY US | Departure Scan |
August 26, 2010 | 05:33:52 PM | Fernley NV US | Shipment has left seller facility and is in transit |
Jeg burde kanskje også feiret?
Legger merke til at noen av de bloggene jeg pleier å lese feirer runde antall treff med å utlyse en konkurranse eller sende en oppmerksomhet til noen av sine lesere. Det er jo en hyggelig tanke å vise at man setter pris på at noen faktisk gidder å lese det man skriver.
Nå skal ikke jeg feire hundre tusen treff , statistikken (som ikke ligger på forsiden) viser at denne bloggen har hatt fire tusen og noen treff. Når den ble startet i juni i år (dvs flyttet fra wordpress.com til eget domene) skal man kanskje ikke vente mer, hehe. Men det slo meg en gang tidligere i år at jeg burde kanskje hatt et jubileum? Da tenkte jeg faktisk litt feil – og trodde (mens jeg tenkte på det) at det allerede var for sent fordi jeg hadde begynt bloggingen – eller i alle fall hagedagboka – høsten 1999, men det er ikke riktig. Jeg begynte i januar 2000. De gamle dagbøkene ligger nederst til høyre på denne siden.
Så bloggen min har faktisk tiårsjubileum. Selv om det er passert med god margin.
Den har vel også endret seg ganske mye. I starten skrev jeg en dagbok som ikke kunne kommenteres (annet enn i gjesteboka, og der fikk jeg mange hyggelige hilsener), og handlet kun om hage. Etterhvert har jeg brukt den mer som en vanlig dagbok – skriver om løst og fast og alt som faller meg inn, i tillegg til hage. Det har kanskje gjort at jeg har mistet noen lesere, men kanskje fått noen andre? Fordelen ved moderne blogger er jo at man kan bruke kategorier og merkelapper, slik at leseren kan velge og vrake. Og ikke minst er det mulig å regulere tilgangen via passord og sperringer – noen innslag i bloggen er bare for meg selv, andre er «kun for venner» og beskyttet med passord. Jeg skriver jo stadig mest for meg selv, og for folk som kjenner meg.
Det er flere som har nevnt for meg at jeg må antagelig ha nettets eldste hagedagbok (det tviler jeg egentlig på), men enda mer gledelig – at de har funnet hagegal og meldt seg inn via min hagedagbok.
Mulig har jeg allerede gått glipp av feiringen – blir litt teit å feire ti år og sju måneder, liksom.
Men det hadde i alle fall vært morsomt å vite om det finnes noen der ute som har lest den hele tiden?
Om menn og kvinner
For en tid tilbake leste jeg en nokså gammel bok om språk: Språk er makt. Denne boka brukte en god del av sidene til å diskutere kjønnsbegreper, og det jeg husker best er diskusjonen av ordet «yrkeskvinne». Det fins jo ikke lenger? Det er jo aldeles selvsagt at alle har et yrke. Eller i det minste en jobb.
Forfatteren dro fram definisjonen av «mann» og «kvinne» i datidens ordbøker, og skrev en hel del om forskjellen på definisjonene. Mann=menneske, pluss en hel del stort sett positive synonymer. Med kvinner var det motsatt – og synonymene var stort sett negative.
Denne tråden på hagegal fikk meg til å ta en titt på hvordan det er i dag – og jeg må tilstå at jeg antagelig er født optimist, jeg hadde ventet noe annet.
Ikke bare er det fortsatt slik at mann=menneske, mens kvinne=noe annet merkelig, men det er langt flere positive synonymer til ordet mann. Hva i aller huleste skyldes det? Det er da ikke kvinner som begår de verste voldshandlinger og andre forbrytelser her i verden?
Lurer på hvordan det står til med kjønnsandelene i ordbokforfatterstanden.
Og jeg begynner å innse at det neppe blir i min levetid at jeg blir definert som menneske…
Plutselig bloggerguru?
Hvis jeg har vært elendig til å blogge i det siste, så skyldes ikke det overdrevne hagesysler. Forsøker å holde tritt med ugraset der ute, men lykkes bare så måtelig, omtrent som vanlig. Litt bedre enn i fjor – det regner ikke FULLT så mye.
Men plutselig er jeg blitt wordpresskonsulent… Det begynte med kantoriets hjemmesider. Siden jeg argumenterte sterkt for å gå over fra html-koding til en enklere bloggerplattform, ble jeg naturligvis ved jobben med å legge om sidene.
Deretter flyttet jeg min egen blogg til eget domene, for så å bidra til to blogger med musikalsk tema:
Mjøsmusikk og en musikkside for kirken (som dessverre mister sin mest datakyndige medarbeider).
Og nå skal sannelig legesenteret på nett også…
Forhåpentlig vil min jobb heretter begrense seg til å vedlikeholde NOEN av disse…
Ellers vil jeg bare si at det er muligens først under opplasting av den siste bloggen at «The Famous WordPress 5 minute install» har tatt noe i nærheten av 5 minutter, hihi.
Sudden flashback…
På youtube finner man det meste. Her er en av de sangene som fortsatt sitter igjen i meg fra min ungdom – i akkurat denne versjonen. Jeg forsøkte å lære meg det gitarakkompagnementet som Joan spiller her – og klarte det nesten…
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=nENJqEdyVCs]
Joan Baez synger den fortsatt (og holder seg veldig godt…)
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=KEZQdrVtPFg]
Legg merke til at hun har har forlatt Bob Dylans originaltekst en ørliten smule siden sist. I våre dager kan også kvinner tenke slik. Kanskje gjorde vi det på syttitallet også, men våget ikke si det så åpenlyst? I alle fall ikke gjøre om på teksten til selve guruen sånn uten videre.
Lill Lindfors har sunget en aldeles glimrende svensk oversettelse av denne – som dessverre ikke ligger på youtube…
PS
Og her bør jeg utvilsomt legge inn et lite «In memoriam» til min onkel Rolf. Min kule onkel, som flyttet inn hos oss da jeg var ti – mao. jeg fikk en storebror, alle jenters drøm i den alderen? En skikkelig kul storebror som spilte kort med meg, tok meg med på kule ting sammen med store, voksne kamerater som min mor aldri ville sluppet meg ut sammen med hvis ikke lillebroren hennes hadde vært med ;-), lærte meg å danse swing og hadde all den kule musikken…Ikke minst Bob Dylan og Joan Baez
De eldste jentene mine rakk også å treffe og bli kjent med ham – han døde dessverre alt for tidlig, ble bare 52 – men han betydde mye, i alle fall for meg i min oppvekst. Det samme gjorte mormor – som også bodde hos oss. Å vokse opp i en storfamilie som faktisk fungerer (og ikke kjefter og krangler mer enn måtelig) er en stor gave for barn.