Det er lenge siden jeg kom ut av tellinga på hvor mange ganger jeg har vært i Praha. Første gang var i 2010 sammen med mannfolket. Vi falt for byen, og jeg har seinere vært her minst en gang i året, ofte flere – bortsett fra under det verste pandemiåret. Oftest har det vært juletur med en eller flere av døtrene, men vår og høst er vel egentlig den fineste tiden i Praha.
Nå hadde Kjersti og jeg planlagt dette for lenge siden, før min far fikk diverse helseproblemer og før min bror døde ganske uventet. Vi har hatt en slitsom og sørgelig tid, men følte nå at det verste måtte være overstått, og satte oss derfor på flyet i purkotten søndag morgen. Denne gangen hadde vi begge bare håndbagasje, og gikk derfor for offentlig transport inn til byen. Det går helt fint hvis man ikke bærer for tungt. Lunsj på Lokal, før vi rusla i retning av leiligheten, hvor vi ikke kunne sjekke inn før kl 15, så vi rakk å se oss litt rund i nabolaget og ta et glass på en bar ved elvebredden. Det var sol, men litt kaldt i skyggen. Leiligheten er helt ok, gode senger og fin plassering i forhold til å komme seg rundt i byen. Vi var trøtte og tok begge en strekk før vi gikk for å spise middag på Khao – en restaurant vi huska fra tidligere opphold. Nydelig mat, ingen turister og derfor svært rimelige priser. Rolig kveld med kortspill og quiz. Neste dag var vi heller ikke veldig kjappe ut av dynene, men vi hadde en fin rusletur på «den andre borgen», og jeg inviterte på lunsj på Terasa u zlaté studně. Vi valgte den riktige dagen – sol og godt og varmt vær. Byens aller flotteste utsikt. Jeg har før rost maten her opp i skyene, og min mat var god også denne gangen, men de trenger nok å jobbe litt med vegetaralternativene. Selv ikke veggiser lever på blomkål alene. Vi koste oss likevel. Om kvelden var det opera. Carousel. av Vaclav Trojan. Det var en fantastisk opplevelse. Burde knabbes av Ringsakeroperaen. De har fått strålende omtale.
I dag hadde vi nok en litt treg start på dagen, late seg skal man også gjøre på ferie, pleier jeg å si. Vi kom ikke ordentlig i gang før det var nærmere lunsjtid, og den inntok vi igjen på Khao. Deretter dro jeg for å sjekke stoffbutikken, ergerlig for at jeg ikke hadde husket å få med meg det bunadermet jeg har tenkt å bytte ut. Men Jeg ergra meg forgjeves – eller kanskje heller dobbelt. Butikken er lagt ned, og eksisterer nå kun som nettbutikk. Buuhuu. Ikke annet å gjøre enn å ta trikken tilbake. Og som ikke det var nok, krasja trikken rett før Namesti Miru. Heldigvis ingen personskader, men vi ble satt på gata. Jeg bestemte meg for å gå – og fikk derfor anledning til å besøke Ludmila-katedralen på Namesti Miru. Har jo passert kirken mange ganger, men aldri vært inne. Den var fantastisk vakker, og har visst et sagnomsust orgel. Vandret videre i retning det nye Mucha-museet hvor Kjersti hadde begitt seg, men innen jeg kom dit, hadde hun gått til Jerusalem-synagogen. Da jeg kom dit, var de i ferd med å stenge, så jeg satte meg i sola på en nærliggende benk og ventet til hun kom ut, full av både Mucha og synagoge. Vi dro hjem og slappa av litt igjen, før vi tok trikken til Jazzbåten, hvor vi nå har tilbragt en særdeles fin kveld med flott jazz og i selskap med et meget hyggelig engelsk ektepar som hadde sitt første Prahabesøk.
