Månedlige arkiver: september 2026

Tur til Plymouth og deromkring…

Publisert av
Svar

I går var vi litt late og treige igjen. Planen var havnecruise, med innføring i lokal historie fra sjøsiden, men dessverre var vi for treige. Innen vi nådde fram var siste båt gått. Men vi fant noe annet. Siden jeg er ihuga fan av Masterchef Australia, vet jeg selvsagt hvem Marco Pierre White er. Selv om han har gitt seg med kokkeleringen nå og nyter sit otium et sted utenfor Bath, muligens avbrutt av en og annen tur til Australia for å skremme vettet av Masterchef-deltakerne, kunne jeg jo ikke dy meg da jeg så denne utenfor lokalt Crowne Plaza hotel.

Her speiler vi oss i ruta, som riktige paparazzier. Vi var dessuten sultne, så vi måtte jo bare spise her. Det angra vi ikke på. Utsikten var formidabel, kan konkurrere med utsikten fra Terasa U Slate Studne i Praha, bare så det er sagt. Maten var også uovertruffen. Vi gikk for en ganske uskyldig burger – det får man jo på ethvert gatekjøkken – men ikke sånn som dette. Alt var helt åpenbart laget på stedet, og chipsen var bare det mest perfekte jeg har fått noen gang. Vet du hvordan du lager pommes frites om du skal gjøre det ordentlig? Først skjærer du potetene i passende strimler. Her hadde de vasket, men ikke skrelt dem. Så legger du strimlene i vann for å fjerne en del stivelse. Så koker du dem til de er nesten kokt, det gjør at du får en porøs overflate som blir sprøere i frityren. Så friterer du dem – to ganger, på to forskjellige temperaturer. Her hadde de åpenbart gjort det etter alle kunstens regler.

Så det ble ikke noen båttur på oss, men området var verd å spasere i, og det var det mange andre som også syntes.

I dag har jeg vært på eventyr helt for meg selv. Hadde jo så vidt hørt om Eden Project, men ikke helt skjønt hva det var. Det var noe helt for seg selv. Litt kronglete å komme seg dit med offentlig transport, men det gikk da greit. Enda mer kronglete å komme seg derifra, men det var jo en opplevelse i seg selv. Har gått over 11000 skritt i dag, og i tillegg til Eden sett et eget lite naturreservat inne i landsbyen Par. Om du følger i mine fotspor og besøker Eden Project- ikke vær like dum som meg og spis lunsj en av de to kafeteriaene i resepsjonen eller inngangen til drivhusene. Det var sikkert sunt og kortreist, men ikke veldig godt. Dessuten fullt og veldig bråkete. Inne i drivhuset med Mediterranean climate er det en mindre restaurant med noe som så ut som god mat (jeg hadde jo allerede spist, så ingen garanti), og ikke minst ro og fred. Der var det jo knapt en kjeft. Jeg dalte ned med et glass prosecco og fordøyde inntrykkene. Ære være de som klarte å realisere dette.

Bussene går ikke veldig ofte hit – eller tilbake. Jeg fant det lurest å ta bussen til Par og ikke til St Austell som jeg gikk av toget på i utgangspunktet. Ville vært mye lenger å vente. Så jeg gikk av i Par – etter en lengre sightseeing i nærområdet på sykt smale og skumle veier, men bussjåføren var blid og hadde åpenbart kjørt her før. I Par måtte jeg gå noen kilometer til stasjonen, men det var interessant i seg selv, passerte et lite, lokalt naturreservat hvor det ikke minst var masse fugler. Svaneungene var nesten voksne, men jeg følte nesten at svanemor var klar til å fly på meg for å fotografere dem…

Tur til Plymouth og andre steder i Cornwall og Devon

Publisert av
2

Ikke vært veldig flink til å blogge. Vi tok en dagstur til Exeter, først og fremst for å se katedralen, og høre Evensong. Dette er som regel en fin stund i engelske kirker, særlig i de store byene. Været var fint, vi hadde en fin rusletur i byen, katedralen var staselig, og vi spiste middag på The Ivy, som nok er en slektning av stamrestauranten vår i Winchester. Vi rakk også å besøke The Royal Albert museum

Etter en ganske rolig dag hjemme i Plymouth, tok vi turen til Truro. Her var det selvsagt nok en katedral. Jeg rakk også å besøke stedets museum og kunstgalleri. Det var ganske interessant. Mye stein, som jeg sendte bilde av til Kjersti 🙂 Geologien i området er visstnok fascinerende, ikke at jeg har så mye peiling på dette. Mye fin tekstilkunst i kirken, men ganske deprimerende motiver – stort sett Armageddon og undergangens fire ryttere og sånn… Edit: Ser jeg har glemt å forklare bildet til høyre under her, der det ser ut som en hageslange og et strikka kosedyr kommer ut av et hull. Det er hullet i kirkedøra i Truro, som biskopen for lenge siden fikk laget for at katta hans skulle komme seg inn i kirka og kverke kirkerottene 🙂

I går hadde vi nok en rolig dag i Plymouth, og så fram til det vi trodde skulle bli turens høydepunkt. Jeg hadde bestilt fine billetter til Moulin Rouge. Britene er berømt for sine musicals, og denne hadde fått strålende kritikker. Hadde bestilt musiserende vin i pausen også. For meg ble dette en gedigen nedtur. De hadde nok satt forsterkeranlegge på max. Både sang og musikk var så høyt at det gjorde vondt i ørene, og teksten var stort sett umulig å oppfatte. Da pausen kom, ble vinen servert i et digert plastglass av den typen du bruker til øl eller brus. Ere muli? Vi gikk. Men det er nok bare meg. Folk i salen klappet og lo og var vilt begeistret.

De har nok rappa sujettet fra La Boheme. Takke meg til.

Tur til Plymouth og omkringliggende herligheter

Publisert av
Svar

Har aldri vært i Cornwall, men har hørt det skal være et usedvanlig vakkert område. Mannfolket googla Cornwalls katedraler og fant at den eneste er Truro. Truro er en ganske liten by med ca 12000 innbyggere, og ligger inne i landet – mens denne landsdelen vel først og fremst kjennetegnes av kystens herligheter. Jeg fikk derfor gjennomslag for å flytte bustaden til Plymouth – som riktignok ligger i Devon, men helt på grensen. Til gjengjeld kan vi få med oss katedralen i Exeter også – vi planlegger tur dit i morgen.

Men i likhet med kjøkkenet, har ikke denne turen startet uten plunder og heft. Passet til mannfolket var sporløst forsvunnet, som jeg oppdaget på lørdag, og avreisen var tirsdag. Mannfolket møtte opp på politihuset på Hamar mandag i purkotten, og fikk tilsagn om ekspresspass som skulle møte han på Gardermoen. Det gjorde det ikke. Jeg gikk i forveien og følte meg litt usikker på om han i det hele tatt ble med. I tillegg til pass, må man også ha et ETA-dokument for å slippe inn i Storbritannia, en helt dustete byråkratisk øvelse, som man attpå til må betale for. Du må svare på en rekke spørsmål, som for eksempel: er du terrorist, ekstremist eller kriminell? Hvem svarer ja på sånt? Selv om du er ute etter å myrde kongefamilien? I alle fall ikke da? Hallo? Jeg fikk heldigvis min søknad godkjent på 2 min, antagelig av en datamaskin. Gamle, norske damer er pr definisjon ikke terrorister? De skulle bare vite…Undervurder ikke sinte, gamle damer. Vi har lite å tape vettu. Muligens er det viktigste å innkassere noen kroner til en slunken statskasse. Jaja. Vi kom oss av gårde, så vidt det var. På Gatwick ble det verre. Vi satt innesperret i flyet i nærmere halvannen time før det endelig kom busser og hentet oss. Vi måtte vente lenge mellom hver buss også. Fantastisk tålmodige passasjerer, tror jeg var den som var nærmest å føle for myrde noen. Ikke at det hadde hjulpet. Så vi rakk ikke toget vi hadde tenkt til Plymouth, men rakk nå heldigvis et tog – men kom ikke fram til bestemmelsesstedet før nærmere midnatt. Så vi var mildt sagt trøtte og slitne.

Neste dag brukte vi stort sett til å se på Kongens begravelse, men oppdaget deretter at vi hadde kun en fungerende adaptor til de sære kontaktene britene holder seg med, og det funker jo ikke i våre dager, så mange elektroniske duppedingser som man har med seg og er avhengig av. Mannfolket følte seg ikke helt på topp, jeg brukte dagen på å trave rundt i byen for å forsøke å finne noen som kunne selge meg noen flere. Det var ikke lett. Og dess mer jeg googla, dess mindre strøm hadde jeg igjen. Heldigvis – på femte stedet jeg var innom, etter å ha trava over 10 000 skritt i henhold til min nye smartklokke (som jeg har sverget på aldri å skaffe meg) fant jeg noen som kunne selge meg opptil flere.

Kom hjem både trøtt og grinete og syns det hadde vært en dritt ferie så langt.

I dag begynner det endelig å ligne noe. Vi tok bussen inn til sentrum – ganske langt. Vi bor verken så fint eller så sentralt som vi gjorde i Winchester, men det var lite å velge i, vi var seint ute med å booke noe. Vi rusla gjennom Barbican – et område rundt havna som ser ut til å være bevart, eller muligens gjenoppbygd. Denne byen fikk hard medfart under krigen, så det meste av sentrum er etterkrigsbebyggelse. Vi besøkte akvariet, som var svært interessant og pedagogisk, minte meg en god del om opplevelsen på Mauritius i januar. Lunsj på fiskerestaurant i havna, besøk på Englands eldste gindestilleri – kanskje går vi for omvisning der seinere, nå var vi litt seint ute, men fikk da kjøpt gin og oppvaskhåndkle (hehe, noen souvenirer skal man ha). I morgen tenker vi å ta turen til Exeter, så mannfolket får med seg en katedral. Mye annet interessant å se der også ser det ut som. Vi får håpe plunder og heft er overstått sånn noenlunde.