Hadde ingen veldig strukturert plan eller meny denne gangen. Gikk litt for «husets favoritter», selv om desserten ble samma som i fjor, og suppa har de også fått før. Den er god, da. Traktkantarellsuppe. Mye traktkantarell i skogen i fjor, og jeg vet hvordan jeg skiller den fra giftslørsopper.

Deretter var det min mors tunfisksalat. For anledningen forfremmet til skalldyrsalat, da det var en del eksklusive ingredienser oppi der.

Rakk ikke å ta noe bilde av hovedretten, da dette var kveldens travleste tid – få grønnsaker, poteter, saus og kjøtt ferdig samtidig. Sausen var Solveigs gråmusseronsaus – den var fortrinlig, selv om jeg ikke tror jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke. Hovedretten var Beef Wellington. Brukte sånn bortimot Anovas oppskrift. Indrefileten fikk to timer i Sous vide i går – 52 grader. Pakket inn i sennep, duxelles og serranoskinke i dag, lagde rough puff til å pakke den i. halvannen gang vanlig oppskrift funka bra til ca 2 kg indrefilet. Tok litt mer enn 10 min i ovnen på 225 grader, så jeg var redd den var overstekt, men den var perfekt. Takk og pris. Man vet jo aldri.

Desserten var Charlotte Malakoff som i fjor, så jeg poster ikke bilde av den- Tror alle kara ble mette. De var blide og satte igjen rikelig vin og andre godsaker til kokka. Tusen takk 🙂