Kom hjem fra vakt i dag tidlig. Hadde ikke hjerte til å gå og legge meg, fikk med mannfolket på sopptur i stedet. Tre timer i skog og mark ga ganske godt utbytte, dette er bare den ene kurven vi hadde med oss….
Så middagen ble laget etter oppskrift fra denne siden.
Smårettbacon freses i panna. Tilsett hvitløk. Pulver for mitt vedkommende, vederstyggelig eller ei… Deretter kantareller og piggsopp i passe biter. Tilsett smør ved behov. Fres til soppen er pent brun, og kok pasta samtidig.
Når soppen ser fin ut, tilsett noen skjeer cottage cheese og noen skjeer creme fraiche eller rømme.
Ferske urter kan tilsettes, for eksempel salvie eller estragon. Det hadde ikke jeg, nøyde meg med litt nykvernet pepper og parmesan. Namnam
Sopp er godt, og en alt for lite utnyttet ressurs. Under krigen kontrollerte soppkontrollen i Oslo 105 000 kg sopp. På åttitallet lå gjennomsnittet på 2500 kg i følge en kilde på nett. Men skriv ikke ut mine blogginnlegg og plukk sopp etter dem. Som Linnemi skriver, er nok støttekontakt å anbefale for de første turene. Det hjelper ikke at soppen ligner på noe man har sett i avisen eller på nettet. Man må vite hva man plukker.
Mmmmm. Det hørtes og så godt ut! Her ble det ovnsbakt pippipp som Cedric spiste restene av. 😀
Digger sopp-innleggene dine. Har lyst til å tilføye at jeg har hatt stor glede av et par soppbøker. Én for generell identifikasjon av sopp og én NY (viktig fordi hvilke sopper man anser som spiselig er i endring) matsoppbok – som beskriver gode og sikre matsopper og deres forvekslingsarter der det finnes.
Ved plukking av ukjent, antatt matsopp er det viktig at ALLE oppgitte kjennetegn stemmer.
Yepp. Jeg har også to soppbøker. En med fine bilder og en med botaniske beskrivelser.
Denne skal prøves, Hilde. Takk. 🙂
Gjør det – falt i smak hos alle her i huset. Har nå laget den en gang med kantareller og en gang med en blanding av kantarell og gulrød piggsopp. Tror det siste var best, egentlig. Namnam begge deler.