I dag hadde jeg ikke ambisjoner om å gå veldig langt. Fortsatt ganske støl og litt plagsomme gnagsår. Gnagsårene roet seg heldigvis ganske fort men jeg fikk stadig mer vondt i venstre hofte. Jeg traff på en Amerikaner underveis, vi søkte ly under et grantre for en tilfeldig regnskur. Han var vel omtrent halvparten så gammel som meg, men han hadde vondt på samme sted i hofta og sa at Hans kone som tidligere hadde gått denne turen hadde forsikret han om at dette kom til å gå over. Jeg håper hun har rett. Nøyde meg derfor med 11 km i dag og var framme forholdsvis tidlig på Dale gudbrands gård på Hundorp. Dette er et flott sted med mye historie i veggene. Det er også pilegrimssenteret i Gudbrandsdalen betjent av en hyggelig ung mann med sommerjobb her, som serverer kaffe, te, vann og informasjon til forbipasserende pilegrimer. Jeg har fått rom på loftet i pilegrims Herberget heldigvis slipper jeg å dele rom med noen. Føler meg litt for gammel til det. Har ellers truffet igjen en svært hyggelig sveitsisk dame som også bodde på Glomstad samtidig med meg. Vi spiste en fortreffelig middag sammen på hotellet. Har også bestilt frokost der i morgen. I morgen er planen å besøke sør-fron kirke, antagelig å spise lunsj på sygard Grytting og så får vi se hvor langt jeg kommer. Leden i dag Har vært ganske variert, jeg startet med å gå opp Den veien vi alltid kjører til hytta, etter en stund ta av til venstre langs gamleveien til Hundorp. Dette er en grusvei med lite trafikk ganske behagelig å gå og hyggelig landskap med mange interessante gamle hus å se. Jeg klarte å ta feil av veien i dag også gikk på venabygdsveien og skulle egentlig tatt av til høyre men jeg innbilte meg at jeg skulle fortsette på Venabygdsveien helt til Hundorp. Det skulle jeg ikke, men har bare meg selv å skylde på denne gangen jeg skulle ha fulgt bedre med. Ingen stor skade skjedd, den veien Jeg gikk var nok kortere og jeg kom forbi en campingplass hvor jeg fikk kjøpt meg en flaske brus. Deretter var det en ny runde med smal sti på en skummel skrent denne gangen rett ned på E6. Jeg må tilstå at jeg ble ganske engstelig. Takk og pris for gåstaver og gode sko, men jeg turte jo ikke annet enn å ha blikket stivt festet på hvor jeg satte beina og hadde knapt nok mulighet til å se meg rundt og nyte landskapet eller alle de fine markblomstene som var der. Det siste stykket inn til Dale Gudbrand gikk igjen langs E6. Da fikk  jeg tiltagende vondt og dessuten begynte det å regne. Da Var det godt å komme i hus.