Gårsdagen startet med en god frokost hos Dale- Gudbrand. Min trivelige medvandrer Helene fra Sveits skulle nå ta bussen til Kvam hvor hun skulle møte sin mann Det er derfor lite sannsynlig at vi treffes igjen. Jeg la i vei på vandring i retning Sør-Fron kirke. Dette var en ganske kort distanse på et par kilometer riktig nok på asfalt. Kom fram noen minutter før kirken åpnet for besøkende klokka 11:00 og hadde en rolig stund på en benk på kirkegården og fotograferte klokkespillet som sto oppe i et hjørne. Denne kirken er også 1000 års sted for flere kommuner rundt om. Selv om det nåværende kirken langt fra er tusen år gammel. Jeg har vært i denne kirken før en gang for mange år siden da som korsanger. Nå var jeg her bare for å se meg rundt, ha en stille stund på kirkebenken og tenne lys i globen. Jeg tviler på at prestene i denne kirken bruker prekestolen særlig ofte, den er plassert kjempehøyt oppe på veggen ved alteret, det må jo være en ren tindebestigning og komme seg dit opp. Neste mål var Sygard Grytting. Det er markert i Google Maps som spisested så jeg hadde fantasier om funklene ølglass og bugnene lunsjbuffet. Den gang ei. De serverer utelukkende middag og frokost til pilegrimer. Så meg rundt i stuene som var særdeles sjarmerende, og fikk påfyll på vannflasken. På veien hit var det heldigvis slutt på asfalten, Til gjengjeld var det bratt og ulendt. Det begynner jo å bli en vane, jeg merker faktisk at kondisen er noe bedre jeg blir ikke fullt så sliten i motbakkene. Hoftene har det også bedre når terrenget er variert og helst i motbakker. Dagens etappe var fin og svært variert. Også denne til dels noe luftig, Det er bratt her i Gudbrandsdalen og stien går ofte helt på kanten av stupet. Ikke helt 71 grader nord men luftig nok om man har høydeskrekk. Mye av Turen gikk også gjennom fint Skogsterreng. Jeg passerte Øvre Skar som er et ganske primitivt overnattingssted som relativt nylig er restaurert til bruk for pilegrimer og andre vandrere i naturen. Naturen rundt her har et rikholdig dyre og planteliv, jeg så riktignok ikke Hverken Apollo sommerfugl eller hoggorm. Til slutt begynte nedstigningen mot Vinstra, først på en behagelig traktor vei men etter hvert på asfalt. Da sa både hoftene og gnagsårene stopp så de siste par kilometerne gikk med taxi. Ble hentet litt opp i lia av en hyggelig sjåfør og kjørt til Thon hotell tidligere Peer Gynt hotellet på Vinstra. Her har jeg fått en god seng, og fikk i går en svært god middag på buffeten deres. Prisen var stiv tatt i betraktning min appetitt men i det minste kunne jeg forsyne meg med så mye som jeg klarte å spise, og slippe å sette igjen to tredjedeler av maten. Jeg har tenkt å bevilge meg to netter på dette fasjonable sted, både fordi jeg har lyst til å se litt mer av Vinstra og for å la gnagsårene og hoftene roe seg litt ned før videre tur. Jeg har innsett at jeg ikke kommer til Nidaros i denne omgang, og velger å avslutte på Dombås. Det vil ta fire dager med vandringsetapper tilpasset min kondis og generelle tilstand. Dette er ikke en konkurranse, vil heller å få noe ut av turen underveis. Det er også mulig å bestille bagasjetransport til en ganske rimelig penge så jeg vurderer å benytte meg av det på neste etappe. Hvis man har bestemt på forhånd hvor man skal sove, og værmeldingen ser grei ut, godt å gå en dag uten å være nødt til å bære sekken.
