Etappen fra Varphaugen til Otta blir nok turens korteste. Den var på et sted mellom 8 og 9 km. Og det var bra, så langt vært den første og eneste regnværsdagen. Jeg la i vei med to lag ull og en skalljakke men ble fort klam for det var ganske bra temperatur. Jeg fant etter hvert ut at jeg ble omtrent like våt enten jeg gikk for et lag med ull eller mer eller mindre vanntett jakke. Det regnet ikke voldsomt, men det var et jevnt duskregn hele tiden, bortsett fra Akkurat da jeg var på det høyeste utsiktspunktet. Værgudene var på min side, så da holdt det opp å regne en liten stund og skylaget sprakk opp så jeg kunne nyte utsikten. Det var ganske bratt opp og ned i dag også, men det gikk fint. Både gnagsåret og den vonde muskelen i hoften har visst bestemt seg for å slutte å plage meg. Først da jeg kom på gangbrua inn til Otta sentrum kjente jeg at nå var jeg virkelig gjennomvåt. Men det gjorde ingenting for nå var det bare et par hundre meter igjen til huset til min snille kusine og hennes mann. Der var det varm dusj og kaldt øl og en oppvartning uten like. Om jeg hadde grunn til å klage på maten i går så var det andre boller her i heimen kan man si. Her var det elgkarboder til middag, jordbær til dessert og reker og hvitvin til kvelds. Tusen takk for meg!