Da dro vi avgårde igjen. Dette innlegget handler først og fremst om reisen. Snøen falt om natta, så jeg valgte å rekvirere en drosje i stedet for å få mannfolket til å kjøre meg, men kom nå velberget til stasjonen og videre til Gardermoen hvor vi kula ned med lunsj og musiserende mens vi venta på flyet. Uvanlig fullt, men vi fikk en grei plass etterhvert.

Det er jo langt til Mauritius. Første etappe gikk til Dubai. Grei flytur, god mat underveis, så vi har ikke noe å klage over, selv om det var fullt på flyet. I Dubai fikk vi beskjed om at neste fly var vel en time forsinket. Det var egentlig like greit for oss – dette er en kjempediger flyplass, det tar en stund å bevege seg fra A til C, men vi klarte det – og oppdaget at loungen jeg har tilgang til lå rett overfor det utgangen vi skulle reise fra. Så vi hadde en god time der med god mat og drikke, før vi gikk for siste etappe. Vi blunda nok en del begge to, og det er bra, jeg føler meg faktisk ikke helt knekt til tross for en ganske oppstykket natt.

På Mauritius har de et gedigent byråkrati før du slipper inn, men vi passerte både passkontrollen og helsesjekken (HAHA), og fant etter litt stress både bagasjen og sjåføren som skulle kjøre oss til Pereybere. Det gikk raskt og smertefritt. Nå har vi sett oss om i området, spist et elendig måltid på en restaurant vi ikke skal tilbake til. Jeg har gått langt fordi minibanken på lokalt kjøpesenter ikke ville gi meg noen penger, men gevinsten var gjensyn med sentrum av Grand Baie og en Pinacolada på Cokoloko :-)- Tok bussen hjem, da jeg har tilløp til gnagsår.

Leiligheten er fin, utenom grusomme stekepanner. Jeg har kjøpt nye. Ikke visp her heller – vi får se om vi finner en. De hadde merkelig nok ikke det på lokalt kjøpesenter, de hadde pastagaffel, grilltilbehør og mye annet. Men ikke en enkel visp?

Utsikten er til parkeringsplassen, men vi har en fin og rolig balkong og ligger helt usjenert til uten minste støy fra trafikk eller annet. Vi planlegger å kose oss.