Dagen startet med kaffe og frokost i leiligheten.

Vi fikk besøk på verandaen av en liten pipip med uvanlig farge:

Som vi googla til å være en Rødvever, eller Red Fody. Denne spektakulære rødfargen har hannene kun i hekketiden, resten av året er de mer anonymt brungrønne. På vei til butikken møtte jeg også en syngende fyr på mangoslang – det vokser et digert mangotre i en hage rett i nærheten, og utenfor gjerdet ligger slangredskapet: en lang stokk med en avkappet flaske på toppen. Siden den ligger der til allmenn benyttelse, antar jeg det ikke bor noen på den eiendommen. Det er bygd mye på Mauritius siden jeg var her sist. Her vi bor, bygges det på alle kanter, men heldigvis ikke så vi er plaget av det, det er svært så stille og fredelig her. Vi bor i annen etasje i et ganske innelukket leilghetskompleks med svømmebasseng og parkering nede på gårdsplassen. Leiligheten er fin, med stor stue, greit kjøkken, tre soverom og to bad. Så vi har gjesterom, om noen skulle føle for å komme på besøk.

Ellers var planen å besøle L´aventure du Sucre i dag, for å få en kjapp gjennomgang av stedets historie – husker fra sist at det var en fin plass med mye å lære. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Google maps viser ikke bussrutene på Mauritius. Det er antagelig fordi de går når de går, rutetidene tas ikke så høytidelig. Men det finnes en egen nettside som skal vise alle bussrutene – og etter å ha studert den, så det ut til at det var bortimot umulig å komme seg til Pamplemousse på en lørdag. Trøbla derfor en god stund med å installere Whatsapp og kontakte et drosjeselskap mtp å komme seg dit. De gadd ikke svare (datt plutselig ut av samtalen, og unnskyldte seg seinere med at de spiste lunsj), så da droppa vi dem, og tok bussen til Cap Malheureux i stedet. Det er jo en idyllisk plass, med den røde kirken og den flotte utsikten. Vi skulle bare ikke ha kasta bort så mye tid på det drosjefirmaet. Her kommer fiskerne i land og griller fangsten på stranda, og der satt folk og gasset seg med nygrillet fisk og skalldyr – men det var nok på tampen, de var utsolgt for svært mye. Vi får ta en tur til – det er jo ikke langt.

Vi tok derfor bussen tilbake til Grand Baie, for å spise lunsj og shoppe litt. Bare for å oppdage at den bussen vi tok stod det «Pamplemousse» på – så det kan umulig ha vært så håpløst å komme seg dit…Det får bli en annen dag. Museet er stengt på søndager.

I Grand Baie var det først Pina Coladas på Cokoloko, før vi rusla til Cafe de la Plage hvor vi spiste mauritisk saltfiskgryte og så på ungene som koste seg på stranda og katamaranene som kom inn med sine turistlaster. Vi fant Super U som var som sist, selv om omgivelsene var betydelig utbygd, og handla litt utstyr til leiligheten. Vi syntes det var verd å bruke noen kroner på en ordentlig brødkniv, skjærefjøl, visp og en mindre helsefarlig stekepanne, siden vi skal være her såpass lenge.

Saltfiskgryte. Mer fancy dandert enn sist.

Da hadde vi trava såpass mye at vi var slitne, dro hjem med shoppingfangsten og strikka, så på tv, spilte Gin Rummy og koste oss med ost og vin til kvelds. Vi lider ingen nød, nei.

Nå er det søndag, og planen er en rolig dag på stranda, så det er ikke sikkert det blir så mye å blogge om. Håper dere har det kaldt og fint der hjemme. hehe.