Hvem skulle trodd det?

Men nå kommer det altså et parfymeinnlegg i bloggen min!!!

Sjekk ut Britt Åses innlegg om Arpège fra Lanvin. Denne parfymen brukte min mor så lenge jeg kan huske – men siden hun døde i 1995, brukte hun nok den utgaven som nå kalles “vintage”. Den lages ikke lenger, i alle fall ikke i originalutgaven. Men den har fått en ny utgave, under samme navn og med samme koselige mor/datter-vignett. Siden jeg ikke har peiling på parfyme, har jeg ikke visst noe om dette, men tittet litt etter denne når jeg har passert taxfrebutikkene de siste åra. Grunnen til det er at jeg alltid syntes den luktet så godt når min mor brukte den, men selvsagt – i ungdommen ville jeg jo for alt i verden ikke lukte som mora mi, så jeg fant andre dufter 🙂

Men siden min mor nå har vært død siden 1995, har jeg begynt å tenke på denne igjen – jeg begynner jo selv å nå skjels år og alder, og tenkte at det kunne være koselig å finne den igjen. Og snille Britt Åse, som har mer peiling enn meg, har sendt meg en prøve. En nydelig liten pakke (som jeg burde tatt bilde av), grønn pose med trekksnor, et lite klistremerke med den søte logoen, og inni der en parfymeprøve 🙂

Jeg hadde litt på håndleddet så fort jeg fikk åpnet den – full av forventning. Og det VAR noe kjent ved den. Men ikke helt. Lukt og hukommelse er noe spesielt, tror jeg. Det er nokså mange som har opplevd det Proust beskriver om Madeleinekakene – en bestemt aroma vekker til live et svært livaktig minne som man ikke visste om fra før.  Det har nok noe med at nesen har forbindelser til temmelig primitive deler av hjernen som ikke går veien om tankevirksomheten.

Men jeg opplevde ikke noe slikt minne denne gangen. Mulig det skyldes at duften er annerledes, eller at den utvikler seg annerledes på meg enn den gjorde på min mor (dette er svært individuelt har jeg skjønt). Heller ikke merket jeg noe til de forskjellige notene – denne har luktet det samme på meg hele tiden – en litt tung og søtlig blomsteraktig duft. Likevel – det ER noe der, noe kjent, som jeg ikke helt får tak i… men dette blir nok ikke min parfyme, tror jeg.

4 tanker om “Hvem skulle trodd det?

  1. Spennende! Jeg vil foreslå at du prøver flere ganger, hvis du orker. Det skjer ikke sjelden at man oppfatter en duft annerledes etterhvert.
    For øvrig er det 20% off hele nettbutikken hos The parfumed court akkurat nuh!,og de har vintage: http://theperfumedcourt.com/

  2. Skal nok prøve flere ganger. Den “vintage” ser jo svinedyr ut. Kanskje kan det være verd å prøve bare for å se (lukte?) men det er vel ikke noe å satse på?

  3. Det kan jo også helt klart skyldes at denne parfymen utvikler seg annerledes på meg enn den gjorde på min mor. Derfor er mine duftminner antagelig først og fremst noe om hvordan min mor duftet – særlig når hun skulle i selskap (og da var hun veldig pen…)og ikke først og fremst om flasken på badet som jeg tjuvtestet av og til…

  4. Det jeg kjenner igjen her er åpningen – den aller første sniffen når jeg legger denne på håndleddet. Deretter er den ikke noe særlig. Er spent på vintageutgaven…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *