Selv Siv Jensen er sinna for hvordan hun framstår i TV-debatter og skylder på stolen og kameravinkelen.

På bildet at Siv, Jens og Erna, er det ingen tvil om hvem som ser mest saklig og troverdig ut – sånn sett har Fjordfitte et poeng. Hun setter fingeren på en del vesentlige ting og skriver godt. Likevel vil jeg nok si at kvinner har et valg her. Det er ikke NØDVENDIG verken å se dum ut på TV, eller å dolle seg opp som Hanne Nabinthu Herland. Det finnes etterhvert nokså mange kvinnelige forbilder når det gjelder å snakke sak i offentligheten, og bli tatt alvorlig som politiker. I alle avskygninger – heldigvis. Det er interessant å se på hvordan man bør se ut da….

(her har jeg knabbet så mange bilder at jeg orker ikke gjengi opphavet, ber bare ydmykt om tilgivelse)

Dere skjønner tegninga? Mørk, konservativ drakt, ryddig sveis, ikke altfor mye sminke, Condolezzas knallrøde lepper er nok på grensa…. Men ingen av disse kan vel beskyldes for å spille på sex eller være spesielt unge og pene? Ryddig og velstelt er vel en mer dekkende beskrivelse av deres utseende. Hvis man derimot viser seg offentlig og ser ut sånn som dette, og samtidig er statsoverhode:

… da får man en debatt i avisen. Er det feil at fobundskansleren har pupper – eller er det feil at hun viser dem fram på denne måten – eller er det hennes rett som frigjort kvinne? Jens ser jo forbilledlig ut  til å ha blikket festet på rett sted 😉

Hvis man derimot lar seg avbilde på denne måten, skal det vel noe til å bli tatt alvorlig, og  jeg tror ikke det ville vært annerledes for en mannlig politiker?:

A propos Jens – det er jo naturligvis også riktig at vi har lettere for å bli på fornavn med kvinnelige politikere. Men Jens er Jens – er han ikke? Jeg skrev et blogginnlegg om det (som jeg ikke finner igjen, da det ble skrevet før overgang til WordPress), da det kokte som verst i LO. Valla/Yssen-striden – nokså konsekvent i media. Ikke et ord om Gerd-Liv/Ingunn når det gjaldt denne saken. Men derimot fikk vi avisoppslag om at Jens gikk på bursdagsvisitt til Valla. Med andre ord, dette er ikke nødvendigvis kjønnsavhengig.

Og nå kommer jeg snart til poenget, i den grad jeg har et. Klær skaper folk. Utseendet teller. Særlig for kvinner, men utvilsomt også for menn. I USA er det ført statistikker som viser at den høyeste kandidaten som regel vinner presidentvalget. At Erna er overvektig, vil nok koste henne noen stemmer, her tror jeg Winther har rett.

Men det er bra at kroppsfikseringen i samfunnet diskuteres, både av topp-politikere, media og bloggere. Er det virkelig sånn vi vil ha det?  Så langt rammer det kvinner hardere enn menn, men det er dessverre ingen tegn til at det blir lettere å være gammel, skrukkete feminist (eller bare kvinne) i samfunnet, det er tvert i mot tegn til at også menn heretter bør være unge, spreke og dekorative. I alle fall hvis de skal vises fram på TV.

Så Glitterfittene kan bare ta med seg glitteret sitt og reise etter Mads Larsen til Sør-Amerika etter min mening. Her er jeg helt og fullstendig på linje med Undreverset.

Men jeg kommer selvsagt helt klart i kategorien sur, stygg og dessuten GAMMEL feminist. Gammel nok til å ha lest Sirene, og har følgelig ikke engang lekre truser å blogge om, slik som Mihoe. Alle trusene mine er av bomull (dog ikke Sloggi, de er dyre og dårlige), da jeg mener at truser bør kunne vaskes på 60 grader av hygieniske årsaker :-D, og da nytter det ikke med polyesterblonder, gitt. For ikke å snakke om hvor ubehagelig det er å ha på seg.

Vi kommer ikke vekk fra at menn og kvinner vil se på hverandre til en viss grad som seksuelle vesener. Vi ønsker vel ikke å komme vekk fra det heller? I så fall dør vel menneskeheten ut. Men etter hundre år med kvinnekamp, håper jeg vi begynner å lære ett og annet. Menn trenger å lære at kvinner ikke BARE er seksuelle vesener (og deres eiendom…). De er faktisk MENNESKER, med samme rettigheter til meninger, selvstendighet og innflytelse som menn.  Kvinner trenger kanskje å lære noe om  å kle seg? Selvsagt bør de protestere mot kameravinkler og eksponering som er ute etter å sette dem i ufordelaktig lys og framstille dem som sexobjekter når de ønsker å være saklige, men det er jo litt opp til dem selv også. Går man i studio for å argumentere for politikk (eller et annet saklig tema), – da bør man ikke kle seg så oppsiktsvekkende at det distraherer verken kvinner eller menn…

Og det må vel sies at når det gjelder å dømme hverandres garderobe, er kvinne kvinne verst, her blir det helt feil å skylde på menn, eller endatil på “patriarkatet”. Med hånden på hjertet – kler vi oss for mannfolkene? De bryr seg jo ikke. Har du noen gang fått et saklig svar av mannen din hvis du har spurt om du bør ta det eller det antrekket når dere skal ut? Han venter jo bare på at du skal bestemme deg og bli ferdig. Eller svarer som mannfolket her i huset ( på linje med svenskekongen) – jeg liker damer best UTEN klær. 😉

Men et slikt utsagn er faktisk ikke uttrykk for at menn ikke er i stand til å se at kvinner kan ha noe fornuftig å si når de har klærne på.

Noen menn er riktignok ikke i stand til det. De ser på kvinner som mindreverdige skapninger og sexobjekter uansett. Men heldigvis er det blitt færre av disse de siste 30 åra. Jeg tror samfunnet vinner på at vi alle ser på hverandre som mennesker.