Kategoriarkiv: meninger om ditt og datt

Årets nyttårsbetraktning

Publisert av
Svar

Kjerringa er på overtid. Jeg fylte 67 år i året som gikk, og trodde jeg hadde lagt den perfekte plan for overgangen til pensjonisttilværerelsen. Gradvis nedtrapping over 2-3 år, og en strålende arvtaker var planlagt. Men det knirker i alle deler av helsevesenet for tida. Folk jobber seg ihjel alle plasser. Hvordan ble det sånn? Hvor gikk det galt? Selv jeg føler meg mer stresset enn før, til tross for at jeg har kjent mange av pasientene mine i flere tiår, og har ikke behov for fullstendig oppdatering hver gang jeg ser dem. Så nå står jeg fortsatt alene med praksisen – riktignok med en midlertidig vikar på tapetet, men den dagen jeg sier opp, står mine kolleger der – muligens overlatt til tilfeldig forbipasserende folk fra vikarbyrå. Det har jo lenge vært sånn – helt fra fastlegeordningen ble innført – at utkantkommuner slet med å tilsette fastleger, og dyre vikarbyråløsninger har ikke vært uvanlig. Og det er jo slik, at å jobbe for et vikarbyrå, tjene store penger, og ikke ha ansvar for noe som helst, nytt vikariat om få måneder – har vært tiltrekkende for mange.

Det står ikke bedre til på sykehusene. Der er det mangel på folk i alle skikt – unntatt turnuslegene – de står i kø for å slippe inn – og de stakkarne som er der jobber seg helseløse. Maiken var et trist eksempel – men det later jo ikke til at noe kommer til å skje. Mens private tilbud som lover scanning av hele din helt symptomfrie kropp, i fall du skulle ha noen skjulte sykdommer – averterer hissig på nett. Jeg rapporterer alle disse annonsene som svindel. For det er det de er. Her er det noe helt fundamentalt feil som er ute og går, og jeg tenker at det er ikke minst på grunn av at nå er det økonomiske og ikke faglige hensyn som rår grunnen. Takk til foretaksmodellen og den totalt feilslåtte ide om at nasjonale behov som helsevesenet og utdanning kan styres som om det var private foretak som først og fremst baserer seg på å tjene penger. Hvor dum er det egentlig mulig å bli? Selv for politikere?

Beklager et hissig utbrudd. Nyttår bør vel heller brukes til å kjenne på hva man er takknemlig for, og i så måte har jeg mer å takke for enn de fleste. Alle mine nærmeste er friske og ingen av dem hater meg. Så vidt jeg vet, da. Lille Henry kom til verden i juni – nå har vi seks barnebarn. Det er ikke lite å takke for. Jonas – vårt eldste barnebarn – ble16 i juni, men feiringen ble utsatt på grunn av lillebrors ankomst. Han er blitt en flott ung mann, og like høflig som da han var 7,hehe,. Godt oppdratt.

I juli hadde mossa og jeg en svært interessant tur til Sandva. Jeg hadde aldri vært der, og vi hadde jo dobbelt flaks som møtte eierne.

I august hadde vi en liten ferietur til København, men de to yngste døtre og deres partnere. Det var en kort, men svært hyggelig tur. En annen ting å være takknemlig for, er utvilsomt at alle våre døtre har slått seg sammen med kjekke karer – ingen slabbedasker i sikte. Takk og pris.

På høsten ble det sopp og pusekatter. Laila er ram til å finne kantareller, vi fant til og med noen svarte trompetsopp. Men jeg sier ikke hvor. Rakk også en snartur til Tyrkia for en ukes gjennomtrengende latskap. Takk til Åsne og Kjersti for hyggelig selskap.

Pusene liver opp.

I november så vi årets forestilling fra Ringsakeroperaen.

I desember har jeg sydd. Bråinnkjøpt julegave til meg selv var ny overlock. Så mye hjemmesydde julegaver herfra i år.

Årets julemorgenkonsert var også en stor glede. Det er alltid fullt, alltid stemningsfullt, og i år var vi ni Cantareller med et ganske ambisiøst program, så vi var redde for at noen skulle bli sjuke – vi hadde ingen å avse på noen stemmer. Men det gikk bra, gitt. Throw Open Your Shutters!

Helt på tampen av året har vi også vært i operaen for å høre vår gode venn Bernt Ola synge rollen som Jupiter i Orfeus i Underverdenen. For anledning med 6 m lang penis, og kastrert på slutten av operaen. Må si meg enig med kritikerne i NRK og Aftenposten. Flotte sangprestasjoner, glimrende orkester – men kjære vene. Kutt ned sludderet til det halve. Det var morsomt i starten, men etter hvert blir man jo bare lei. Tullpikk er vel bare forbokstaven.

Fastlegen er viktig

Publisert av
Svar

Min gode kollega Jørgen Bjorvand er bekymret for hvordan det skal gå med helsetjenesten på Nes. Det er ikke rart.

Ringsaker kommune har ikke vært vant til denne typen problemer. Da Bjorvand trengte kolleger på Nes, og ekteparet Boldingh fikk jobb der, stod søkerne i kø.

Tidene har endret seg, søkerne står ikke lenger i kø, og er det søkere til fastlegestillinger som forstår norsk og har relevant utdanning, skal man prise seg lykkelig. Det har plutselig gått opp for meg at  i denne sammenhengen er jeg en bærer av historien – så jeg bør kanskje dele min historie, selv om jeg som person ikke er spesielt interessant.

Ringsaker kommune har alltid ligget litt under i forhold til antall allmennpraktiserende leger som er regnet som normen i landet – det var en av grunnene til at jeg på sent åttitall ble tilsatt i en nyopprettet praksis på Brøttum. Til å begynne med hadde jeg praksis i helsestasjonens lokaler, på deltid – men Brøttum legesenter var under planlegging og utarbeidelse – så i 1990 var det meningen å starte opp. Jeg var bekymret – på Brøttum hadde man jo allerede bygdas gamle doktor – John Rikard Li, som ikke ønsket å være en del av det nye legesenteret. Han hadde vært der i alle år, og alle gikk jo til ham. Hvordan skulle jeg kunne etablere en ny praksis der? Jeg bad kommunen om hjelp, og hadde et møte med helsesjefen – hvor jeg ble hånledd av – på en så vidt provoserende måte at jeg bad om et møte med rådmannen. Jeg fikk medhold i at jeg var blitt dårlig behandlet, men ingen hjelp i oppstarten av en ny og særdeles usikker praksis.

Doktor Li ble dessverre sykmeldt tre uker etter at jeg startet opp, og kom aldri tilbake i sin praksis. Hans praksis ble overført til Brøttum legesenter, og ny lege startet etter hvert opp sammen med meg. Så sånn sett led jeg ingen nød og fikk mer enn nok å gjøre.

På den tiden var kommunale tilskudd til legers praksis delt i driftstilskuddsklasser, regnet etter hvor mange ansatte man hadde. Vi strevde i mange år med å overbevise kommunen om at man på Brøttum trenger like mye hjelp – og like mye assistanse fra personalet for å betjene telefonen, assistere legene, ta blodprøver, utføre diverse forefallende arbeid med pasientbehandling og kontorrutiner som i resten av kommunen. Det tok sin tid og satt langt inne – og våre helsesekretærer, Rønnaug Lagmandsveen og Grete Enemo fortjener all ære og ros for å gjøre samme jobb som ansatte på legesentre i resten av kommunen med langt mindre ressurser. Men vi  fikk da til slutt innvilget samme sats som resten av kommunen, selv om det tok flere år og mye krangling..

I 2001, da fastlegeordningen kom, fikk Ringsaker kommune nok en påminnelse om at legetjenesten var mangelfull og det var ikke nok leger til å dekke opp befolkningens behov. Det ble vedtatt å etablere et nytt legesenter i Moelv. Jeg søkte – nærmest for moro skyld – greit med litt kortere arbeidsvei .  Dette var vel første signal om at nå sliter primærhelsetjenesten. Jeg var eneste søker, og  daværende helsesjef Arne Trondsen la ned et stort arbeid i å overtale meg til å ta jobben.  Jeg hadde det jo helt fint på Brøttum, med en etter hvert godt etablert praksis. Ingen grunn til å hive seg ut på dypt vann en gang til? For en gangs skyld stod kommunen på for å bidra til god helsetjeneste – hurra!  Det var også mye hjelp å få med å velge lokale og med ombygging av lensmannslokalene på Herredshuset etter våre ønsker. Noe helt annet enn da Brøttum legesenter ble bygd – eneste jeg ble spurt om da var hvilken farge jeg ville ha på veggene. Det tok ikke lang tid før ombygging var påkrevd. Det skader ikke å ta med folk som faktisk skal jobbe i lokalene på råd?

Men jeg satte likevel som vilkår at jeg ville ikke starte opp alene, om ingen andre søkte, skulle i alle fall kommunens turnuslege jobbe sammen med meg. Det gikk veldig bra, jeg fikk både en kvalifisert kollega og en turnuslege – som etter hvert også overtok dr Gunnar Larsens praksis, som var blitt overført til Herredshuset legesenter da han gikk av med pensjon. Men søkerne stod ikke i kø da heller.

Det gjorde de heller ikke da begge mine kolleger sluttet – omtrent samtidig, og jeg tenkte at det må jo gi meg et dårlig rykte. Selv om begge sluttet av geografiske grunner og ikke på grunn av meg. Men også denne gangen har jeg personlig vært heldig – og fått verdens beste nederlandske kolleger, som nå har vært her i mange år.

Men på Nes står ikke søkerne i kø denne gangen. Kommunen må på banen. Ingen tvil om at hele fastlegeordningen trenger en gjennomgang – det har inntil nå fungert greit i sentrale strøk, så ingen gidder å bry seg? Men det har jo vært krise og dyre og dårlige vikarløsninger i utkantstrøk hele tiden, noe som har vært veldig dyrt for de kommunene det gjelder. Her må noe gjøres. Folk fortjener bedre – og etter hvert som spesialisthelsetjenesten blir stadig vanskeligere å finne fram i, er fastlegen navet som både bør sørge for at folk får de helsetjenestene de trenger, og den som forhåpentlig kan sørge for at ikke alt heretter tas over av private, som først og fremst vil tjene penger, og er på frammarsj i en farlig grad. Folk vil ha kjappe helsetjenester, og mange kan betale. Men det går ut over de svakeste, det fører til at fokus går fra mest mulig helse til flest mulig – til mest mulig penger for private aktører Det blir dyrt og dårlig. Det er faktisk også helseskadelig. USA har verdens dyreste og mest private helsevesen, hvor det også utføres flest unødvendige undersøkelser og behandlinger, med derav følgende komplikasjoner. Det er ikke veien å gå.

Mer sommerlektyre og litt generell oppdatering

Publisert av
Svar

Har lest Claire McGowan de siste ukene. Jeg er svak for krim, og særlig forfattere som i denne sjangeren tar opp de aller største spørsmålene. Det gjør denne forfatteren. Med bakgrunn fra Nord-Irland skriver hun – i serien om Paula Maguire – om en ung kvinne som får livet sitt snudd på hodet opptil flere ganger, av The Troubles, og konsekvensene av dette. Jeg bodde i Irland i 1981, da sultestreikene i Long Kesh pågikk, og mange døde. Det var den eneste gangen jeg opplevde uro, også i Dublin, men vi hadde eksamen like om hjørnet og satt stort sett inne og leste, og var muligens ikke så engasjerte eller oppdaterte som vi burde ha vært. Ellers er soppsesongen innledet. Jeg har vært og plukka kantareller i Moskogen i dag – det blir stadig mer kantareller i vår lokale skog, men det blir det vel snart slutt på, når den skal raseres med hogst og sykehus. Ellers har jeg for første gang i mitt syndige liv meldt meg inn i et politisk parti, og har stått på stand for MDG i helga. Vaffelsteking var nok et godt grep. Duften av nystekte vafler tiltrekker folk – så kan man jo gi dem et partiprogram og forsøke å få dem i tale. Jeg er ikke verst på vaffelrøre, kan også hekle poser for flergangsbruk i butikken så man slipper plast – andre er nok bedre på å overbevise velgere. MDG lokalt er en trivelig gjeng. Kunne ikke dy meg for å mobbe naboen litt heller – Høyre. De stilte utelukkende med godt voksne mannfolk, som prøvde å bestikke ungene med kjærlighet på pinne. Jeg fikk alltid høre av min mor at sånne mannfolk var det best å holde seg langt unna.

Holder i alle fall en knapp på nystekte vafler. Årets valg er spennende – det er store bevegelser i velgermassen, og i alle fall de unge har skjønt at det viktigste nå er å berge planeten og miljøet. Det gjenstår å se om de går og stemmer.

Pe(e)r, du lyver!

Publisert av
Svar

Sirkus Sandberg/Frp blir jo bare mer og mer utrolig. Hadde det ikke vært for at vi snakker om landets øverste myndighet og fremste representanter (med unntak av Kongen, Gud bevare ham…) hadde det jo bare vært til å le rått av.

Pe(e)rs  bortforklaringer og unnskyldninger for sin utrolig uansvarlige opptreden når stadig nye høyder. Siste utgave er at han ikke sa fra til statsministeren hvor han skulle fordi han var redd for lekkasjer. Hans nylig fraseparerte (og formodentlig forholdsvis sinte og bitre) kone, er nemlig statssekretær. Hvem var han redd hun skulle lekke til? Statsministeren? Pressen? Hahaha.

Og så poserer han i media med den nye dama og hevder de står til Dovre faller. Ikke rart de har startet evakuering på Dovre…  Det kan også synes som en noe lettsindig påstand fra en mann som allerede har to havarerte ekteskap og gudene må vite hvor mange mer uoffisielle forhold bak seg?

Det kan ikke være lett å være Erna for tiden, men jeg kan liksom ikke se for meg at noen statsråd i regjeringen Brundtland hadde fått lov til å ture fram på denne måten. I Frp har de fått beskjed om å la være å kritisere Sandberg, Keshvari fikk åpenbart munnkurv etter dette innlegget

Mina Ghabel Lunde skrev også en grundig tekst.   Jeg låner konklusjonen:

«Regimet ser nemlig ikke blidt på iranere som har migrert til Vesten som flyktninger. Det setter presteregimet i et dårlig lys at iranere flykter fra det. Kjæresten til fiskeriminister Per Sandberg gjorde ifølge seg selv ikke bare det, da hun søkte asyl i Norge. Bahareh Heidari Nasserabad (nå Letnes) flyktet også fra familien som ville gifte henne bort, noe som både er lovlig og anbefalt etter iransk lov.

Hun brøt altså iransk lov ved både å motsette seg ekteskapet og ved å forlate landet som ugift kvinne uten tillatelse fra far. Men da hun etter tre avslag og tvangsretur dukket opp i Iran i 2008, ville myndighetene ikke slippe henne inn på grunn av «manglende papirer».»

For det er jo mye som virker underlig med den nye kjæresten også. Hvordan kan en sekstenåring som har røket uklar med familien ha ressurser til å reise tre ganger til Norge? Hun er jo åpenbart gode busser med regimet og ambassaden, og poserer stolt med sitt iranske pass. Hvordan kan hun da i tillegg være norsk statsborger? Hun har åpenbart jobbet hardt og aktivt for å komme inn på fiskeriministeren, skyldes det bare hans trønderske sjarm? Jeg kan ikke annet enn tro at hun blir brukt av regimet i Iran, enten hun er klar over det selv eller ikke.

Det er bra PST skal se på saken, men jeg gremmes over at politikken har sunket til et slikt nivå.  Det må være lov å håpe at det kan føre til at Frp igjen blir et marginalt parti for bygdetullinger. De har sannelig vist at de setter de største tullingene til å styre og stelle – og det skremmer meg.

Metoo? Heldigvis stort sett ikke

Publisert av
Svar

Jeg har stort sett hevdet at jeg aldri har vært utsatt for seksuell trakassering, men i ettertankens lys ser jeg at det ikke er helt riktig. Min mest leste bloggpost noensinne handlet om mobbing I ettertid har jeg tenkt mer på denne hendelsen som jeg beskrev i utgangspunktet her, og husker litt mer. Jeg var en av de første i klassa til å få pupper. En av de andre guttene i klassa hadde kommentert dette noen dager før – jeg ble flau og sa ikke noe. Da denne hendelsen skjedde, var det en annen som prøvde seg. Jeg ble nok en gang litt satt ut av slike kommentarer, men da han også prøvde å tafse på dem, ble jeg spontant rasende, og dro til ham så det suste.
Siden var det ingen som prøvde seg.
Men dette er jo bare en annen form for mobbing, er det ikke? Jeg kan behandle deg som dritt, fordi jeg tror jeg slipper unna med det. Hvis du drar til meg , finner jeg noen andre som ikke tør å gjøre det. Og det har folk – særlig menn – i maktposisjoner- sluppet unna med altfor lenge.
Nå har de fått et takras i hue, og det hjelper ikke at dinosaurer som Carl I. Hagen synes veldig synd på Giske fordi han nå må stå til rette for det som alle syntes var greit for femten år siden, men som nå har fått tilbakevirkende kraft i følge Carl I. Feil på begge punkter! Det var ikke greit for femten år siden HELLER, det var bare slik at fram til nå har slik framferd blitt feid under teppet, og ofrene har betalt prisen. De har ikke blitt trodd, de har ikke blitt gjenvalgt hvis de har prøvd å si fra – det er gutta boys som har makta.
Nå har det ENDELIG skjedd noe. Og takk og pris til alle menn som heller ikke syns dette er greit, og har skrevet mye fornuftig.
Poenget er – vi må alle bli flinkere til å SI FRA. Vi må være den kjipe dama eller mannen – som Sigrid Bonde Tusvik ikke torde å være, og den som ganske mange menn som har skrevet på nett også ønsket de var. Den som har mot til å dra til – eller heller si fra til, det er for all del ikke greit å dra til folk, men jeg håper man kan unnskyldes som trettenåring – den det gjelder- gjør det. Er du tillitsvalgt, voksen, eller i en maktposisjon overfor tenåringer – SI FRA så det merkes, til den som prøver å utnytte yngre partifeller eller andre organisasjonsmedlemmer, for dette er ikke bare et politisk problem – seksuelt eller på andre måter. Og – det burde ikke en gang være nødvendig å si: Ikke gjør det selv. Herregud….

Dette handler ikke om rettsvern.

Publisert av
Svar

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/m61PmO/Stortingsrepresentant-fra-Trondelag-mener-pedofile-har-bedre-rettsvern-enn-Trond-Giske-har-hatt

Men dette handler da ikke om rettsvern? Giske er såvidt jeg vet ikke tiltalt for noe så langt. Det handler om tillit til en politiker i en svært framtredende posisjon. Det er ikke greit å bli utsatt for et slikt mediekjør, men så langt synes jeg media har vært ansvarlige, og både støtte og fordømmelse har kommet til orde. Trond Giske har helt åpenbart oppført seg på en måte som en framstående politiker absolutt ikke bør. Det har han innrømmet selv. Det er på tide at dette kommer fram i offentligheten og blir diskutert. Trond Giske har tatt konsekvensen og trukket seg, og vi får håpe han får fred nå, han har sikkert ikke vært verre enn mange andre i mange partier. Retningslinjer trengs – på samme måte som det fins i arbeidslivet. Som en skrev – ungdom engasjerer seg i politikk for å forandre verden, ikke for å ligge med tilårskomne partikolleger. Folk med makt har hatt lett spill her. Noen unge jenter (og gutter) blir helt sikkert smigret om statsråden legger an på dem og synes det er kjempestas. Noen (mange?!) synes det er kleint at en dobbelt så gammel fyr prøver å få dem til sengs, men kan synes det er vanskelig å si nei til folk med «nasjonal status». Ansvaret her ligger hos den (mest) voksne. Det er ikke sånn politikken skal fungere. Desto bedre at #metoo har satt dette på dagsordenen. Jeg begynner å tro at dette faktisk representerer nye tider og ny respekt for kvinner.

 

Dette fortjener utvilsomt en bloggpost.

«Feminism is the radical notion that women are people»

Så enkelt er det. Demokratiets svakhet er at folk som synes det er greit å tråkke på eller utnytte andre kan bli valgt (se bare på USA eller Tyskland i 1936) hvis folk er dumme nok, selv i et demokratisk system. Demokratiet bør få på plass retningslinjer i forhold til hvorvidt det er greit for folk i sentrale posisjoner å sjekke opp ungdommer på partimøter – eller på nachspiel. Det bør vel egentlig ikke være greit i det hele tatt. Politikk handler om andre ting enn sjekking. Hvordan man skal sikre seg mot flertall for hitlere eller trumpere er et annet spørsmål.

Opera!

Publisert av
Svar

Ringsakeroperaen legger stadig nye alen til sin vekst, og imponerer på stadig nye måter. Riktignok gikk jeg til kveldens premiere med en viss skepsis – Ronald Rørvig som regissør har jeg ikke sans for, og hans radbrekking av min favoritt – Tryllefløyten – for et par år siden har jeg såvisst ikke tilgitt.

Konseptet var originalt – en sammenstilling av Dido og Aenneas før pause, og Cavalleria Rusticana etter pause. Sistnevnte spilles stort sett alltid sammen med I Pagliacci, en annen kort opera fra samme tidsepoke.

Men Dido og Aenneas var en åpenbaring. Scenografi, sangere og orkester gjorde sitt til at man bare satt der henført og lyttet. Kaja og Roger fortjener muligens størst applaus, selv om de satt nede i grava og ikke var synlige (svært mye av denne operaen er ledsaget av kun cello og cembalo, ikke mye pause på disse to…), men sangerne gjorde heller ikke skam på seg. Særlig barytonen Alexander Nohr var fantastisk – en flott fyr med en flott stemme, og uvanlig nok eneste hane i kurven. Sjelden å høre en opera med nesten bare kvinneroller. Rørvig kan som vanlig ikke dy seg for litt komedie, men denne gangen var det akkurat passe. Heksene var fenomenale som et litt lystig innslag i en ellers tragisk opera. All ære til alle tre, og særlig til Anna, selvsagt. Selveste sjefsheksa…Herlig blanding av ond, dekadent og sjalu

Så var det pause, før vi gikk inn igjen for neste runde. Cavalleria Rusticana har jeg hørt før –  på DNO, med Lise Davidsen som Santuzza. Så rått parti er vel ikke til å unngå. Menmen

Dessverre ble dette en skuffelse. Jeg synes ikke disse to operaene egnet seg sammen, i alle fall ikke med den formen Cavalleria Rusticana fikk. Sujettet var barbert, vi fikk jo ikke vite hva som egentlig var bakgrunnen for dette blodige sicilianske sjalusidramaet. Santuzza framstod som gjennomført skingrende hysterisk uten antydning til nyanser, og Turiddo som operaens svar på Odelsgutten på Evenstad. At noen kunne falle for en slik surpomp av en mammadalt virker  bare uforståelig.

Her var Anna gått fra ond heks til resignert moder  – og var vel den, ved siden av korinnslagene- som det var godt å lytte til. Mari Askvik som den troløse Lola var også god. Men fikk oppsetningen fram noen nyanser eller forståelse for hvorfor folk egentlig drepte hverandre her? Nei.

Men alt i alt – skryt er fortjent. Scenografien til RIngsakeroperaen tok pusten fra meg i fjor, og var ikke dårligere i år. Koret, som tidligere var noe av en akilleshæl, gjorde det kjempebra. Orkesteret (i den grad jeg er i stand til å bedømme det), virker også langt mer solid enn ved tidligere anledninger. Særlig i første forestilling. Nummer to hadde noen litt sure toner, men ikke så det var plagsomt – for meg i alle fall – og kunne låte litt matt til tider, i alle fall opp mot sangerne, som åpenbart hadde fått beskjed om at her gjelder fortissimo fra ende til annen.

Dette er mitt høyst personlige inntrykk. Det var en staselig aften, og folk var begeistret. Vi gleder oss til å fiske perler neste år – jeg så forestillingen for 20 år siden, i Hamar kulturhus.

Valgkamp, sukk

Publisert av
Svar

Listhaug vet hvordan hun skal skape bølger og hisse opp både tilhengere og motstandere. Jeg blir helt matt, både over henne og alle de som reagerer på facebook med nærmest refleksmessig hat og nedrakking. Det er ikke sånn man skaper en saklig debatt, men det er vel kanskje ikke meningen i disse valgkamptider. Ord som angiveri og sammenligninger med naziregimet under krigen sitter løst.
Men det er jo faktisk ikke en okkupasjonsmakt som bestemmer her i landet i dag, det er en demokratisk valgt regjering utgått av et demokratisk valgt storting. Så vi burde jo alle være interessert i at de regler de vedtar faktisk blir fulgt. Ingen skriker opp om angiveri dersom man ringer NAVs tipstelefon og forteller om den uføretrygdede naboen som håver inn millioner på svart arbeid. Når naboen gjør sånt, er det våre skattepenger som går til å finansiere lovbruddene hans. Det samme gjelder folk som gir falske opplysninger til UDI og får asyl på feil grunnlag. De sløser bort offentlige midler, og de fortrenger folk som faktisk har behov for asyl og beskyttelse. Det fins folk som Mulla Krekar – som ikke bare reiser på ferie til hjemlandet, men som faktisk drar dit og driver terroropplæring. Jeg ønsker ikke at mine skattepenger skal gå til folk som ham, men jeg ønsker heller ikke å mistenkeliggjøre asylsøkere på generelt grunnlag. De er som andre folk, de fleste gjør så godt de kan, det fins noen kjeltringer.

Å melde fra om lovbrudd er ikke angiveri.
Men der Listhaug går over alle tenkelige streker, er når hun sier at lærere har et særlig ansvar for å rapportere dersom barn forteller om ferieturer til hjemlandet. Da kan man snakke om angiveri. Det er jo ikke barna som har gjort noe galt – uansett. Det er eventuelt foreldrene. Barn har krav på beskyttelse. Dersom man som lærer får kunnskap pm at barn er tatt med til et land hvor man må regne med at de blir utsatt for vold og forfølgelse, er det kanskje mer nærliggende å ringe barnevernet enn UDI? Både lærere og helsepersonell har faktisk plikt til å gjøre det, dersom vi mistenker at barn lider overlast. Noen plikt til å varsle UDI får vi håpe i det lengste ikke blir innført.

Her er det mest saklige referatet av det Listhaug (og Erna Solberg) faktisk sa

Hun som nektet å skamme seg

Publisert av
3

 

Kommentarer og kronikker florerer, vi er mange som undrer oss

 

Det er uomstridt at Andrea møtte tre eldre karer på fest, og ble med dem på nachspiel. De må ha gjort et godt inntrykk, slik de åpenbart også har gjort på lekdommerne i saken.

Det er uomstridt at disse mennene gav Andrea en tilnærmet dødelig dose narkotisk stoff (exstacy).

Det er uomstridt at Andrea var ute av stand til å gå selv ut og inn av drosjen fra nachspielet til campingvogna.

Det er uomstridt at de hadde sex, og at Andrea ikke ønsket dette.

Det eneste det er en viss tvil om er hvorvidt disse karene FORSTOD at Andrea var ute av stand til å motsette seg sex hun ikke ønsket. Jaha – de hadde akkurat båret henne inn fordi hun ikke kunne gå selv, og visste (som erfarne narkobrukere) at dette var fordi de hadde gitt henne en farlig høy dose narkotika.

Som Hjorten skrev – de burde blitt dømt for NOE? De er riktignok dømt for bruk og besittelse av narkotika – men hva med drapsforsøk, legemsbeskadigelse, grov uaktsom voldtekt, grov uaktsomhet i det hele tatt, unnlate å skaffe hjelp til en alvorlig forgiftet person? Hele Norge er i harnisk – og det er ikke rart, for uansett hva disse kara skjønte eller ikke skjønte, har de oppført seg som drittsekker og hadde fortjent en dom for det.

John Christian Elden har to fornuftige blogginnlegg om saken. Han mener det er dårlig juridisk arbeid her. La oss håpe det. Men som han også skriver – la lekdommerne i fred. Vi kan være uenig med dem, men det er nettopp fordi vi skal ha forskjellig syn på skyldsspørsmål og hendelsesforløp at vi har lekdommere.

Men Andrea nektet å skamme seg. Hun plasserte ansvaret der det hører hjemme, og navnga mennene på sosiale medier. Den ene forsvarsadvokaten var raskt ute og truet med søksmål, men skjønte fort at det var en tabbe. For som det ble sagt i Norges beste facebook-kommentar: Retten har slått fast at  hun ikke ble voldtatt. Det er vel ikke forbudt å fortelle hvem man har vært på nachspiel med.

 

Så nå hagler det inn med trusler og stygge kommentarer av den typen de fleste kvinner som gjør seg offentlig bemerket får haugevis av.

Stakkars karer.

Trusler og oppfordring til vold er ikke akseptabelt, men at alle nå vet at det er farlig å dra på nachspiel med disse kara, må da utelukkende være bra. Kanskje det til og med kan forebygge at andre drittsekker gjør det samme, når de ser at det faktisk kan slå tilbake på dem selv?

Når offeret nekter å skamme seg, slik voldtektsofre har gjort til alle tider, skjer det noe helt nytt og hittil ukjent:

Gjerningsmannen må ta konsekvensene – ikke BARE offeret.

Tippesjefer

Publisert av
Svar

Ikke at jeg kjenner noen – men HA har portrettert den påtroppende.

Det fikk Hege Bjørnsdatter Braaten til å bli harm.

Mens Carsten Bleness mener Braaten er på viddene og at det er helt rimelig å legge hovedvekten på tippesjefens klesdrakt og framtoning.

Braaten har ikke lykkes i å finne noe tilsettingsomtale av forgjengeren Almlid i HA  (menn i dress som kommer og går i toppstillinger er antagelig ikke alltid verd avisomtale, det er jo helt vanlig) – men det fins da en ganske solid omtale av hans avgang.

Legg merke til tonen, språkbruken, null omtale av utseende, strengt fokus på jobb og saklighet  – og ikke minst bruken av for- og etternavn. Åsne kontra Almlid? Og se på bildene?

Kjønnsdiskriminering? Nedsettende kvinnesyn? Langt i fra – dette er jo helt rimelig omtale. Hrrrmpf. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna – over at vi FORTSATT ikke er kommet lenger enn dette.