Pilegrimsleden dag 12

Da er det tid for å blogge den 12 dagen av pilegrimsvandringen. Ja det er ikke vandret i alle 12 dager, det har vært noen ekstra overnattinger for restitusjon og avslapning. Det tror jeg har vært fornuftig Jeg er tross alt en utrent gammel dame som fikk gnagsår første dag. Det som er verst for føttene er lange strekninger på asfalt. Denne vandringsdagen hadde jeg derfor bestemt meg for å jukse litt å ta bussen fra Otta til nordSel Kirke og gå derfra. Bussen skulle gå fem på 12 så jeg tenkte å være der sånn på slutten av dagens gudstjeneste og kanskje få et Glimt inn i kirken. Det fikk jeg ikke, for det kom ingen buss, Så jeg gikk til slutt for å ta en taxi. Denne måtte jeg også vente på for han hadde legevaktskjøring. Dessuten fortalte han meg at denne bussruten jeg skulle ta til dels var nedlagt men at man kunne få taxi for buss hvis man bestiller dagen før. Hadde jeg visst det hadde jeg kommet igang mye tidligere og mye billigere. Men men Shit Happens. Været var  fint og i nord-sel var det vakkert. Utenfor kirka står en statue av Kristin lavlandsdatter men jeg tok ikke noe bilde av denne for den var omgitt av et stillas og så skulle sikkert settes i stand på noen måte.

Jeg begynner å bli litt lei av å klamre meg fast til de stupbratte åssidene i Gudbrandsdalen og var veldig glad av denne vandringen er startet på en behagelig kjerrevei.

Prillarguri står stadig og blåser i Otta sentrum. Ved Nord-Sel kirke er det også et gravminne over briter som falt i 1940

Et stykke innenfor nord-sel kirke kommer jeg forbi tatianas systue. Må være en dame med god fantasi. Jeg tok bilde av figurene ved inngangen

Dersom jeg trodde det var slutt på bratte opp og nedstigninger og på å klamre seg fast i skumle fjellskrenter så tok jeg feil. Denne etappen medfører en god del slik klatring. Jeg vil ikke si at jeg har en voldsom høydeskrekk men på denne turen har jeg følt meg usikker flere ganger, og har tenkt Hva om det går et ras, hva om jeg sklir eller snubler. Jeg er særdeles glad for at jeg valgte å kjøpe meg gåstaver de er uvurderlige både når det gjelder å holde balansen og å avlaste rygg og knær i opp og nedoverbakker. Her kommer et bilde hvor man Kanskje kan få et visst inntrykk av hvordan det er

Her balanserer man på den hylla som du ser over tunnellen, gå skrått oppover mot høyre. Den er ikke bred. Så klyver du ned den bratte trappa til høyre, og da var det heldigvis slutt på denslags akrobatikk for i dag. Jeg tør jo ikke se på annet enn hvor jeg setter føttene, og det går saaakte. Kan ikke skjønne at middelalderens pilegrimer gikk på sånne steder, særlig ikke de som bar på syke og vanføre.

Resten av turen var langt mer behagelig.

Selv om jeg Nå har det langt bedre både hva gnagsår og hofter angår var  jeg sliten i beina og glad da jeg fikk Dovreskogen gjestegård i sikte. I likhet med Vertshuset Sinclair  på Kvam tror jeg denne plassen har vært igjennom forandring og en utvikling de senere årene. Begge har ganske dårlige omtaler fra årene 21 22 og rundt der, bedre i det siste. Begge deler tror jeg skyldes nye drivere. Jeg har hatt det svært så fint her på Dovreskogen Gjestegård. Rommet er stort og fint med eget bad og dusj. Vender mot baksiden av huset Så ingen støy heller. Jeg har fått en god middag og en strålende frokost. Det gir inntrykk av å være en mann og kone bedrift, Jeg håper virkelig de får det til å gå og ikke jobber vettet av seg. Det var en del folk her som spiste middag i går og det er også noen andre overnattingsgjester så vi får håpe det beste.

Men nå blir det verre. Jeg innså på et tidspunkt at jeg ikke kommer til å komme fram til Nidaros på den tiden Jeg har til rådighet. Derfor tenkte jeg å avslutte på Dombås, bare for å oppdage at Pilegrimsleden går jo ikke til Dombås. Hva gjør man da? Jeg kan ta bussen herfra til Dombås og tog hjem. Jeg kan gå til neste overnattingssted som er Budsjord, men derfra tror jeg det er mindre enkelt å komme seg til Dombås. Jeg satte meg derfor ned for å prøve å finne ut Hvor lang tid det vil ta meg å komme til Oppdal. 6 dager sier planleggeren. Det er også fluktmuligheter underveis, dovrebanen stopper også på Kongsvoll og Hjerkinn. Bestilt overnatting på Budsjord i kveld. Var det ganske fullt den dyreste luksus overnattingen igjen. Som om det plager meg hehe.

Pilegrimsleden dag 10

Dette ble den beste vandredagen så langt. Det var fint nydelig solskinn men ikke altfor varmt og en luftig bris som kjøle ned. Jeg startet igjen dagen på ødegårdens bakeri. Deretter bar det i vei dagen opp og ned i åssidene. Verken gnagsårene eller hoftene meldte seg på som unødig plagsomme så jeg hadde en bra dag på vandring. Men en ting forundrer meg. Jeg kan ikke forstå at middelalderens pilegrimer klatret opp og ned kroglete tråkk på denne måten? De gikk vel etter det som på den tiden var etablert som veier. Nåtidens pilegrimsled gjør også til dels det Det går noen steder langs tjodvegen eller Kongevegen. Den går ofte litt oppe i lia, noen ganger ganske langt oppe. Jeg vil tro Dette var av sikkerhetshensyn. Det er lettere å se fienden Hvis han kommer nedenfra. Så jeg forstår ikke poenget med all denne klatringen opp og ned, men man kommer da i det minste i bedre form. Jeg kom fram til Varphaugen tidligere enn jeg hadde regnet med. Jeg hadde håpet å kunne sove ute i hengekøye men det var meldt regn ved firetiden i natt og jeg har ingen tarp. å våkne 4 av regn i hengekøya var jeg lite lysten på. Har derfor tilbrakt natten i en stusselig campinghytte. Men det var ikke den største skuffelsen. Varphaugen tilbyr hjemmelaget mat som må bestilles dagen før. Bestilte derfor Og så fram til god, hjemmelaget om enn kanskje noe traust middagsmat. Til en pris av 350 kroner burde maten være ganske god. Det var den dessverre ikke. Et stykke fritert fisk slengt på toppen av en stabel pommes frites som var så overstekt at den var tørr og hard. Ingen grønnsaker ikke noe krydder, en skål majones ved siden av. Helt klart ikke hjemmelaget. Desserten var ikke bedre, Et knøtt lite stykke Tørr kake ubestemmelig type, en liten klatt krem som definitivt ikke hadde hørt om kremfløte og et halvt jordbær. Heldigvis kom min egen pilegrimsservice med snacks og forfriskninger Så jeg var ikke helt utsultet da jeg gikk og la meg. Sto opp til regnvær i dag og tenkte at frokosten kan de umulig ha klart å ødelegge. Pålegg og brødskiver liksom? Men man kan prøve så godt man kan. Overkokte egg, tynn kaffe, ingen friske grønnsaker her heller. Med unntak av noen halve agurkskiver som lå og fløt i vann uvisst av Hvilken grunn. Plassen ligger fint til, folk skryter av raftingen, men skal du bo her – lag maten selv.

Pilegrimsleden dag 7

Denne dagen har vært en rolig hviledag på Vinstra. Gnagsåret blusset opp igjen og hoftene er støle. Tenkte det ville gjøre seg med en dag hvor jeg bare kunne rusle rundt uten mange kilo på ryggen. Takket være en snill kirketjener ble jeg sluppet inn i Sødorp kirke som egentlig ikke er åpen for publikum. Den er fra 1750 og har trearbeider av Kristen Listad. Han var godt kjent i sin tid og har dekorert mange kirker i dalen. De fleste av bildene jeg har tatt i dag er fra denne kirken og jeg vil anbefale å lese om den på Wikipedia. Noen av treskjæringene, særlig både kruisifikset og Prekestolen kan jo minne om min hjemmelige Ringsaker kirke. Prekestolen er det ikke Kristen Lystad som har skåret Jeg husker ikke navnet på han som gjorde det. Den botferdige sakkeus på inngangsdøren synes jeg var et godt valg og mange har bemerket bildet jeg delte på Facebook i dag. Ellers må jeg si at jeg har vært ganske forferdet. Hotellet er bra Rommet er komfortabelt og maten er svært god. Men Vinstra har gjennomgått en forvandling. Før lå sentrum på Østsiden av elva, det ble bestemt at dette skulle flyttes til vestsiden. Jeg vet ikke helt hva Årsaken er eller når dette skjedde men jeg fant faktisk fram planen som ble lagt for dette. Det stod at man skal skape et levende sentrum og legge til rette for gående og syklende. Det som har skjedd er at man har laget en amerikansk trafikkmaskin hvor intetsigende kjedebutikker ligger på rekke og rad i gigantiske stygge klossformede bygninger med svære parkeringsplasser utenfor. Jeg så ingen andre enn meg selv som brukte gang og sykkelstien. Det er ufattelig at denne type rasering kan gå an i vår tid, men det er vel penger som rår dessverre. Mannfolket sa at Vinstra er en fin plass Det kan jeg ikke si at jeg har sett noe til. Det var sikkert en fin plass på 70-tallet da han var her. Kirken var fin, da. De hadde bedre vett på 1700-tallet. De har klart seg langt bedre på Ringebu, spør du meg. Men det er det neppe noen som gjør.

To gamle damer på tur – femte ordentlige feriedag

Ny dag, nye muligheter. Jeg gikk til butikken og kjøpte selvpresset juice og ferske croissanter, da jeg var lei av det tørre brødet vi kjøpte første dagen. Deretter gikk vi for et nytt forsøk på å se fort St Elmo, som det blåste for mye til å få med seg i går. I dag var været nydelig og vinden moderat, så vi hadde en fantastisk formiddag, med så mange inntrykk at vi var helt svimle til slutt. En fantastisk opplevelse, som jeg ikke tror jeg skal prøve meg på å beskrive. Sjekk bildene. Da vi kom ut og gikk i retning sentrum for å få oss noe å spise, møtte vi de to kanadierne vi var blitt kjent med på Food Tour. Trivelige folk. De hadde fulgt vårt råd og vært på Malta Experience.

Vi tusla hjem, ganske matte. Spiste lunsj på Lower Barakka gardens – fritert calamari og gresk salat.. Solveig likte det Jeg syntes calamarien hadde litt for mye gummikonsistens, noe som ble åpenbart når jeg ga dem til duene og de slengte dem rundt og de spratt som gummiballer. I rest my case. Går ikke dit igjen. Men verre ble det. På kvelden var to gamle damer slitne etter mye gåing og ståing på hardt underlag, så vi tenkte at vi bestiller en pizza fra byens beste pizzasted. Levering fra Bolt. Det gikk mildt sagt dårlig. De har jo en app som overvåker leveringen. Ikke minst gikk det en halvtime fra maten ble meldt ferdig til den ble henta av Bolt Jeg satte på komfyren. Da det kom på appen at maten var plukket opp hos leverandør gikk Solveig ut og kikka etter dem mens jeg gikk for å kjøpe drikke. Ingen kom. De prøvde å ringe meg, jeg svarte hallo, men fikk ingen kontakt. Solveig så ingen pizzaleverandører. Jeg klagde, selvfølgelig, men fikk beskjed om at dette var min egen feil siden jeg ikke hadde svart når pizzabudet ringte. Bestiller ikke noe fra dem mer, nei. Vi spiste ost og kjeks. Det var greit.

Årets nyttårsbetraktning

Kjerringa er på overtid. Jeg fylte 67 år i året som gikk, og trodde jeg hadde lagt den perfekte plan for overgangen til pensjonisttilværerelsen. Gradvis nedtrapping over 2-3 år, og en strålende arvtaker var planlagt. Men det knirker i alle deler av helsevesenet for tida. Folk jobber seg ihjel alle plasser. Hvordan ble det sånn? Hvor gikk det galt? Selv jeg føler meg mer stresset enn før, til tross for at jeg har kjent mange av pasientene mine i flere tiår, og har ikke behov for fullstendig oppdatering hver gang jeg ser dem. Så nå står jeg fortsatt alene med praksisen – riktignok med en midlertidig vikar på tapetet, men den dagen jeg sier opp, står mine kolleger der – muligens overlatt til tilfeldig forbipasserende folk fra vikarbyrå. Det har jo lenge vært sånn – helt fra fastlegeordningen ble innført – at utkantkommuner slet med å tilsette fastleger, og dyre vikarbyråløsninger har ikke vært uvanlig. Og det er jo slik, at å jobbe for et vikarbyrå, tjene store penger, og ikke ha ansvar for noe som helst, nytt vikariat om få måneder – har vært tiltrekkende for mange.

Det står ikke bedre til på sykehusene. Der er det mangel på folk i alle skikt – unntatt turnuslegene – de står i kø for å slippe inn – og de stakkarne som er der jobber seg helseløse. Maiken var et trist eksempel – men det later jo ikke til at noe kommer til å skje. Mens private tilbud som lover scanning av hele din helt symptomfrie kropp, i fall du skulle ha noen skjulte sykdommer – averterer hissig på nett. Jeg rapporterer alle disse annonsene som svindel. For det er det de er. Her er det noe helt fundamentalt feil som er ute og går, og jeg tenker at det er ikke minst på grunn av at nå er det økonomiske og ikke faglige hensyn som rår grunnen. Takk til foretaksmodellen og den totalt feilslåtte ide om at nasjonale behov som helsevesenet og utdanning kan styres som om det var private foretak som først og fremst baserer seg på å tjene penger. Hvor dum er det egentlig mulig å bli? Selv for politikere?

Beklager et hissig utbrudd. Nyttår bør vel heller brukes til å kjenne på hva man er takknemlig for, og i så måte har jeg mer å takke for enn de fleste. Alle mine nærmeste er friske og ingen av dem hater meg. Så vidt jeg vet, da. Lille Henry kom til verden i juni – nå har vi seks barnebarn. Det er ikke lite å takke for. Jonas – vårt eldste barnebarn – ble16 i juni, men feiringen ble utsatt på grunn av lillebrors ankomst. Han er blitt en flott ung mann, og like høflig som da han var 7,hehe,. Godt oppdratt.

I juli hadde mossa og jeg en svært interessant tur til Sandva. Jeg hadde aldri vært der, og vi hadde jo dobbelt flaks som møtte eierne.

I august hadde vi en liten ferietur til København, men de to yngste døtre og deres partnere. Det var en kort, men svært hyggelig tur. En annen ting å være takknemlig for, er utvilsomt at alle våre døtre har slått seg sammen med kjekke karer – ingen slabbedasker i sikte. Takk og pris.

På høsten ble det sopp og pusekatter. Laila er ram til å finne kantareller, vi fant til og med noen svarte trompetsopp. Men jeg sier ikke hvor. Rakk også en snartur til Tyrkia for en ukes gjennomtrengende latskap. Takk til Åsne og Kjersti for hyggelig selskap.

Pusene liver opp.

I november så vi årets forestilling fra Ringsakeroperaen.

I desember har jeg sydd. Bråinnkjøpt julegave til meg selv var ny overlock. Så mye hjemmesydde julegaver herfra i år.

Årets julemorgenkonsert var også en stor glede. Det er alltid fullt, alltid stemningsfullt, og i år var vi ni Cantareller med et ganske ambisiøst program, så vi var redde for at noen skulle bli sjuke – vi hadde ingen å avse på noen stemmer. Men det gikk bra, gitt. Throw Open Your Shutters!

Helt på tampen av året har vi også vært i operaen for å høre vår gode venn Bernt Ola synge rollen som Jupiter i Orfeus i Underverdenen. For anledning med 6 m lang penis, og kastrert på slutten av operaen. Må si meg enig med kritikerne i NRK og Aftenposten. Flotte sangprestasjoner, glimrende orkester – men kjære vene. Kutt ned sludderet til det halve. Det var morsomt i starten, men etter hvert blir man jo bare lei. Tullpikk er vel bare forbokstaven.

Fastlegen er viktig

Min gode kollega Jørgen Bjorvand er bekymret for hvordan det skal gå med helsetjenesten på Nes. Det er ikke rart.

Ringsaker kommune har ikke vært vant til denne typen problemer. Da Bjorvand trengte kolleger på Nes, og ekteparet Boldingh fikk jobb der, stod søkerne i kø.

Tidene har endret seg, søkerne står ikke lenger i kø, og er det søkere til fastlegestillinger som forstår norsk og har relevant utdanning, skal man prise seg lykkelig. Det har plutselig gått opp for meg at  i denne sammenhengen er jeg en bærer av historien – så jeg bør kanskje dele min historie, selv om jeg som person ikke er spesielt interessant.

Ringsaker kommune har alltid ligget litt under i forhold til antall allmennpraktiserende leger som er regnet som normen i landet – det var en av grunnene til at jeg på sent åttitall ble tilsatt i en nyopprettet praksis på Brøttum. Til å begynne med hadde jeg praksis i helsestasjonens lokaler, på deltid – men Brøttum legesenter var under planlegging og utarbeidelse – så i 1990 var det meningen å starte opp. Jeg var bekymret – på Brøttum hadde man jo allerede bygdas gamle doktor – John Rikard Li, som ikke ønsket å være en del av det nye legesenteret. Han hadde vært der i alle år, og alle gikk jo til ham. Hvordan skulle jeg kunne etablere en ny praksis der? Jeg bad kommunen om hjelp, og hadde et møte med helsesjefen – hvor jeg ble hånledd av – på en så vidt provoserende måte at jeg bad om et møte med rådmannen. Jeg fikk medhold i at jeg var blitt dårlig behandlet, men ingen hjelp i oppstarten av en ny og særdeles usikker praksis.

Doktor Li ble dessverre sykmeldt tre uker etter at jeg startet opp, og kom aldri tilbake i sin praksis. Hans praksis ble overført til Brøttum legesenter, og ny lege startet etter hvert opp sammen med meg. Så sånn sett led jeg ingen nød og fikk mer enn nok å gjøre.

På den tiden var kommunale tilskudd til legers praksis delt i driftstilskuddsklasser, regnet etter hvor mange ansatte man hadde. Vi strevde i mange år med å overbevise kommunen om at man på Brøttum trenger like mye hjelp – og like mye assistanse fra personalet for å betjene telefonen, assistere legene, ta blodprøver, utføre diverse forefallende arbeid med pasientbehandling og kontorrutiner som i resten av kommunen. Det tok sin tid og satt langt inne – og våre helsesekretærer, Rønnaug Lagmandsveen og Grete Enemo fortjener all ære og ros for å gjøre samme jobb som ansatte på legesentre i resten av kommunen med langt mindre ressurser. Men vi  fikk da til slutt innvilget samme sats som resten av kommunen, selv om det tok flere år og mye krangling..

I 2001, da fastlegeordningen kom, fikk Ringsaker kommune nok en påminnelse om at legetjenesten var mangelfull og det var ikke nok leger til å dekke opp befolkningens behov. Det ble vedtatt å etablere et nytt legesenter i Moelv. Jeg søkte – nærmest for moro skyld – greit med litt kortere arbeidsvei .  Dette var vel første signal om at nå sliter primærhelsetjenesten. Jeg var eneste søker, og  daværende helsesjef Arne Trondsen la ned et stort arbeid i å overtale meg til å ta jobben.  Jeg hadde det jo helt fint på Brøttum, med en etter hvert godt etablert praksis. Ingen grunn til å hive seg ut på dypt vann en gang til? For en gangs skyld stod kommunen på for å bidra til god helsetjeneste – hurra!  Det var også mye hjelp å få med å velge lokale og med ombygging av lensmannslokalene på Herredshuset etter våre ønsker. Noe helt annet enn da Brøttum legesenter ble bygd – eneste jeg ble spurt om da var hvilken farge jeg ville ha på veggene. Det tok ikke lang tid før ombygging var påkrevd. Det skader ikke å ta med folk som faktisk skal jobbe i lokalene på råd?

Men jeg satte likevel som vilkår at jeg ville ikke starte opp alene, om ingen andre søkte, skulle i alle fall kommunens turnuslege jobbe sammen med meg. Det gikk veldig bra, jeg fikk både en kvalifisert kollega og en turnuslege – som etter hvert også overtok dr Gunnar Larsens praksis, som var blitt overført til Herredshuset legesenter da han gikk av med pensjon. Men søkerne stod ikke i kø da heller.

Det gjorde de heller ikke da begge mine kolleger sluttet – omtrent samtidig, og jeg tenkte at det må jo gi meg et dårlig rykte. Selv om begge sluttet av geografiske grunner og ikke på grunn av meg. Men også denne gangen har jeg personlig vært heldig – og fått verdens beste nederlandske kolleger, som nå har vært her i mange år.

Men på Nes står ikke søkerne i kø denne gangen. Kommunen må på banen. Ingen tvil om at hele fastlegeordningen trenger en gjennomgang – det har inntil nå fungert greit i sentrale strøk, så ingen gidder å bry seg? Men det har jo vært krise og dyre og dårlige vikarløsninger i utkantstrøk hele tiden, noe som har vært veldig dyrt for de kommunene det gjelder. Her må noe gjøres. Folk fortjener bedre – og etter hvert som spesialisthelsetjenesten blir stadig vanskeligere å finne fram i, er fastlegen navet som både bør sørge for at folk får de helsetjenestene de trenger, og den som forhåpentlig kan sørge for at ikke alt heretter tas over av private, som først og fremst vil tjene penger, og er på frammarsj i en farlig grad. Folk vil ha kjappe helsetjenester, og mange kan betale. Men det går ut over de svakeste, det fører til at fokus går fra mest mulig helse til flest mulig – til mest mulig penger for private aktører Det blir dyrt og dårlig. Det er faktisk også helseskadelig. USA har verdens dyreste og mest private helsevesen, hvor det også utføres flest unødvendige undersøkelser og behandlinger, med derav følgende komplikasjoner. Det er ikke veien å gå.

Mer sommerlektyre og litt generell oppdatering

Har lest Claire McGowan de siste ukene. Jeg er svak for krim, og særlig forfattere som i denne sjangeren tar opp de aller største spørsmålene. Det gjør denne forfatteren. Med bakgrunn fra Nord-Irland skriver hun – i serien om Paula Maguire – om en ung kvinne som får livet sitt snudd på hodet opptil flere ganger, av The Troubles, og konsekvensene av dette. Jeg bodde i Irland i 1981, da sultestreikene i Long Kesh pågikk, og mange døde. Det var den eneste gangen jeg opplevde uro, også i Dublin, men vi hadde eksamen like om hjørnet og satt stort sett inne og leste, og var muligens ikke så engasjerte eller oppdaterte som vi burde ha vært. Ellers er soppsesongen innledet. Jeg har vært og plukka kantareller i Moskogen i dag – det blir stadig mer kantareller i vår lokale skog, men det blir det vel snart slutt på, når den skal raseres med hogst og sykehus. Ellers har jeg for første gang i mitt syndige liv meldt meg inn i et politisk parti, og har stått på stand for MDG i helga. Vaffelsteking var nok et godt grep. Duften av nystekte vafler tiltrekker folk – så kan man jo gi dem et partiprogram og forsøke å få dem i tale. Jeg er ikke verst på vaffelrøre, kan også hekle poser for flergangsbruk i butikken så man slipper plast – andre er nok bedre på å overbevise velgere. MDG lokalt er en trivelig gjeng. Kunne ikke dy meg for å mobbe naboen litt heller – Høyre. De stilte utelukkende med godt voksne mannfolk, som prøvde å bestikke ungene med kjærlighet på pinne. Jeg fikk alltid høre av min mor at sånne mannfolk var det best å holde seg langt unna.

Holder i alle fall en knapp på nystekte vafler. Årets valg er spennende – det er store bevegelser i velgermassen, og i alle fall de unge har skjønt at det viktigste nå er å berge planeten og miljøet. Det gjenstår å se om de går og stemmer.

Pe(e)r, du lyver!

Sirkus Sandberg/Frp blir jo bare mer og mer utrolig. Hadde det ikke vært for at vi snakker om landets øverste myndighet og fremste representanter (med unntak av Kongen, Gud bevare ham…) hadde det jo bare vært til å le rått av.

Pe(e)rs  bortforklaringer og unnskyldninger for sin utrolig uansvarlige opptreden når stadig nye høyder. Siste utgave er at han ikke sa fra til statsministeren hvor han skulle fordi han var redd for lekkasjer. Hans nylig fraseparerte (og formodentlig forholdsvis sinte og bitre) kone, er nemlig statssekretær. Hvem var han redd hun skulle lekke til? Statsministeren? Pressen? Hahaha.

Og så poserer han i media med den nye dama og hevder de står til Dovre faller. Ikke rart de har startet evakuering på Dovre…  Det kan også synes som en noe lettsindig påstand fra en mann som allerede har to havarerte ekteskap og gudene må vite hvor mange mer uoffisielle forhold bak seg?

Det kan ikke være lett å være Erna for tiden, men jeg kan liksom ikke se for meg at noen statsråd i regjeringen Brundtland hadde fått lov til å ture fram på denne måten. I Frp har de fått beskjed om å la være å kritisere Sandberg, Keshvari fikk åpenbart munnkurv etter dette innlegget

Mina Ghabel Lunde skrev også en grundig tekst.   Jeg låner konklusjonen:

«Regimet ser nemlig ikke blidt på iranere som har migrert til Vesten som flyktninger. Det setter presteregimet i et dårlig lys at iranere flykter fra det. Kjæresten til fiskeriminister Per Sandberg gjorde ifølge seg selv ikke bare det, da hun søkte asyl i Norge. Bahareh Heidari Nasserabad (nå Letnes) flyktet også fra familien som ville gifte henne bort, noe som både er lovlig og anbefalt etter iransk lov.

Hun brøt altså iransk lov ved både å motsette seg ekteskapet og ved å forlate landet som ugift kvinne uten tillatelse fra far. Men da hun etter tre avslag og tvangsretur dukket opp i Iran i 2008, ville myndighetene ikke slippe henne inn på grunn av «manglende papirer».»

For det er jo mye som virker underlig med den nye kjæresten også. Hvordan kan en sekstenåring som har røket uklar med familien ha ressurser til å reise tre ganger til Norge? Hun er jo åpenbart gode busser med regimet og ambassaden, og poserer stolt med sitt iranske pass. Hvordan kan hun da i tillegg være norsk statsborger? Hun har åpenbart jobbet hardt og aktivt for å komme inn på fiskeriministeren, skyldes det bare hans trønderske sjarm? Jeg kan ikke annet enn tro at hun blir brukt av regimet i Iran, enten hun er klar over det selv eller ikke.

Det er bra PST skal se på saken, men jeg gremmes over at politikken har sunket til et slikt nivå.  Det må være lov å håpe at det kan føre til at Frp igjen blir et marginalt parti for bygdetullinger. De har sannelig vist at de setter de største tullingene til å styre og stelle – og det skremmer meg.

Metoo? Heldigvis stort sett ikke

Jeg har stort sett hevdet at jeg aldri har vært utsatt for seksuell trakassering, men i ettertankens lys ser jeg at det ikke er helt riktig. Min mest leste bloggpost noensinne handlet om mobbing I ettertid har jeg tenkt mer på denne hendelsen som jeg beskrev i utgangspunktet her, og husker litt mer. Jeg var en av de første i klassa til å få pupper. En av de andre guttene i klassa hadde kommentert dette noen dager før – jeg ble flau og sa ikke noe. Da denne hendelsen skjedde, var det en annen som prøvde seg. Jeg ble nok en gang litt satt ut av slike kommentarer, men da han også prøvde å tafse på dem, ble jeg spontant rasende, og dro til ham så det suste.
Siden var det ingen som prøvde seg.
Men dette er jo bare en annen form for mobbing, er det ikke? Jeg kan behandle deg som dritt, fordi jeg tror jeg slipper unna med det. Hvis du drar til meg , finner jeg noen andre som ikke tør å gjøre det. Og det har folk – særlig menn – i maktposisjoner- sluppet unna med altfor lenge.
Nå har de fått et takras i hue, og det hjelper ikke at dinosaurer som Carl I. Hagen synes veldig synd på Giske fordi han nå må stå til rette for det som alle syntes var greit for femten år siden, men som nå har fått tilbakevirkende kraft i følge Carl I. Feil på begge punkter! Det var ikke greit for femten år siden HELLER, det var bare slik at fram til nå har slik framferd blitt feid under teppet, og ofrene har betalt prisen. De har ikke blitt trodd, de har ikke blitt gjenvalgt hvis de har prøvd å si fra – det er gutta boys som har makta.
Nå har det ENDELIG skjedd noe. Og takk og pris til alle menn som heller ikke syns dette er greit, og har skrevet mye fornuftig.
Poenget er – vi må alle bli flinkere til å SI FRA. Vi må være den kjipe dama eller mannen – som Sigrid Bonde Tusvik ikke torde å være, og den som ganske mange menn som har skrevet på nett også ønsket de var. Den som har mot til å dra til – eller heller si fra til, det er for all del ikke greit å dra til folk, men jeg håper man kan unnskyldes som trettenåring – den det gjelder- gjør det. Er du tillitsvalgt, voksen, eller i en maktposisjon overfor tenåringer – SI FRA så det merkes, til den som prøver å utnytte yngre partifeller eller andre organisasjonsmedlemmer, for dette er ikke bare et politisk problem – seksuelt eller på andre måter. Og – det burde ikke en gang være nødvendig å si: Ikke gjør det selv. Herregud….

Dette handler ikke om rettsvern.

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/m61PmO/Stortingsrepresentant-fra-Trondelag-mener-pedofile-har-bedre-rettsvern-enn-Trond-Giske-har-hatt

Men dette handler da ikke om rettsvern? Giske er såvidt jeg vet ikke tiltalt for noe så langt. Det handler om tillit til en politiker i en svært framtredende posisjon. Det er ikke greit å bli utsatt for et slikt mediekjør, men så langt synes jeg media har vært ansvarlige, og både støtte og fordømmelse har kommet til orde. Trond Giske har helt åpenbart oppført seg på en måte som en framstående politiker absolutt ikke bør. Det har han innrømmet selv. Det er på tide at dette kommer fram i offentligheten og blir diskutert. Trond Giske har tatt konsekvensen og trukket seg, og vi får håpe han får fred nå, han har sikkert ikke vært verre enn mange andre i mange partier. Retningslinjer trengs – på samme måte som det fins i arbeidslivet. Som en skrev – ungdom engasjerer seg i politikk for å forandre verden, ikke for å ligge med tilårskomne partikolleger. Folk med makt har hatt lett spill her. Noen unge jenter (og gutter) blir helt sikkert smigret om statsråden legger an på dem og synes det er kjempestas. Noen (mange?!) synes det er kleint at en dobbelt så gammel fyr prøver å få dem til sengs, men kan synes det er vanskelig å si nei til folk med «nasjonal status». Ansvaret her ligger hos den (mest) voksne. Det er ikke sånn politikken skal fungere. Desto bedre at #metoo har satt dette på dagsordenen. Jeg begynner å tro at dette faktisk representerer nye tider og ny respekt for kvinner.

 

Dette fortjener utvilsomt en bloggpost.

«Feminism is the radical notion that women are people»

Så enkelt er det. Demokratiets svakhet er at folk som synes det er greit å tråkke på eller utnytte andre kan bli valgt (se bare på USA eller Tyskland i 1936) hvis folk er dumme nok, selv i et demokratisk system. Demokratiet bør få på plass retningslinjer i forhold til hvorvidt det er greit for folk i sentrale posisjoner å sjekke opp ungdommer på partimøter – eller på nachspiel. Det bør vel egentlig ikke være greit i det hele tatt. Politikk handler om andre ting enn sjekking. Hvordan man skal sikre seg mot flertall for hitlere eller trumpere er et annet spørsmål.