Som vanlig startet påsken med Stabat Mater – av Pergolesi denne gang. Konsert i Ringsaker kirke på fredag, og i Lillehammer på søndag – dvs i går. Konserten i Ringsaker gikk sånn passe, i Lillehammer tok vi oss skikkelig sammen og fikk det meste på plass, og det var heldigvis der det var en journalist på plass.

Omtale

Jeg tror faktisk konserten i Lillehammer i år er noe av det beste vi har gjort. Ikke minst takket være solistene. Våre to Anna’er er fenomenale.

Anna Gunnarson leverte den beste tolkningen jeg har hørt av altarien fra Leif Solbergs Langfredagsmeditasjon. Den passer åpenbart aldeles perfekt for hennes stemme. Jeg gleder meg til å synge denne igjen på langfredag, da jeg har fått lov til å være prosjektsanger hos Lillehammer kantori, som framfører denne i Lillehammer og Ringsaker på langfredag – med samme solist.

Pergolesis Stabat Mater fikk også en ekstra dimensjon denne gangen –synes jeg. Er enig med GDs journalist i at i vår tid er det kanskje litt vanskelig å forene de spretne rytmene i dette verket med alvoret i teksten. Men når Anna Sundström Otervik åpnet munnen i den første sopranarien – Cujus animam gementem – var det ingen tvil om at dette var heftige saker.  Jeg har sunget korsatsene her i mange år nå, men sjelden fått slik ståpels i nakken som jeg gjorde denne gangen. Og de to Annaene kler hverandre godt, så fortsettelsen var ikke dårligere. Vi får håpe koret heller ikke gjorde skam på dem.

Og Norges eldste levende komponist – Leif Solberg – som blir 100 i november i år – var til stede, med kone og datter. Reidun Solberg har sunget altarien fra Langfredagsmeditasjonen mange ganger,  den var muligens skrevet til hennes stemme.

Jeg tror hun var fornøyd med framføringen.