Siste feriedag for meg

i alle fall her i Dronningens by. Drar hjem en dag tidligere enn planlagt for å få med meg litt av hagegaltreffet Smilefjes

Dagens plan var å se Storm P-museet. Vi ble litt forsinket fra start på grunn av domsavsigelsen, som vi ble sittende en stund og følge med på . Grundig arbeid som det står respekt av. Rettspsykiatriens rolle bør nok diskuteres grundig både av jurister, psykiatere og menigmann…

Storm P-museet ligger rett ved Frederiksberg have, hvor vi jo allerede har vært. Vi tok en litt annen vei, som ble en omvei, men det gjør jo ingenting, det er så flott å sykle her Smilefjes. Så innen vi kom fram, var vi blitt sultne,og bestemte oss for å ta vår danske frokost før museumsbesøket. Vi oppsøkte den restauranten som topper tripadvisors liste over danske restauranter. Vi var litt forundret over dette –en restaurant såpass langt fra sentrum? Og uten Michelinstjerner? Uten gjester også, så det ut for – det satt to personer der da vi kom. Men det så koselig ut – et gårdsrom ut mot en rolig gate, innrammet av wisteria. Grønne duker og hvite linservietter. Så vi satte oss ned, og tjeneren var raskt på pletten. Vi bestilte dagens frokostmeny og dagens frokostanretning. Mannfolket fikk muslingsuppe, kalvefilet og ostekake med jordbær og sorbet (som jeg har forgrepet meg på på bildet Smilefjes med åpen munn). Jeg fikk to slags sild og laksemousse, deretter frikadelle, hønsesalat og ost. Og du og du så godt og lekkert det var. Feriens beste måltid, desidert. Spis her! Prisen var heller ikke avskrekkende tatt i betraktning hva vi fikk for pengene. (fortsatt klikkbare bilder)

20120824_12510620120824_12511120120824_13144820120824_13145220120824_133750

Det kom heldigvis noen flere gjester mens vi satt der  – dette stedet fortjener jo absolutt fullt hus.

Deretter trilla vi tilbake til Storm P-museet. Det var jo også morsomt, men det er jo grenser for hvor mange av disse tegningene man får med seg på en gang. Filmen om Storm P’s liv var interessant, og dette er et museum som absolutt har tatt moderne teknikk i bruk.

20120824_141344

Og denne refleksjonen er fortsatt gyldig… om den kommer fram på bildet mitt, da…

Da vi kom ut fra museet (som ligger like ved inngangen til Frederiksberg Have), så hadde det begynt å regne. Vi satte derfor kursen mot noe vi trodde var et serveringssted – og det var det nok også, men det så ut til å være et sluttet selskap der, sannsynligvis et minnesamvær, så vi skiftet kurs. Og fant det som egentlig er haveselskabets have på Frederiksberg. Vi hadde jo bare sett den store parken, og trodde egentlig at Havesælskabet kun hadde de flotte stauderabattene. Så feil kan man ta. FOR en nydelig hage! Det gjorde ikke det bøss om det regnet, og det sluttet jo snart.

20120824_15145620120824_15150020120824_15150420120824_15150920120824_15151720120824_15153720120824_15161420120824_15162520120824_15163920120824_15171420120824_15172520120824_15175920120824_15184920120824_15190420120824_15191620120824_15194420120824_15201320120824_15204020120824_15212220120824_15223020120824_15223520120824_15224120120824_15225820120824_15231720120824_152635

Vi lever fortsatt godt i Dronningens by

(klikkbare bilder i denne posten)

20120823_060109

utsikten fra balkongen vår sånn ca klokka seks om morgenen. Jeg var bare oppe og knipset og la meg igjen til mannfolket serverte dagens kaffe og croissant et par timer seinere.

Dagens mål var Frihedsmuseet – museet for dansk motstand under annen verdenskrig. Før vi klarte å finne det, hadde vi sett både Den Lille Havfrue og St. Alban’s Church hvor vi ble høflig mottatt av en britisk dame som insisterte på å finne en guide på norsk til oss, selv om hun måtte grave dypt i sitt arkiv. Det er en vakker liten kirke, og som dere utvilsomt skjønner – den anglikanske kirkes sete i København. St. Alban sine egne jordiske levninger ligger begravet i Odense, i St. Knuds kirke, der har vi faktisk vært og beskuet dem.

Frihedsmuseet var interessant, kanskje særlig for mannfolket som har adskillig bedre kunnskaper om dansk historie enn meg, men Danmark og Norge led jo for en stor del felles skjebne under “besættelsen”, selv om det var en del interessante forskjeller. Danskene rakk jo ikke en gang å våkne før de var okkupert. I Norge var det en slags motstand, også militært. Danskene klarte å berge de fleste av sine jøder – i Norge ble de aktivt oppsport og forvist til utryddelsesleirene med god hjelp av norsk politi. Vi hadde jo vedtatt våre egne raselover (som eneste nasjon i Europa, bortsett fra Tyskland) allerede før tyskerne kom og hjalp oss.

20120823_10454920120823_104557

Vi fikk også sett vaktskiftet på Amalienborg, i selskap med ganske mange andre turister:

20120823_115558

dårlig bilde, men vaktskiftet var imponerende. Ledsaget av trommer og piccolofløyter. Piccolofløyter forekommer ikke meg særlig krigersk, men det er kanskje like bra. Det høres jo godt, og de spilte aldeles utmerket.

Deretter spiste vi dagens danske frokost på Cafe Petersborg. Vi hadde gjort hjemmeleksen og bestilte Petersborgs Platte, som gjorde et jevnt over godt inntrykk. Klok av skade sa mannfolket ja til en snaps, og servicen var aldeles upåklagelig. De serverte snapsene sine i størrelsene “alminnelig” og “fornuftig”. Mannfolket bestilte det siste, og det viste seg å være så breddfullt som det går… Jeg slapp heldigvis unna, er ikke særlig glad i snaps.

20120823_12364920120823_123656

Maten var god Smilefjes

Deretter la vi kursen mot Tivoli for en liten spasertur i den gamle have. (mannfolket har investert i “sølvkort”, så det gjør vi hver dag). På veien tittet vi på Rådhushaven. Jeg visste ikke at Rådhuset hadde en have en gang:

20120823_134653

Men man får med seg mye når man sykler! Man kan stoppe når som helst (etter å ha gitt tilbørlig tegn, selvsagt)….

Ingen sak å få brukt litt penger…

Selv om dagens plan var gratis. Mer om det seinere…

Det regnet da vi våknet i dag tidlig, men innen vi hadde fått i oss frokosten, hadde det holdt opp. Likevel var dagens første stopp Fisketorvet Shoppingsenter for å se etter ny regn-/allværsjakke til meg og skjorter til mannfolket. Vi fant ingen av delene. Jeg prøvde riktig nok en Helly Hansen regndress som var nedsatt og derfor sikkert et godt kjøp og sikkert veldig praktisk. Men svart regndress… Jeg hadde jo egentlig tenkt meg noe fancy dansk design…

Vi rota litt med vegen til dit vi skulle, og det var det nok en mening med. Jeg bråstoppa da jeg fikk se denne:

20120822_155916

eller egentlig en i noe mer oppsiktsvekkende farger, som hang ute på gata. Jeg stormet inn og sikret meg denne. Var den på salg? Ja. Var den billig? NEI – men du verden så fornøyd jeg ble… Heretter kommer jeg til å bli henrykt hver gang det regner (not..)

Vi fant jo etter hvert fram til dagens mål: Davids samling. Topper listen over “things to do” på tripadvisor, og det med rette, vil jeg si. Fantastisk! For en samling av kunst og interiør, og spesielt den islamske samlingen er jo noe helt for seg selv. Jeg tok noen bilder, som neppe yter stedet rettferdighet:

20120822_12181920120822_12190920120822_12210320120822_12292220120822_124709

Det var heller ikke mulig å få med seg, enn si studere alt som fantes der – men det går an å komme tilbake. Det koster ingenting! Samlingen er donert av høyesterettssakfører David som døde i 1960. Han etterlot seg en stor samling og en stor formue – som nok forvaltes på en god måte, siden den kan bære utgiftene med å holde dette museet åpent og endatil tilføre nye skatter.

Deretter spiste vi lunsj på Orangeriet, som ligger rett ved. Jeg har skrevet en anmeldelse på tripadvisor som nok kommer fram etterhvert – men kort fortalt var maten og beliggenheten fantastisk og servicen dårlig. Jeg mistenker at dette skyldes at vi ble regnet for svensker. Vi merket en tydelig endring i holdningen etter at vi avslo snaps til frokosten. (helledussen, klokka var ett og vi hadde SYKKEL) Min erfaring er i alle fall at vi “fjeldaber” blir sett på med overbærenhet  her i landet – som drikkfeldige og velbeslåtte barbarer, mens svenskene er noe under middels populære. (og en nordmann som avslår snaps er åpenbart utenkelig) Selv om jeg trodde at den direkte broforbindelsen og den lange tiden som er gått siden krigen ville bedre noe på dette, men det ser ikke slik ut.  Min erfaring er i alle fall at hvis man tilkjennegir tydelig at man er norsk, så er danskene veldig blide. Hvis man ikke sier noe, så prøver de gjerne å snakke svensk til deg, og ser temmelig avmålte ut…

Ellers synes jeg i alle fall selv at jeg begynner å komme meg når det gjelder dansk sykkelkultur. For en ting er å sykle rundt på grisgrendte Hedmarken, storbysykling i København er noe helt annet, og københavnerne er ikke nådige hvis man ikke følger reglene, har vi oppdaget ved tidligere forsøk. Alle dansker sykler. Stresskoffert, dress, ølvom, stiletthæler, platåsko eller 2 unger og en blomsteroppsats er ingen hindring, de suser forbi oss storøyde turister i et forrykende tempo. OOg hvis man stopper opp for å klø seg i hue, se på kartet eller beundre utsikten, avstedkommer det sinte kommentarer. Men jeg tror jeg begynner å skjønne reglene: Hold til høyre, slik at folk som har det travelt kan kjøre forbi deg på venstre side. GI TEGN! Også når du skal stoppe. Dvs. rekk opp hånden med albuen bøyd i rett vinkel. Jeg har ikke oppdaget at det spiller noen rolle hvilken arm du bruker. Det er plutselige bråstopp som ergrer folk. Og gi tegn når du skal svinge, og husk at sykkelen er et KJØRETØY. Du sykler i sykkelbanen, ikke på fortauet.

Og på veien hjem brukte jeg enda litt penger. Mannfolket måtte innom Politikens bokhandel  – og jeg kunne jo bare ikke la være å kjøpe “Ghitas roser” av Thorben Thim og Ghita Nørby- med undertittelen “Smil til dit skvalderkål”.

Musikk og språk

Det er fortsatt aldeles fortreffelig å være norsk i Danmark . Vi har hatt en siesta på vårt fortreffelige rom, hvor jeg både har funnet badehåndklærne (kamuflert bak en del av speilet som det ikke var opplagt at var et skap…) og fått servert oppvaskmiddel fra renholderen…Så jeg må ta i meg en del av innvendingene mot hotellet.

I ettermiddag har vi hatt en siesta som seg hør og bør på ferie, og deretter syklet vi inn til Tivoli for å høre konserten på Plænen. Det var stas. Vi sikret oss et bord på Bodega og bestilte en flaske vin av kelneren som mente at som nordmenn var det klart at vi skulle ha øl og Gammel Dansk… Som regel blir man jo tatt for svenske her. Da jeg kjøpte billetter til kanalroturen før i dag, fikk jeg høre: Det blir åttio kroner. Muligens mer forståelig for den jevne nordmann enn “Det blir firs kroner” , men ingen tvil om at vi ble ansett for svenske inntil det motsatte var bevist. Jeg har alltid undret meg over at danskene ikke hører forskjell på svensk og norsk – det er jo null problem for nordmenn å høre forskjell på svensk og dansk, ikke sant? Men det skyldes neppe at vi er glupere enn våre nordiske naboer. Informativ artikkel her.

Konserten på Plænen var som sagt utmerket. Vi fikk høre perler fra operettelitteraturen, og noen tradisjonelle danske fulltreffere:

 

og ikke minst

Have og historie

(alle bilder er klikkbare)

Det er gode senger her. Morgenmaden ble inntatt i eget tempo, og bestod av nytraktet kaffe og croissanter som mannfolket hadde vært nede og hentet i bakeriet i første etasje. Inntatt ved eget spisebord på rommet. Herlige greier! Jeg har det med å våkne litt om natta, og benyttet sjansen til å surfe litt i purkotten. Blant annet på hvilke hager man kan besøke her i København. Og jeg fant Frederiksberg Have – som så ut til å være verd turen. Det var den! Her var det flotte stauderabatter anlagt av Kgl. Dansk Havesælskab:

20120821_11581620120821_115849

med forbilledlig merking:

20120821_115855

Vi fant også en magnoliablomst som ikke har tidssans:

20120821_115945

en skikkelig etternøler, eller en som er forut for sin tid?

Resten av hagen var et fantastisk friluftsområde med mange sjeldne trær. Det finnes en plen med masse løk, og en liten rosehave. Der var det kun få blomster nå, disse rosene er nok på sitt beste noe tidligere, men de som var duftet nydelig. Rikelig fugleliv, og mulighet for en kanaltur med tilhørende guiding. Vi var litt bekymret for at vi måtte ro selv (selv om jeg er gammel roer, er jeg litt ute av trening), men det fulgte med en kjekk ung mann som både besørget roingen og guidingen.

20120821_12102020120821_12150320120821_12151220120821_12155220120821_12170720120821_12185920120821_12192120120821_12270120120821_12270820120821_12275120120821_12294720120821_123252

Rikt fugleliv og interessant hagehistorie. Hagen ble opprinnelig anlagt som barokkhage, med rette linjer og stramme alleer. Noen av dem finnes fortsatt. Frederik VI gjorde den om til en mer romatisk hage, og la til et “Apistempel” – til oksen Apis, som vel var en egyptisk guddom, men han bygde likefullt et “gresk” tempel… hehe. Og ga hagen mykere linjer, slyngende stier og kanaler.

Her datt jo opptil flere historiske brikker på plass i mitt hode. Les om Frederik VI, han var jo den siste danskekonge som også var konge i Norge, og han grunnla Det Kgl. Frederiks Universitet i Oslo. Han kan ikke ha hatt det helt lett, heller. Men postkasser, det ville han ikke ha…

Hagen er diger, og vi gikk en lang runde etter roturen. Deretter var vi sultne, og bestilte dansk frokost i Krøgers Have. Det kan anbefales:

20120821_134241

Dette er jo liksom bare starten… jeg ble ustyrtelig mett…Men vi orka nå å sykle en tur innom Tivoli og kikke på blomstene og konsertprogrammet. Det blir nok kammermusikk av Brahms i morgen og muligens gratiskonsert på Plænen i aften. Men bare blomstene er jo verd turen til Tivoli

20120821_15200220120821_15235620120821_153255

Endelig ferie

Jeg var nok lur som venta til godværet kom. Nå er mannfolket og jeg i København, og her er det skikkelig sommervarme. Jeg må antagelig investere i noen nye klær, for det meste av det jeg har med meg er mer beregnet for de norske sommertemperaturene vi har hatt hittil i år.

Foreløpig har vi ikke rukket så mye annet enn å arrivere, sjekke inn spise dansk frokost på en lokal kafe og kjøpe nye sandaler til meg. Alt innbefattet i en liten rekognoseringstur i nabolaget.

Vi bor altså på STAY. Dette er vel ikke egentlig et hotell, i den forstand at vi har ikke et rom, men en leilighet. Med kjøkken, spiseplass, salong, soveområde og bad. SVÆRT romslig. Kjøkkenet har komfyr, vannkoker, brødrister, kjøleskap, fryser og oppvaskmaskin. Det er også vaskemaskin, tørketrommel og strykebrett. Og balkong med utsikt over kanalen. I underetasjen er det bakeri, matbutikk, restaurant, frisør og treningssenter. Hotellet serverer frokost, men dette koster ekstra.

Denne boformen passer meg svært godt, kjenner jeg. For all del – det er hyggelig å gå ut og spise når man har ferie, men det er godt å ha muligheten til å ordne seg noe selv også, hvis man har prioritert andre ting enn mat en dag. De har ikke aircondition, det kommer vi til å savne nå, men vanligvis er vel ikke det et problem i Danmark Smilefjes. Vi setter opp dørene og det kommer en bris fra vannet.

Frokosten inntok vi på den lokale Cafe Alma, som får mye skryt på tripadvisor. Mannfolket spiste gulrotsuppe som var framifrå. Jeg bestilte en treplatte med “litt av hvert”, og smaken var også litt av hvert. Noe godt, noe ikke fullt så godt. Servitøren var blid og forekommende. Ser ikke bort fra at vi prøver oss der igjen.

Nå sitter jeg i sofaen og surfter (gratis trådløst nett), mens mannfolket tar en lur. Det blir nok en tur i Tivoli senere i kveld Smilefjes

Her er forresten hotellets egen visuelle presentasjon.