Månedlige arkiver: september 2010

Soppedama gir seg ikke – og datt heldigvis ikke i hullet

Publisert av
3

Etter en usedvanlig slitsom uke på jobben, var det snilt av mannfolket å be meg ut på middag 🙂 Deretter gikk jeg meg en tur i nærområdet med soppkurven. Selv på sopptur er det lett å gå i vante spor – og se innom de stedene jeg VET jeg har funnet sopp før. Det gjorde jeg ikke i dag, jeg gikk litt rundt på måfå i helt andre deler av skauen enn der jeg vanligvis går. Og det betalte seg! Det er sjelden å finne særlig med kantareller i Moskogen – men nå fant jeg to svært bra forekomster. Den ene lå litt utsatt til og var dessverre temmelig medtatt av de frostnettene vi har hatt – men noen var da fine. De andre fant jeg inne i skogen hvor frosten nok ikke har slått til ennå – så de var kjempefine. Og DIGRE!

I tillegg en masse piggsopp og naturligvis traktkantareller. Og gjett om jeg skal besøke samme plass litt tidligere på høsten til neste år 😉

Jeg fant noe annet enn sopp også, og ble temmelig forskrekket:

I nordre del av Moskogen er det noen gamle hustufter – husene er for lengst revet, men det står igjen noen grunnmurer her og der – også dette brønnhullet! Det er nok nærmere 3 m dypt, så den som detter nedi der kommer IKKE opp igjen for egen maskin. Soppidioter går naturligvis langsomt med blikket stivt festet på bakken og detter derfor ikke i slike hull, men tenk om jeg hadde vært en orienteringsløper, en unge som leker cowboy og indianer (gjør unger det i skauen lenger?) eller et dyr i fullt firsprang?
Hvem sier man fra til om sånne farlige ting, mon tro? Antar det er kommunen – som jeg tror eier denne delen av skogen. Men hvem?

PS
Tror også jeg fant en forekomst av Blå ridderhatt i dag. Denne soppen har jeg ikke plukka siden jeg gikk sopptur med min mor – og hun døde i 1995. Derfor var jeg så usikker at jeg ikke ville legge den i kurven. Må huske på å ta med noe å legge usikre ting i for nærmere studier. Denne er nemlig veldig god, og jeg bør få den inn på listen over sopper jeg er sikker på igjen.

Feiring av lillebror

Publisert av
3

Det er vel et tegn på at man begynner å bli gammal når lillebror blir femti år, hehe.
Vi klarte å overtale ham til en liten feiring i den engere krets her i huset. Vi var ti rundt bordet, og hadde det riktig så koselig. Tror bursdagsbarnet var fornøyd også. Siden jeg allerede har blogga at jeg plukka masse traktkantareller i går, var forretten selvsagt traktkantarellsuppe . Denne suppa er bare usannsynlig god…

Deretter hadde vi Julias Boef Bourguignon , selv om jeg hadde juksa litt… I den klassiske oppskriften skal det være braiserte sjampinjonger – siden jeg har fryseren fortsatt temmelig full av fjorårets kantareller som bør spises opp nå snart, så droppa jeg sjampinjongene og serverte sprøstekte kantareller og piggsopp ved siden av i stedet.

Tilbehøret for øvrig var sennepsbakte amandinepoteter:

Det er VELDIG godt (synes i allefall jeg…)
Fruktsalat til dessert. Så lenge den ikke kommer i sin helhet fra en boks- det meste av frukten bør være frisk (men boks er fint som grunnlag), synes jeg dette også er VELDIG godt som avslutning på et måltid som er såpass tungt som dette. Biffgryte fyller jo litt i magen.

Jeg er visst blitt en soppeblogger…

Publisert av
2
Søk Visninger
sopp 3
gift slørsopp 3
giftslørsopp 3
hvit piggsopp 2
svart trompetsopp 1
skjeggriske 1
spiss giftslørsopp 1
traktkantarell 1
giftig+piggslørsopp 1
kan man fryse kantarell 1

I går

Søk Visninger
svart trompetsopp 6
falsk kantarell 5
mat sopp 2
traktkantareller 2
giftig piggsopp 2
sort trompetsopp 2
giftig spiss sløresopp 2
gift slørsopp 2
piggsopp 2
sopp 2

 

Dette er de siste to dagers søkemotortreff på bloggen min….

Cantarelle er hjemme fra tur

Publisert av
1

og sang i Ringsaker kirke i dag – stort sett det samme programmet som i Helligaandskirken. Det gikk minst like bra som sist, tror jeg – vi følte at vi kunne det. Eva Ugaldes små stykker har vi nå sunget mange ganger, og det er godt. De tåler det – dette er god musikk. Schuberts Messe i G-dur i en versjon for kvinnestemmer er nokså ny for oss, men også dette er strålende musikk. Mange små soli som ble fordelt mellom cantarellene – alle gjorde en svært så god innsats i dag, synes jeg – selv om Anna så litt bekymret på Tone som hostet ille før hun skulle synge den mest krevende sopransoloen sin. Men det gikk da bra 🙂 Og trioen «Benedictus» låt jo bare fantastisk.

Denne gangen var det ingen andakt og ingen prest, så vi la til litt. Anna sang et par soli og jeg fikk lov å holde en liten tale og lese folk teksten… Det liker jeg  jo godt. Konserten hadde fått navnet Toner i Høstmørket. Det lar seg ikke benekte at mørketida er i anmarsj, og den påvirker oss antagelig mer her langt mot nord enn på sydligere breddegrader hvor lyset er mer jevnt fordelt året rundt. Lyset påvirker både liv og helse og våre begreper og metaforer.  Vi ser jo aldri stjernene så tydelig som i mørke høst- og vinternetter.

«Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv» sa Henrik Wergeland. En mer kynisk ire (Oscar Wilde) sa det slik: «We are all in the gutter, but some of us are looking at the stars»

Det finnes mange referanser til lyset, sol, måne og stjerner i skriften også.

 Jeg valgte denne, fra Salme 8

   4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
        månen og stjernene som du har satt der,
     5 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
        et menneskebarn, siden du tar deg av det?
     6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud
        og kronet ham med ære og herlighet.
     7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
        alt la du under hans føtter:
     8 Sauer og okser, alle sammen,
        ja, også de ville dyr i marken,
     9 fuglen i luften og fisken i sjøen,
        alt som ferdes på havets stier.
    10 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
        er over hele jorden

Dersom du reiser til København – oppsøk Natkirken i Helligaandskirken – den er verdt et besøk, og orgelet er laget av en Brumunddøl.

Vi lærte også en meget vakker salme i København –  som vi avsluttet med i dag – teksten trykt i programmet så folk kunne synge med:

l Du, som har tændt millioner af stjerner,
tænd i vort mørke en tindrende tro.
Du er vort lys, og du vogter og værner
os, så vi sover i tryghed og ro.

2 Tak for den lysende dag, der er gået,
gaven til os, dine hænder har rakt.
Tilgiv os det, som vi ikke fik nået,
tilgiv alt ondt, vi fik gjort eller sagt!

3 Tak for hver glæde, der fyldte vort hjerte,
hver gang du gjorde vort liv til en fest.
Hjælp os at bære hver byrde, hver smerte,
du ved alene, hvad tjener os bedst.

4 Tak for de mennesker, som blev vor støtte,
når vi fandt vejen besværlig at gå.
Hjælp os i morgen at hjælpe forknytte,
mød du os selv i de svage og små!

5 Du, som har tændt millioner af stjerner,
mørket i verden vil du byde trods.
Du er vor Far, den, der vogter og værner,
lys i det mørke, som kommer fra os.

Cantarelle på tur 12. september

Publisert av
Svar

Søndagen var tid for hjemtur, men ikke før på kvelden. Mannfolket og jeg tok en tur i Tivoli – det hører jo med når man er i København.

Tivoli er også en fantastisk hage, og verbena bonariensis blomstret sammen med mye annet lekkert. Vi spiste frokost på Færgekroen, hvor det denne gangen stod en barnevogn ved skiltet, hehe

Vi har vært svært mange ganger i Tivoli – men aldri på Færgekroen. Det var et trivelig bekjentskap. De har eget bryggeri som lager nydelig øl, og denne sildeanretningen var namnam.

En rolig dag, og flyturen hjem gikk også knirkefritt. Vi ble hentet på Gardermoen av snill datter – og kom hjem i gudelig tid. Fin tur!

Cantarelle på tur 11.september

Publisert av
Svar

En hel fridag, selv om noe program var bestemt på forhånd. Alle hadde tatt i mot tilbud om billetter til konsert i DR sitt nye bygg klokka fire. Et spennende bygg, en fantastisk konsertsal, og en flott musikalsk opplevelse.
Jeg falt særlig for «A freak in Burbank» På denne lenken kan du laste ned en versjon fra «Proms» – bry deg ikke om reklamen for de russiske damene som dessverre popper opp på de mest uventede steder… De snakker også om Tim Burton og lurer på om det er han som er inspirasjonen til dette.
Richard Strauss «Ein Heldenleben» var jo også fantastisk.
Med hodet fullt av musikk, fant vi kveldens restaurant: Krebsegaarden. Jeg plukket denne ut etter gode omtaler på nett, og god oppfølging underveis. Dette er en ganske liten restaurant, med kunstgalleri i lokalene – og de skifter meny etter kunsten de stiller ut. Nå var det sylfider, drager og bevingede vesener ….
Restaurantens hjemmeside finnes her.
Maten kan absolutt anbefales. Restauranten drives av nordmenn – det visste vi ikke da vi bestilte. Men norske kokker gjør det jo til dels nokså skarpt internasjonalt – så det bør ikke trekke ned. Vi var nok alle enige om at maten her var utsøkt – men serveringen var litt mer enn man kunne ønske. Når et selskap som vårt går ut for å spise i samlet tropp, så ønsker vi jo å snakke litt om hva vi har opplevd, prate med hverandre etc. Det var ikke mulig her – servitøren dominerte det hele og hysjet ned alle som forsøkte å si noe – selv når de reiste seg opp for å holde tale. Det kan man ikke kalle annet enn uforskammet – men maten var aldeles glimrende, og noen minutter fikk vi da fred innimellom.
Jeg velger å se dette som en glipp. Det var andre gjester i restauranten som vi så fikk en helt annen behandling. Dette er en gjeng med unge og entusiastiske folk som ser ut til å kunne lage mat og har et godt konsept og en god beliggenhet for en utmerket restaurant.
Men plag gjestene litt mindre?