Kategoriarkiv: håndarbeid

RingsakerOperaen

Publisert av
Svar

Har jeg skrevet en del om opp gjennom åra – som regel i form av en slags anmeldelse, og noen ganger har selv lokalavisa plukket den opp og spurt om de kan publisere den. Denne gangen er jeg utvilsomt inhabil.

Som pensjonist må man jo finne noen hensiktsmessige sysler å drive med, for ikke å gå i frø før tida. En av mine ambisjoner var å bidra til dette staselige foretaket, så nå er jeg frivillig på systua. Så langt har jeg hatt det veldig gøy. De nye lokalene i Parketten er formidable, de andre damene der er hyggelige og greie. Selv om jeg ble med på den mest hektiske tida – rett før årets hovedoppsetning. Kostymene var overtatt fra lenger nord, så vi trengte ikke sy dem, mine første bragder som skredder bestod av flytting av trykknapper, småjusteringer og isying av navnelapper. Her funker det som i barnehagen – det som det ikke er navn i, bruker man uforholdsmessig mye tid på å lete etter.

Årets oppsetning er Madama Butterfly. En tragisk historie, men ikke rent lite aktuell i sitt tema. Når prosessen er kommet så langt som nå, har vi på systua mer sporadiske oppgaver , så jeg har vært oppe i salen og hørt en god del på prøvene – i dag også med orkester. Og om jeg er aldri så inhabil: Dette blir fantastisk! Solistene er knallgode, orkesteret spiller vakkert – og musikken er virkelig utrolig vakker.

Oppsetningen er ganske tradisjonell, de har ikke gjort noen grep med å prøve å legge den til nåtiden og «metoo» og sånn. Her er det japanske kulisser og kostymer, og de er utrolig vakre.

Stortromma og gongen står nede i gangen utenfor systua. De skal være glade og takknemlige for at ingen av oss døde av skrekk da de smalt til for første gang. Det var nære på. Men nå er vi forberedt. Om det ryker knapper eller falder under forestillingene, er vi klare med symaskina.

Dette blir storveies, håper folk går mann av huse.

Sjæfen, for anledningen vært på sminkestua

Sjæfen. For anledningen vært på sminkestua

systua
Hva jeg driver med innimellom
sminke
scene

Pilegrimsleden dag 13

Publisert av
Svar

Den 13 vandringsdagen ble kanskje den beste hittil. Svært lite halsbrekkende klatring og balansering på smale hyller. Det meste av turen gikk på fin sti og kjerreveier, noe dog på asfalt. Spektakulær utsikt over dalen og utsiden til snødekte fjelltopper i det fjerne. Stadig mindre fjerne egentlig. Leden gikk også gjennom Dovre sentrum hvor jeg stoppet på Jetta cafe og jeg begynte å bli ganske så sulten. Jeg spurte mannen bak disken om han visste om kirka var åpen. Ja sa han Men da må du gå nå for den stenger klokka 4:00. Tror jeg. Klokka var 3:00 så jeg satte igjen sekken i kafeen og skyndte meg opp til kirka. Den var ganske riktig åpen en time til. Dette er en særdeles særpreget kirke. En korskirke oppført i tømmer men dekket av store skiferplater. Flott interiør med mye treskjæring. Er fra 1736- Altertavlen er enda eldre, den er skåret til en tidligere kirke. Det var noe forvirrende opplysninger om orgelet i kirka brosjyren de hadde fikk de ikke noe orgel før på 50-tallet. Det høres litt rart ut. Jeg har satt mannfolket på saken så vi får vel snart korrekte opplysninger. Tilbake på kafeen serverte de middagsbuffet som så ut til å være populær også blant lokalbefolkningen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spise så mye men det var lite å velge i ellers. La deretter i vei med nye krefter og friskt mot i retning Budsjord. Var ikke så langt igjen men ganske mye oppoverbakke. Jeg kom til budsjord på slaget klokken 6:00, da hadde folk allerede satt seg til bords, men jeg ble vist opp til mitt prinsesseværelse på loftet i en annen stue. Kongesuiten er nok ved siden av der er det enda flottere enn på mitt rom og bilde av svært mange kongelige fra de siste 100 år. Det er bare jeg som bor i dette fornemme huset og jeg har baderommet for meg selv. Tross for maten på Dovre hadde jeg plass til litt pilegrimsuppe og det var hyggelig å prate med mange andre pilegrimer fra forskjellige land som satt ved samme langbord. Planen videre er å komme i alle fall et stykke over fjellet. Jeg tok kontakt med fokkstugu i går, og der var det sånn her de hadde kun et rom igjen og det er nok et av de dyreste. Da regner jeg med det er et av de fineste også så det går bra. Så får vi se hva som skjer videre Det ser ut som det kan bli vanskelig å finne overnatting for det siste stykket over Dovre Så det er mulig jeg hopper over det med god samvittighet. Begynner å få litt hjemlengsel også har vært borte nå i snart 14 dager

Pensjonisttilværelsen

Publisert av
Svar

Mange sier at det er ingen som har det så travelt som pensjonister. Begynner å skjønne hvorfor. Denne sommeren går det slag i slag. Har vært på kniplekurs – Bedfordshire – det var koselig og lærerikt. Follo folkehøyskole var et nydelig sted med god mat, heldig de som tilbringer et år der. Er blitt operert for stær – foreløpig på det ene øyet, det andre står for tur førstkommende tirsdag, men foreløpig ser det strålende ut, jeg har lagt vekk brillene. Ser nå utmerket uten briller, og har kjøpt lesebriller for de mest mikroskopiske og dårlig kontrasterte bruksanvisninger og desslike. Nå ser jeg disse også…

Planlegger ellers pilegrimstur, som tidligere blogget, og har kjøpt inn en hel masse avsindig dyrt turutstyr, noe jeg har råd til takket være at ting ordnet seg med salg av praksisen. https://www.h-a.no/den-pensjonerte-fastlegens-oppgjor-kommunen-forte-oss-bak-lyset/s/5-139-1750477 Jeg hadde jo håpet å kunne trappe gradvis ned, og en aldeles utmerket kollega kjøpte seg inn for å dele listen med meg de siste årene. Hun sluttet etter en stund, dessverre. Jeg har forståelse for at over tusen fullstendig ukjente pasienter med til dels lange og kompliserte sykehistorier kan føles overveldende – det er noe annet for meg som har kjent svært mange av dem i flere tiår. Kommunen beroliget oss begge med at vi ville få full kompensasjon for praksisen, uansett om man klarte å tilsette en ny fastlege. Da det endelig skjedde, fikk vi beskjed om at vi måtte skjønne at dette tilbudet var ulovlig, og derfor ugyldig. Det måtte VI skjønne? Vi er ikke jurister – i motsetning til en hel haug kommuneadvokater. Forutsetningen for et fungerende demokrati er at du kan stole på offentlige myndigheter – at de ikke aktivt forsøker å lure deg. De påstod nå at det var ulovlig for dem å gi oss noen penger. Likevel endte de med å gjøre det – de dekket mellomlegget mellom det arvtakeren som til slutt kjøpte praksisen var villig til å betale og det vi i utgangspunktet hadde avtalt. Jeg ble sur, og hadde ikke noe i mot å fortelle dette til pressen.

Men vi fikk penger. Så nå har jeg tenkt meg på pilegrimstur. Har gått en prøvetur – må kanskje gå en til, og ikke minst prøvekjøre (prøvesove?) min nye AMOK hengekøye. Vi får se om jeg kommer så langt som til Nidaros – jeg har tatt på meg en sommerjobb for første gang siden studietida, og skal være sykehjemslege i Haugesund et par uker. Det blir jo spennende, har aldri vært der. Kan jo eventuelt gå noen flere etapper når jeg er ferdig med det. I august har jeg så langt bare en plan. Jeg vil jo trenge nye briller etter hvert, og de to siste gangene jeg har kjøpt briller, har jeg gjort det i Praha. Og spart så mye at jeg har hatt gratis ferie i en definitiv yndlingsby. Så jeg har leid en leilighet i Smichov-området (en definitiv favoritt) i slutte av august. Så to gamle damer skal på tur igjen.

Men først skal vi døpe vårt syvende barnebarn – lille Oline – i helga. Det blir stas.

To gamle damer på tur – ellevte feriedag

Publisert av
Svar

Da kom vi oss til Gozo. Værmeldingen var flott, men vi pakket regncape for sikkerhets skyld, og planla å være borte hele dagen. Så vi stod tidlig opp, helte kun i oss en kaffekopp, og la i veg mot Upper Barakka Gardens. Der går det en heis ned til havnivå (og det er ganske mange meter). Vi fant hurtigbåten som tar deg til Gozo på under en time. For det meste langs nordkysten av Malta, så det var fin utsikt og rolig sjø. Gynga litt siste biten inn mot Gozo.

Vi hadde kjøpt en kombibillett som inkluderte en hop on-hop off busstur på øya. Egentlig hadde vi tenkt å spise frokost i Mgarr, men plutselig var vi ved GGantija tempelpark. Dette er verdens nest eldste menneskeskapte rituelle byggverk. Det er eldre enn pyramidene, men det fins visstnok noe i Tyrkia som er enda eldre. Dette her er fra ca 3600 f Kr og er imponerende. Flott museumsbygg i tilknytning, deretter en vandring rundt selve tempelområdet. Vi glemte helt hvor sultne vi var.

mænn og kjerringa?
store rumper var visst på moten da og
spina bifida
De hadde karies da og

Vi hadde noen minutter til neste buss, så vi gikk en tur i byen for å finne noe å spise. Kjøpte drikke i en butikk, og et underlig bakverk med rømme og ost av en ungarsk dame som ikke snakket særlig engelsk. Det var godt, da. Vi satte oss på en benk i nærheten av busstoppet og ventet at bussen snart ville komme. Vi trodde vi ville se den når den kom, men den var nok allerede på stoppet som vi ikke så bak et buskas, så plutselig gikk den. Jaja. Fins verre ting enn å sitte på en benk i sola og spise frokost mens man venter på neste. Det var en snau halvtime. Neste stopp var en turistfelle av en butikk, så vi brukte bare de ti minuttene bussen stod der og kjøpte inten ting.

Vi ble deretter sittende i bussen til vi kom til Ta Pina Sanctuaryhttps://www.beyondthebay.co/malta/ta-pinu-shrine-guide-gozo-malt

Et utrolig vakkert og fascinerende sted. Vi ble værende en god stund.

Deretter fant vi ut at det var bare 850 meter til neste stopp, så vi bestemte oss for å gå, i stedet for å vente på bussen. Det var en fin spasertur i nydelig vær og vakkert landskap. Neste stopp var Ta`Dblegi crafts village. Vi var ikke veldig imponerte. Dette er nok en turistfelle, og nå var det utenfor sesong. Vi hadde håpet å se kunsthåndverkere lage ting, men det var det lite av. Kun i keramikkverkstedet var det aktivitet. Vi fikk kjøpt noen håndlagde kniplepinner da, men var ikke spesielt imponert over plassen. Vi bestemte oss for å avslutte turen i Victoria – eller Rabat, som lokalbefolkningen visstnok kaller den. Det var tid for middag, vi fant et sted med grei mat og ikke altfor høy musikk, hvor vi dessuten kunne sitte inne. Det var begynt å bli kjølig og ikke minst blåse en del.

Vi rusla en tur i byen, så nok en vakker kirke, og gikk en tur opp på Citadellet, hvor museet var stengt, men det var fortsatt aktivitet i kirken, og fullt mulig å rusle en tur på murene. Det var vakkert i kveldsbelysningen.

Vi hadde egentlig billett til siste båt hjem til Malta, men det meste var nå stengt, vi begynte å bli slitne både i hodet og beina, og tok bussen til havna. Vi ankom akkurat i det båten gikk, en time til neste. Men det viste seg å være uproblematisk å endre billetten, så vi slo ihjel den timen med en gin&tonic i en småluguber bar på kaia. Halvsov på båten hjem, nå var det jo mørkt og ikke så mye å se på. Heisen opp og hjem i huset. Nå lakker det mot slutten av ferien. Vi har ingen store planer for de siste to dagene, får se hva det blir til

To gamle damer på tur – sjuende feriedag.

Publisert av
Svar

Nytt forsøk, vi rusla til Upper Barakka Gardens og tittet ned på salutten. Så ikke noe poeng i gå ned på selve platået.

Var litt trangt om plassen oppå der, så jeg avstod fra å prøve å ta en video, men det er det jo mange andre som har gjort.

Iskaffen i går var god, så vi gjentok suksessen i dag, før vi gjorde et nytt forsøk på å se Lascaris War Rooms. Dette har vært et hovedkvarter for de allierte under krigen og seinere for NATO fram til på syttitallet. Langt under jorda.

Har tilbrakt ettermiddagen med å se The Malta Story – en film fra 1953 om de begivenhetene vi fikk presentert på museet i dag.

Men vi har da kost oss med litt annet enn krig i dag, og været har vært nydelig

To gamle damer på tur – sjette ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Søndag i dag. Vi hadde jo ikke sjekka hva som er stengt og ikke på en søndag, og begav oss etter en litt sein frokost til Upper Barakka Gardens for å se den seremonielle kanonsalutten, bare for å bli møtt av dette skiltet:

Jaja, tenkte vi. De gjør jo dette hver dag – unntatt søndag tydeligvis, så det får bli en annen dag. Salutten innvarsles av en luftvernsirene, kan ikke ha vært særlig greit den tida folk fortsatt husket krigen?? Det var en nydelig dag, så vi satte oss på uteserveringen og nøt en iskaffe og tittet på duene og kattene. Det er mange katter her. De lar duene være i fred, utrolig nok. Men de har kanskje lært at om de angriper EN due, kommer det 50 andre og hakker den til hakkemat? Eller de lever såpass godt av det turistene søler at de klarer seg? De virker ganske late. En lå langflat på et bord i sola, vi var redd den var syk eller død, men den spratt nå opp etter en stund.

alle galleribilder er klikkbare for større versjon

Deretter tenkte vi å se på Lascaris War Rooms – som også viste seg å være stengt på søndager. Sjefsgoogleren følte seg rimelig dust. Men vi kjøpte billetter til havnecruise. Og vi fikk strålende hjelp fra portieren på luksushotellet The Phoenicia, som kom ut og prata med oss, og attpåtil ringte de vi hadde kjøpt billettene av. Vi fikk beskjed om å vente utenfor hotellet, men bussen som skulle plukke oss opp stoppa 50+ meter unna. Takk til han. Turen var interessant, ganske luftig, og selv om det meste foregikk inne i de to naturlige havnene som finnes på begge sider av Valletta, måtte vi ut i åpent hav for å komme fra den ene til den andre. Ikke så mye vind som i går, men heftig nok for en landkrabbe.

Vi så jo også litt morsomme ting i byen

Da vi kom i land i Sliema etter båtturen, var vi frosne, tissetrengte og sultne. Mat på lokal gastropub, Elton John cocktail til dessert

Deretter var det en smarting som mente vi kunne gå hjem. Til å begynne med var det en fin tur

Men etter å ha gått kjempelangt, mente Google Maps at vi hadde lenger å gå for å komme hjem enn da vi begynte, så da bestilte jeg en Bolt, selv om jeg var rimelig sur på dem i går. Skal ikke bestille mer mat fra dem, men har alltid hatt god erfaring med skyss. Bilen var på plass på 3 sekunder og kjørte oss trygt hjem. Nå slapper vi av, dvs Solveig knipler iherdig. Jeg har såvidt strikka litt og sett på dagens skiskyting. I morgen er det ny dag og nye muligheter. Værmeldingen ser bra ut.

To gamle damer på tur – fjerde ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Værmeldingen lovet ikke godt, så vi hadde bestemt oss for innendørs sysler for det meste. Da vi kom ut, hadde det ikke begynt å regne, men det blåste så vi var redd for å bli blåst på havet. Planen var Fort St. Elmo og krigsmuseet der, men da vi kom til billettluka sa han som satt der at deler av museet er stengt, fordi du må passere utendørs fra en avdeling til den neste, og det er ikke forsvarlig i dette været. St Elmo ligger jo helt ute på spissen av halvøya, så muligheten for å blåse på havet var nok helt reell. Han rådde oss til å vente til en annen dag, om ikke dette var siste dagen vi var her. Det var det jo ikke. Så dette er blitt en gudelig dag. Først besøkte vi dominikanerkirken, som nå ser ut til stort sett å fungere som museum. Der var det mye fint, ikke minst mange imponerende kniplinger.

Deretter var vi sultne, og sjekka google maps for et bra spisested i nærheten. Den anbefalte en pizzarestaurant, så vi begav oss dit, men de hadde kun uteservering, som var stengt i dag pga risiko for å blåse på havet – kun takeaway tilgjengelig. Så da ble det kinesisk. Nydelige nudler i et ganske nødtørftig lokale.

Mette og vel belåtne begav vi oss til neste, gudelige sted. St Catharinas kloster, som delvis er åpent for allmennheten. Ganske spesielt.

På vegen hjem begynte det å høljregne, så vi var ganske blaute til tross for adekvat regntøy. En siesta i leiligheten, og det klarnet betydelig opp. Jeg gikk en tur på butikken, og vi har nå hatt en rolig kveld med kveldsmat i huset (kan ikke spise 7 retters middag hver dag…), og knipling på spisebordet.

Ser det er dårlig vær hjemme. Vi håper på bedre vær i morgen og har mange planer fortsatt. Dette er et fascinerende sted,.

To gamle damer på tur – tredje feriedag

Publisert av
1

Om noen savnet blogginnlegg i går, så har det sin naturlige forklaring. Vi avsluttet gårsdagen med 7 retters middag med tilhørende vin, så vi var en smule susete da vi kom hjem, men mer om det siden.

Gårsdagen var stort sett viet ridderne som hersket over øya i flere hundre år. Først så vi kirken deres, som opprinnelig var bygd som et ganske upretensiøst og lite utsmykket gudshus, men etter hvert som barokken tok av og de adelige og i mange tilfeller rike, ridderne konkurrerte om å donere kostelig utsmykking til kirken, ble det mer og mer gull og glitter. Kirkens mest berømte attraksjon er Caravaggios maleri av halshuggingen av Johannes døperen. Forferdelig motiv, men imponerende maleri. Kirken har også et krusifiks malt av Caravaggio. Han var for øvrig en kranglefant som opprinnelig holdt til i Roma, men måtte flykte etter å ha drept en mann i et slagsmål. Han oppholdt seg deretter i Napoli, på Sicilia og på Malta. På Malta ble han tatt opp i ridderordenen, men ble kastet ut igjen etter et nytt slagsmål, hvor han hadde påført en av de mer prominente ridderne en alvorlig skade. Han ble ikke så gammel, og døde under uklare omstendigheter. Det er mye man ikke vet om Caravaggio, mange mener han var homofil og at det forklarer problemene han hadde. Det var sikkert ikke greit å være homofil i de dager (heller), men det finnes vel intet grunnlag for å hevde at homofile er mer kranglete og voldelige enn andre, eller at de har større kunstneriske evner. Så vi får vel bare avfinne oss med at ingen vet noe sikkert verken om hans seksualitet eller hvorfor han var så hissig og kranglete. Det viktigste han etterlot seg var vel sin kunst.

Jeg tok ikke så mange bilder inne i kirken, regner med man kan søke opp dette på nett, gjort av bedre fotografer enn meg, men her er Caravaggios krusifiks

Deretter var det kaffe i sola, før vi begav oss i retning stormesterens palass. Rett ved siden av lå en uterestaurant med bord i sola, hvor vi gikk for en ganske lett lunsj, med tanke på kveldens planer. Stormesterens palass brukes fortsatt til dels til offisielle begivenheter, og var et imponerende og interessant bygg.

Så var det tid for en liten kniplesiesta før kveldens middag på Legligin. Denne restaurantet figurerer i Michelinguiden, og ligger rett oppi gata her. De har ingen meny, de serverer det som ser godt ut på markedet hver dag – fem retter til lunsj, sju til middag, og om du vil kan du få en tilpasset vinmeny med kun lokale viner. Dette var en opplevelse. Nydelig mat, nydelig vin, men det ble jo mange glass – og de skjenket generøst. Vi fant vegen hjem likevel.

Først var det meze, litt ymse småretter, pølse, ost tapenade og noe mer vi ikke oppfattet. Veldig godt. Deretter Aljotta, – maltesist fiskesuppe. Mer fisk . Brasme og blekksprut, med en frisk kålsalat. Neste rett oppfattet vi ikke beskrivelsen av, men det var i alle fall aubergine, gratinert på et vis. Jeg likte den, Solveig kunne styre seg. Så kom det pasta med kylling og til slutt kanin. Aldeles nydelig, vi spiste jo kanin i går og. Til dessert kunne vi velge mellom creme brulee og en lokal dessert. Vi gikk for den lokale, men angret litt på det. Minte meg mest om engelsk julepudding, og det er jeg ikke glad i. Men nå har vi da prøvd det også. Litt av en opplevelse.

To gamle damer på tur – andre feriedag

Publisert av
Svar

Vi hadde bestilt «Food tour» og fant etter litt surring guiden og resten av følget utenfor parlamentet. Første stopp var bussholdeplassen, hvor vi fikk smake på pastizzi (bedre enn den jeg varma opp i mikroen i går) – som er tradisjonell maltesisk fast food. Med Ricotta, ertepure eller kylling.

Deretter videre til ny bod på busstasjonen for noe bakverk med fiken. Altfor tørt og altfor søtt etter min smak, jeg ga det til duene. De likte det.

Men vi fikk en interessant innføring i de mange forskjellige impulser som har preget maktesisk mat opp gjennom århundrene og en interessant spasertur gjennom byen. Ftira var godt, men ellers var jeg egentlig ikke veldig imponert over maten. Kaffen var mildt sagt grusom. De andre på gruppa var fra Canada og Australia, hyggelige folk, de vi rakk å prate med.

Turen tok tre timer, så to gamle damer var litt slitne etter det. Vi gikk hjem og viet oss til håndarbeid, ikke minst tok vi fram knipleputene.

Lurer på om jeg har en ferdig klipt dåpslue hjemme som bare mangler kniplinger, og jeg har jo et nytt barnebarn på vei. Mulig foreldrene har tenkt å la stakkaren forbli hedning, men fin lue er jo ikke feil for det. Merker at jeg er litt rusten på kniplinger, men det har jeg jo nå alle muligheter til å gjøre noe med. Sockerudd med spindel er en fin knipling som jeg har brukt på mange dåpsluer.

Jeg hadde allerede på forhånd sett meg ut to restauranter i nabolaget – Leglegin og Gambit. I kveld oppsøkte vi Gambit, og spiste aldeles nydelig pasta med langttidstilberedt kanin. Det var kjempegodt. Restauranten var original og koselig og betjeningen super. We´ll be back.

Fæbrikstad

Publisert av
Svar

Takk for gaven! Har vært på grønn festival i dag. Fikk med meg Solveig, vi pleier jo å dra på brukt- og antikkmesse – som er neste helg, men neste helg skal vi på kniplekurs, så dette var jo en god erstatning. Dette var gøy, men VELDIG folksomt, enda mer enn brukt- og antikkmessene pleier å være.

For en tid siden gikk det også ut et bud om at man kunne melde seg som syhjelper. Jeg slengte inn en litt halvhjertet søknad. Jeg liker jo å spre syglede, men er glad jeg ikke ble antatt. For det første hadde jeg jo allerede billett til evenementet, for det andre så det slitsomt ut. Var en horde med folk som satt på rekke og rad og skulle sy en skjorte. De som sydde hadde det sikkert gøy, men de som skulle hjelpe tror jeg hadde det slitsomt.

Jeg hadde sett litt feil på åpningstiden, så vi var litt tidlig ute. Det gjorde ingenting å stå ute litt og vente i det nydelige været, og vi fikk oppleve at Jenny &co kom marsjerende inn ledsaget av en gjeng trommende damer. Hamar damekorps?? Det var gøy.- Det var ikke Hamar Damekorps, det var Lillehamringer.

Vi fikk oss litt mat og kaffe før vi tok oss en runde blant utstillerne. Det var salg av brukte klær og oppkjøp av rester fra konkursbo og lignende – til svært varierende priser. Jeg kjøpte vintage veske.

Den var jo helt Downton Abbey . Håndsydd perlebroderi. Den ser tilnærmet ubrukt ut, og damen skulle ha 100 kr for den! Det har ramla ut noen krystaller på beslaget, får besøke Swarowski-butikken i Praha. Denne skal jeg bruke når jeg skal være fin dame i operaen.

Solveig fant bomullsvattering til quilteprosjektene sine. Jeg kjøpte verdens søteste stoff som jeg skal lage julegaver av, så det legger jeg ikke ut bilde av. Pluss en del stoffrester fra Selfmade, som skal bli for i julegavene. På vei ut, kikka vi mer på de som solgte vintage og brukte klær. Jeg fant en ullkåpe i en aldeles nydelig rødfarge, den satt som den skulle være sydd til meg. Den hadde original prislapp på, så den var nok ikke brukt. Utsalgspris 1800 kr, de skulle ha 1200 på denne standen. Jeg hadde valgets kvaler, kåpa var nydelig, men jeg kjøpte jo en enda nydeligere i vår. Hvor mange ullkåper trenger egentlig en gammal kjerring? Jeg lot den være.

Prisverdig tiltak. Klesindustrien står for en stor del av verdens forurensning. Klær og klesvask står for mye utslipp av mikroplast. Men det kan vel alltid bli for mye av det gode – sømprosjektene hoper seg opp her. Bra jeg snart er pensjonist.