Frøsådd orientvalmue – vet ikke om den har noen navn, men den har en lekker rosa farge 🙂
Skjærsminen nomineres – ikke så mye for utseendet men fordi mine to busker fyller hele hagen med vidunderlig sommerduft
Lekker pion som antagelig også har mista merkelappen
Salvia hians. Frø fra Ann – for leeeenge siden. Dette er blitt en av mine yndlingsstauder, den er jo bare rålekker.
Og Nevada – for en blomstring!
Og nå vil jeg gjerne se dine 🙂
er utvilsomt Nevada
Hun hadde valgt menyen selv, og ønsket seg fisk. Forretten var traktkantarellsuppen som jeg har blogga mange ganger før – det sier vel sitt at alle mine kresne barn liker den. Hovedretten var bakt laks med safranpoteter og purreløkstuing, etter denne oppskriften.
Det var bare usannsynlig godt – denne oppskriften blir nok innlemmet i standardrepertoaret. Og den var faktisk nesten enda bedre kald i dag 🙂 nammenam!. Desserten var ostekake – også en tidligere blogga gjenganger 🙂
Her er bildene:
Kjøpt som Concert også kjent som Calypso.
Unner meg et bilde av rosa moyesii . Fargen er nesten riktig gjengitt på dette bildet
Asparges er veldig godt. Og dette er grønnsaker som kan høstes på en tid hvor det er veldig lite andre ferske ting å hente i hagen, i alle fall hvis man ikke har drivhus. Jeg har hatt en får med aspargesplanter i “kjøkkenhagen” – selvsådde frøplanter. I år kom det ingen opp. Ikke en eneste en. Jeg har kommet til at tiden kanskje er inne til å innse at jeg ikke har noen kjøkkenhage, for jeg klarer aldri å holde tritt med det som må gjøres der, så avlingen blir så som så. Jeg får innse at jeg kanskje har noen jordbærplanter og etpar karmer med salat og urter. Også drivhuset, da – det er ikke lite bare det. Men asparges vil jeg ha. Jeg omdefinerer dem til stauder – og det er de jo. De vil helt sikkert kle rosene veldig godt? Skal plante mine nyinnkjøpte planter i rosebedene. Der får de den beste jorda og det bese stellet, og når de får vokse opp etter sankthans, vil de kle rosene med sine grønne blonder 
Matbloggingen min krever nok ikke mye googling, og jeg blogger jo heller ikke hverdagsmaten. Da Kjersti hadde venner her som fikk mat både under øvingen og på opptreden 17. mai, spurte en av dem om de kunne komme hit og spise hver dag. Kjersti sendte vedkommende et megetsigende blitt og sa: Det er ikke sånn mat her hver dag.
Det er det sannelig ikke, men denne helgen var mange hjemme, og vi inviterte bestemor på ordentlig middag. Forretten har jeg blogga før, men bildet er blitt borte. Ferske asparges er veeeeldig godt. Det er enkelt å servere dem dampet med hollandaisesaus tilsatt litt safran og cayennepepper. Røkelaks elller –ørret, eventuelt spekemat hvis man ikke liker eller tåler fisk. Hakkete, hardkokte egg på toppen. Gjerne dill. Nammenam.
Hovedretten hadde jeg faktisk pønsket ut helt selv. Svin ytrefilet. Skar dem nesten over på midten og fylte med sopp (kantareller) og løk. Brunet, og deretter stekt i oven i folie til gjennomstekt. Jeg synes ikke svin skal være rosa. Etter en hvil, skar jeg den i skiver, la på fat og gratinerte med brødrasp og parmesan. Ikke verst. Tror kanskje jeg skal bruke enda mer ost om jeg gjør det en annen gang. Soppsaus, ovnstekte poteter og ratatouille til. Og salat.
Desserten var Rhubarb Crumble – som jeg har blogga før. Jeg likte ikke helt metoden med å bake den i ovnen, denne gangen kokte jeg den med syltesukker. Den ble litt for tynn, men jeg skal nok få has på den. Gjorde ikke noe at den var tynn når vi serverte med vaniljeis, det ble en pikant saus – men det er jo ikke egentlig det det skal være. Uansett – dette er Comfort Food Heaven og kan anbefales 
