Upopulære synspunkter

Lins siste bloggpost brakte meg i tanker om et par emner jeg lenge har fundert på å skrive om på bloggen – og her passet begge inn aldeles fortrinlig. Vennligst les Lins post og se alle YouTube-videoene før du eventuelt leser videre her…

Jeg er aldeles enig med Lin i at de første to er flotte 🙂

Kronprinsparet har fått mye pepper for å legge i vei på denne turen. Noe av det er forståelig – de færreste foreldre har mulighet for å legge ut på noe tilsvarende, og det er generelt ikke populært å ta barn ut av skolen for å dra på “ferie”. Men dette er ikke noen vanlig sydentur, er det vel? Jeg må si at jeg forstår dem – selv om de antagelig med fordel kunne ha lagt noe av denne turen til sommerferien? Jeg har selv tatt mine egne barn ut av skolen for å dra på reise. Riktignok sjelden mer enn 2 uker, og har alltid møtt stor forståelse fra skolen. Har tatt kontakt i forkant, fått informasjon om hva avkommet må gå gjennom av skolearbeid i aktuelle tidsrom, og lagt spesiell vekt på å få en oppgave som skal løses på turen – en presentasjon av noe man kan lære på en slik tur.
På kronprinsparets video bet jeg meg spesielt merke i KRL (eller er det den politisk korrekte betegnelsen nå til dags?)-undervisningen med besøk i buddhistisk tempel.

Så hører vi Her Majesty si mye fornuftig om hvordan man skaper fellesskap og hvilke naturlige fellesnevnere som kan bidra til dette. Hun framhever spesielt idrett, og særlig handicap-idrett. Alt innrammet av tradisjonelle, engelske carols – framført av et svært fargerikt ensemble, men likevel på ytterst tradisjonelt (og framifrå) britisk vis 🙂

Til slutt Obama m. frue, som framfører et politisk budskap om å støtte opp om våre heltemodige tropper som kjemper for fedrelandet på en annen kant av planeten… (og stakkars Michelle – som vel egentlig er en pen og stilig dame, ser skikkelig billig ut her??? Stylisten bør få sparken…)

Jeg mener dette er en god illustrasjon av følgende to upopulære standpunkter.

1. Kongehuset – i vår konstitusjonelle form – er en stor fordel for en demokratisk stat.
Det er flere grunner til dette. Kongehuset – eller statsoverhodet – i en stat hvor denne posisjonen ikke er tillagt politisk makt, har utelukkende seremonielle og representative funksjoner. Men disse er VIKTIGE. Er det noen som tror at syttendemaitoget forbi slottsbalkongen ville være like stilig, og vekke de samme følelser hos folk flest dersom det var Jagland som stod der? Til info – han står jo allerede “der”. Barnetoget passerer også Stortinget, hvor fungerende stortingspresident står på balkongen og vinker, men det er jo ikke dette som blir vist på TV 🙂
Det er mulig jeg ikke har fått med meg alle gode, republikanske argumenter, men de jeg HAR fått med meg er stort sett følgende:
– det er ikke riktig at maktposisjoner skal arves.
Kongen har ingen politisk makt. At tronfølgeren allerede fra barnsben oppdras til, forberedes på og utdannes til nettopp sin oppgave med å representere nasjonen på en god måte – må da være en ubetinget fordel. Dersom det skulle dukke opp en åpenbart uegnet tronfølger, vil jeg tro at både kongehuset og det politiske Norge ville finne en måte å håndtere situasjonen på . De kongene vi hittil har hatt siden 1905 har løst sine oppgaver på en forbilledlig måte, både nasjonalt og internasjonalt – og Haakon viser utvilsomt også gode takter.

At statsoverhodet ikke velges politisk, tror jeg også er en stor fordel mht oppslutning i befolkningen. Det fins republikanere, men jeg vil likevel tro at Harald V har større allmenn tillit i befolkningen enn en hvilken som helst politisk figur hvem som helst kan finne på å stille opp. En omstridt politiker vil aldri få samme posisjon i befolkningen som en familie som har fulgt landets historie gjennom flere generasjoner. Og jeg har en mistanke om at selv republikanere får en tåre i øyekroken ved synet av 17.mai-toget som passerer slottsbalkongen, enten de innrømmer det eller ei…

– kongehuset er altfor dyrt. De får masse penger for ikke å gjøre noen ting.  Dette argumentet er jo egentlig bare latterlig. En president ville neppe være billigere, og den som tror at kongehuset ligger på latsiden har neppe fulgt særlig godt med.

2. Og så har vi det andre upopulære standpunktet – som jeg synes både kronprinsparets besøk i tempelet og Her Majestys illustrasjoner fra den anglikanske kirke illustrerer på en god måte. Jeg blir både lei meg og oppgitt over folk her i landet som lager protestlister mot skolegudstjenester før jul. Hva i alle dager er det de er så redde for? Og vet de ikke at selve skoleordningen her i landet, de første omgangsskoler – kom i stand for at folk skulle lære å lese katekismen til konfirmasjonsforberedelsene. Dette er en del av vår kultur og historie. Hensikten med faget – uansett hva de kaller det nå for tiden – som skal gi elevene et innblikk i forskjellige religioner og livssyn, er vel nettopp å gi dem et innblikk i forskjellige religioner og livssyn? Er ikke den beste måten å gjøre dette på nettopp å oppsøke forskjellige trossamfunn og menigheter? Heldige elever som bor i Oslo kan sikkert besøke både moskeen, synagogen og forskjellige kristne menigheter – kanskje også andre? De burde heller gjøre dette oftere enn sjeldnere? Særlig ved høytider og feiringer av spesiell betydning. Og dersom Humanetisk forbund kan klare å lire av seg noe annet enn at kristendommen er den tiende landeplage, burde det være mulig å besøke dem også?

Læreren kan ikke forventes å ha innsikt i alle religioners og trossamfunns særegenheter. Derfor burde besøk i forskjellige forsamlinger være både mer egnet og mer interessant enn klasseromsundervisning? Læreren bør jo likevel være i stand til å kvalitetssikre undervisningen ved å gå gjennom opplegget på forhånd – for å sikre at det man får presentert er en positiv framstilling av hva hver enkelt religion/trossamfunn/livssynsanskuelse står for, og ikke en tordentale om at “vi har rett”, alle andre går fortapt/er idioter/kommer til helvete/bør skytes?

Burde borge for flere interessante diskusjoner i klasserommet etterpå også…

Og de fleste religioner har noen grunnleggende bud om å behandle sin neste med respekt og omsorg – selv om det finnes rabiate religionsutøvere som hevder noe annet. Dette burde være det viktigste av alt å formidle. Dersom man lager protestlister og gjør kirkebesøk til noe livsfarlig som for enhver pris bør unngås – da bidrar man til å skape fremmedgjøring. Det er ikke farlig å gå i kirken, og det er neppe farlig å gå i andre trossamfunns forsamlingslokaler heller.  Vi bør heller finne fellesnevnere enn å lage protestlister.

Førstejuledagsfrokost

 

 

Her er litt av maten og litt av gjestene… 36 stk. Det er koselig å samle slekta, selv om jeg fikk for lite tid til å prate med folk i år. Mannfolket var opptatt med bilberging, det er han som pleier å stå for kaffekokingen. Døtrene var flinke da.
Julemat til 36 personer er først og fremst et spørsmål om logistikk. 19. desember er sildedagen, da legges også oksefileten til graving. 4 typer sild i år, jeg forsøkte meg for første gang på tomatsild. Brukte denne oppskriften, sånn bortimot. De andre sildene legges i en lake av 1 del vann, 1 del eddik (7%) og 1 del sukker. Bortsett fra sherrysilden som har 1 del vann, 2 deler sherry og bare en liten dash med eddik. Sherrysilden har for øvrig løk, druer og valnøtter – og krydres med nellik og dill. Glassmestersilden har tynne gulrotskiver i tillegg til masse løk, og krydres med sennepsfrø, sursildkrydder og laurbærblad. Og masse dill. Paprikasilden har paprika og sølvløk, og krydres med sursildkrydder og masse dill. Dill er tingen.
Gravet kjøtt er også veldig enkelt. Like derer salt og sukker (ca 1 dl av hvert) blandes sammen og det krydderet man måtte ønske tilsettes. Jeg pleier å bruke rikelig med basilikum til jul. Det viktigste her er hygiene. Kjøttet snus hver dag, og etter 5-6 dager er det ferdig. Serveres enten med sennepssaus eller rømme iblandet hele tyttebær. Det siste er best…
Karamellpuddingen kokte jeg også i god tid i år – det gikk aldeles brillefint, det skal jeg fortsette med. Mindre stress like innpå. Karamellpudding er en enkel og rimelig dessert som alltid er populær.
Juleskinken er ferdigkjøpt, spekematen og røkelaksen er milde gaver.
Kyllingleverposteien har jeg lånt oppskrift hos Gunda til. Den er kjempegod. Kokte sylte selv i år også, det er egentlig veldig lett når man ikke gyver løs på et hode som må vannes ut og sånn. Brukte en bit ribbe og en høne – det ble jo bare megagodt.
Ribbe, innmatpølse, pinnekjøtt, surkål, kålrotstappe og riskrem er rester fra i går – multekrem av bestefars siste multeglass. Den måtte spises med andakt.
Nå er vil vel belåtne, jeg har slitne bein. I morgen skal jeg på jobb, så oppvasken tilfaller noen andre.

Oppjuling…

Nå begynner det å jule seg til – og siden jeg får 12 til bords julaften og 36 første juledag, så burde jeg utvilsomt vært en god husmor uten annet å tenke på, ikke sant? Men fins det noen sånne i vår tid? Neppe. Jeg må jo si at den som har imponert meg mest med husmoderlige, kulinariske sysler i førjulstida utvilsomt er min hagegale venn Arne Forslund Bakken Som jeg aldri har møtt i levende live, men han virker som en hyggelig fyr, og vi har utvilsomt opptil flere felles interesser. Han kokte karamellpudding for en dag eller to siden -og skrev på FB at den bør stå noen dager for at sukkeret skal løse seg ordentlig opp og bli til saus.
Tenk det – sånt skal man høre fra et mannfolk. Jeg har alltid kokt den dagen før med den tanken at den må være fersk – men kan jeg gjøre det noen dager før er det jo strålende 🙂
Da jeg var barn fikk jeg stadig høre fra min mor – at uansett hva slags utdannelse jeg ville ta (for en utdannelse burde kvinner ha “å falle tilbake på”, dersom de ikke fant en mann til å forsørge seg…)så burde jeg gå på husmorskolen. Min mor gjorde ikke det, og angret seg veldig. Hun var interessert i mat og ble etter hvert en meget habil kokk, men hun syntes det var vanskelig å gå fra en hverdag som kontorassistent (med middelsskoleeksamen) til husmor – og følte anvar for å servere en skikkelig, minst to retters middag hver dag. Dette skulle jeg slippe, og planen var at jeg skulle tilbringe et år på husmorskolen. Min bror skulle selvsagt ikke det, han skulle bli ingeniør som sin far…
Verden har forandret seg SVÆRT mye de siste 50 år – ikke minst for kvinner. Det kunne ikke falle meg inn å begynne på husmorskolen – hallo? Men dette ble en kilde til konflikt i heimen – så kompromisset ble at jeg begynte på et husmorkurs, eller hva det het?
Den dag i dag har jeg en rød perm, utgitt 1970 av “Veiledningstjenesten i heimstell”. 😀 Den er jeg svært glad i – noen av mine beste oppskrifter står i den permen. Blant annet min oppskrift på karamellpudding. Den er ikke så luksuriøs som Arne sin – jeg bruker bare 6-7 egg pr liter helmelk. Men den blir veldig god, da. Og jeg er spent på om sukkeret løser seg bedre opp om det står en dag eller to ekstra. For jeg har lagt merke til at det alltid er en karamellhinne igjen i bunnen av formen når jeg hvelver puddingene. Fint om det blir mer saus 🙂
I dag var jeg ute for å kjøpe julegaver til barnebarna – en gutt på snart 4 og en jente på snart 2. Leketøysmarkedet er sannelig mer kjønnsdelt enn noensinne. Hallo, hvor ble det av likestillingen? Hvorfor må alle leker deles i blått og rosa? Siden ingen av dem kan lese ennå, tilstår jeg at jeg kjøpte lilla fleece til begge to, pluss lego. Duplo til den unge damen, sykebiler til storebror (kanskje han (eller lillesøster) følger i mormors fotspor?)
Men herregud, folk? Skal alle jentebarn bombarderes med rosa barbier og alle guttebarn med voldelige actionhelter? Har de godt av det???? Det virker som det faktisk var mer positiv oppmerksomhet omkring sånt da mine barn var små – og for ikke å snakke om da jeg selv vokste opp på seksti og syttitallet, da kvinnekampen var i sin opprørske tenåringsperiode…
Denne er riktignok fra USA, men er den aldeles utenkelig her i landet? Stakkars gutt, skal han ikke få lov til å kle seg ut som hva han vil når han er fem år og skal på utkledningsparty i barnehagen – uten at både han og mamma skal få gjennomgå? Dette synes jeg er bare tragisk

Recession – og verdens eldste kjente kristne salme

Her kommer mer adventsmusikk. Siste del av Britten’s A Ceremony of Carols:
http://www.youtube.com/watch?v=P9fnka_pmzE

Den var veldig kort, ikke sant.
Derfor tåler vi kanskje litt mer musikk?
Den eldste kjente kristne salme – som fortsatt er i bruk – er biskop Ambrosius (340-397) av Milanos “Veni Redemptor Gentium”. Martin Luther oversatte teksten i 1523 (til tysk, antar jeg). Bernt Støylen oversatte den til norsk i 1905. Dette er en vakker adventssalme som fortsatt står som nr 1 i norsk salmebok. Her er Bernt Støylens tekst:
1.
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.
2.
Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.
3.
Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.
4.
Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
Ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.
5.
Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.
6.
Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
7.
Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Vokalensemblet Cantarelle har brukt denne på julemorgenkonserten flere ganger – i Tone Bianca Dahls flotte arrangement for kvinnestemmer og cello. I år skal vi bruke en helt enkel, unison versjon som innledning til hele konserten. Hele tanken bak konserten er julens budskap i et nøtteskall: Fra mørke til lys. Derfor starter vi alltid i en mørklagt kirke, helt enkelt, med en solostemme eller unisone kvinnestemmer uten akkompagnement. For hver bolk i programmet blir musikken mer kompleks og utadvendt. På grunn av tidspunktet blir det jo også stadig lysere i kirken, og juletreet tennes underveis.
Jeg fant en kjempefin video på YouTube – hvor Kvindelige Studenters Sangforening framfører en veldig fin versjon av denne salmen, for kvinnestemmer og kontrabass. Selv om teksten blir litt opphugget – særlig i starten, er det nydelig filmet og flott sunget. Dirigenten – Marit Tøndel Bodsberg – har også ledet et av Cantarelles prosjekter.
Denne bør du unne deg i julestria:

Det begynner å haste med en juleplan…

Det har vært litt for mye sykdom i familien i det siste, og det later til at mer enn vanlig av julestyret faller på meg. Da gjelder det å legge en plan, og ikke minst ha klare prioriteringer. Har heldigvis hatt vett til å ta meg fri 23., men ideelt sett burde jeg tatt fri hele uka… Men, men. Det blir ingen lefsebaking i år, det er i alle fall sikkert. Kjøpelefse på oss.
I dag blir det baking av croissanter, nedlegging av sild og graving av kjøtt, one down, two to go… Har også pussa litt messing og kobber.
I morgen blir det ikke noe særlig, fordi da er det sang, samme gjelder tirsdag. Onsdag blir det panikkhandling av julegaver, samt syltekoking hvis jeg orker. Torsdag blir det masse å gjøre: Ostekake, rugbrød, surkål, kyllingleverpostei, pynt og stas. Og så må jeg vel vanne ut pinnekjøttet….?
Lurer på om det er mulig å lage kålrabistappen dagen før også? Ellers skal vel det gå på julaften…
PLanen er i alle fall i år som i fjor å sette seg ned og smake på silda sammen med naboene om kvelden. Hmmm, tenkte å smake på posteien også – og da bør den lages på onsdag. 😀

Siste parfymepakke i postkassa i dag

Dette er jo rene adventskalenderen 🙂 De tre siste er Arpége (vintage), Rose Noir (Byredo) og Calamity J (Juliette has a Gun). Nå har jeg Arpége på venstre håndledd og Rose Noir på høyre og sniffer spent, samtidig som jeg kjenner virusene krype i kroppen. Har en mistanke om at det dessverre er Norovirus, så jeg håper ikke jeg kommer til å få en evig assosiasjon til disse velduftene til spysjuke og elendighet.

EDIT 18.12 Er bedre i dag, og snuser videre. Alle disse tre duftene er gode. Rose Noir er kanskje den minst vellykte? Den lukter kunstig sukkertøy med det samme, deretter roer den seg ned til en roseduft som jeg synes blir litt for tung for min smak. Calamity J er bedre, mannfolket likte den. Jeg er dårlig på å beskrive dufter, men denne er behagelig…
Også Arpége, da. Ja – jeg er definitivt gammel nok dame. Dette er en interessant duft, selv jeg klarte å kjenne notene som kom fram en etter en. Bare så synd at den ikke lages mer 🙁 Vintage-utgaven blir vel da bare stadig vanskeligere og dyrere å få tak i. Og “remixen” var definitivt ikke det samme.

Dagens søkeord…

Denne er jo bare for morsom til å holde for seg selv. Hva slags blogger er jeg egentlig?

julerosen lagerløf 2
koking av sylte 1
englebarn bergen 1
koke sylte 1
underlivsmodell 1
plumbo hjalp ikke 1
sushi brumunddal 1
medisterkaker uten melk oppskrift 1
frimurer ritualer 1
mudin avløpsåpner 1
julemusikk mp3

Avløpsbloggende syltekoker stikker seg muligens litt ut?