Kategoriarkiv: historie

To gamle damer på tur til Praha – del 2

Publisert av
Svar

Dette innlegget kommer litt på overtid fordi jeg har hatt litt tekniske problemer med bloggen. Det forrige innlegget ble publisert med tale til tekst, så beklager orddeling og skrivefeil og sånn.

Neste dag var været fortsatt nydelig. Vi hadde planer om å ta taubanen opp på Petrin-åsen og spasere ned – bare for å oppdage at taubanen stort sett var gravd opp. Det er snakk om vedlikehold og ombygging, den skal nok i drift igjen. Det var for varmt til at vi orka å gå opp, vi bestemte oss for å sette kursen mot Vysehrad i stedet. «Den andre borgen». Et langt mindre turistbefengt område, men likefullt et sted som er verd å besøke, og hvor også mange lokale tilbringer en fridag med å spasere rundt i det vakre området. Ellers begynte jeg å få noen helsemessige bekymringer. Innsiden av venstre kne begynte å klø, og ved nærmere ettersyn hadde jeg et helt klassisk tilfelle av erythema migrans, første tegn på infeksjon med borreliose. Ikke noe vi doktere i Innlandet ser hver dag, men dette var ikke til å ta feil av. Jeg tenkte at dette går bra, ringte apoteket hjemme om en resept på penicillin som jeg bad mannfolket hente så jeg kunne starte behandling lørdag når vi kom hjem, men dagen etter var det verre, og jeg følte meg litt tufs. Det siste tror jeg skyldes et luftveisvirus, men tok ikke sjansen på det. Ringte alarmtelefonen (!) til forsikringsselskapet. Ikke at jeg følte meg så alarmert, men ville gjerne ha en legetime samme dag. Det ordna seg kjapt, men vi brukte jo det meste av formiddagen til legebesøk. Snille Solveig fulgte med som moralsk støtte. God hjelp fra forsikringsselskapet også.

Men vi fikk med oss Carmen i Narodni Divadlo, middag både hos Lehka Hlava (men de har sluttet å tilby gratis mat til den som er prest, munk eller en opplyst person) og på Mlynec (hvor jeg aldri har vært før). Førstnevnte var godt som vanlig, sistnevnte var en staselig opplevelse med vakker utsikt over elva – selv om jeg tror Solveig var heldigere med maten sin enn meg. Klager ikke da. Det var godt.

På vei hjem fikk vi denne gangen slippe inn i loungen på flyplassen i Praha, og hadde det riktig så komfortabelt der mens vi venta på flyet. Nå er det jo bare dager igjen til neste besøk i Praha – skal hente brillene jeg bestilte.

Pilegrimsleden dag 21

Publisert av
Svar

Våknet på min staselige rom på Orkla gjestebolig og hadde tenkt å ha en rolig dag på Løkken Verk og se gruvene museet og deretter ta tamshavnbanen til Svorkmo Neste dag. Hadde Google av denne banen og fant ut at den går på tirsdag torsdag og lørdag i sommersesongen.

Jeg sov derfor ganske lenge,rusla opp i 10:30 tiden i håp om å spore opp noe frokost. På en plass som denne kunne man forvente livrekledde tjenere og Mr Carson sto i strand i vakt i bakgrunnen. Men her var det tomt. På et kontor innerst inne fant jeg to hyggelige damer som vartet opp med frokost og nystekte vafler. Gikk deretter en tur ut for å få et overblikk over stedet her finnes en matbutikk en sportsbutikk en frisørsalong og et gatekjøkken det er det. Jeg spiste kyllingsnadder fra gatekjøkkenet i går. Det var spiselig men heller ikke mer, jeg hadde derfor håpet at bergmannskroa var åpen i dag men det var den ikke. Det skulle vise seg at dette var ikke den eneste strek i regningen av denne dagen museet var åpent så jeg gikk dit og forhørte meg om Tamsahavnbanen. Damen i resepsjonen sa at Nei den sluttet å gå denne uka heretter er det bare charter turer. Hun så nok at det ble ganske lang i Maska og sa etter en stund at det er en tur i ettermiddag 4:15 hvis jeg kunne være noe. Jeg sa at det måtte jeg tenke litt på og gikk derfor for å se på museet så lenge. Jeg var nok litt distrahert og fikk ikke med meg alle museets herligheter, men det var en interessant framstilling av bergverksdriften fra 1600-tallet og fram til den ble nedlagt for noen år siden. Mitt problem var at jeg hadde tenkt Neste dag å ta denne banen fram til Svorkmo og gå derfra til Skaun. Det er en distanse på 32 km noe jeg tenker kan bli litt langt for meg å tilbakelegge til fots på en dag. Det syntes ganske klart at jeg måtte finne en overnatting i mellom der. Og det kunne ikke være langt fra Svorkmo siden toget gikk kvart over fire og jeg da ikke ville kunne starte med å gå før cirka kvart på fem. Lösningen ble Gumdal gård hvor det heldigvis var plass til meg. Gruvene var heller ikke åpne for allmennheten i dag, Så det blir et nokså amputert besøk på Løkken Verk i forhold til det som var planlagt. Jeg snakket med de to hyggelige Damene som ikke hadde noe imot verken å la meg ha bagasjen på rommet frem til jeg skulle dra eller avbestille neste dags overnatting. Gikk på butikken for å proviantere litt siden det ikke var noe mat å få på Gumdal gård og kjøpte nye slippers til erstatningen for de la igjen på Ner- Grefstad tidligere.

Togturen var kort men morsom. Det tok cirka et kvarter fra Løkken Verk til Svorkmo. Jeg hadde selskap på toget av en busslast med tyskere. Billett på tredje klasse hvor det var harde tre benker, innerst i Toget var det en liten kupé med første klasse med polstreder plysjseter og mahognibord.

På Svorkmo stasjon gikk jeg først litt feil, men kom snart på rett vei. Bratt bakke på asfalt helt vei er ikke det beste for mine føtter men det var heldigvis ikke langt å gå til gumdal gård Her fikk jeg i sannhet oppleve kontrastene ved å være på pilegrimsferd. Gårsdagens overnatting var utrolig Herskapelig, Her lukter det fjøs og jeg ble innkvartert på et lite stabbur sammen med fire tyskere. Det var et trangt men koselig. Spiste medbrakt Fjordland og drakk medbrakt øl. Senga var av den primitive typen, til skumplastmadrass på trebenk. Minner om hytta.

Litt fra huset.

Djevelen,i svovel

Pilegrimsleden dag 18

Publisert av
Svar

 

Våknet allerede i 6 tiden fordi jeg hadde lagt meg ganske tidlig i dagen før. Det var derfor godt klar for egg og bacon da frokosten åpnes klokken 7:00. Frokosten var god . Deretter gikk jeg en prøvetur ned på butikken for å kjøpe forsyninger til turen og ikke minst mer gnagsårplaster. Dessverre hadde det gnagsåret som skyldes for mye asfalt blusset opp igjen en smule. Berkåk ligger et stykke unna Pilegrimsleden så det var en ganske lang og seig Bakke oppover på asfalt før kom fram til stedet jeg skulle sove i går kveld. Gnagsåret var såpass merkbart at det fristet ikke å trave ned igjen selv om det ville være nedoverbakke. Jeg startet derfor dagens vandring med en taxi tur. Det var like vel langt nok å gå langs Orkdalsveien for Pilgrimsleden tok av oppover i høyden.

En annen bekymring var været. Det var

 

meldt en god del regn, likevel så det ganske lovende ut med bare et lett skydekke på morgenkvisten. Jeg la derfor i vei med friskt mot. Da leden endelig tok av fra asfalten gifte oppover den bratteste og mest slitsomme bakken Jeg tror det har gått hittil. Kanskje fordi jeg ikke var helt forberedt men den kjentes nesten verre ut en hardbakken på Dovre. Heldigvis begynte det ikke å regne før jeg var på toppen. Men da startet det. Jeg hadde vett til å feste regntrekket på sekkken, men var såpass svett og varm at Jeg droppet å ta på meg regnkap eller skalljakke. Da ble jeg naturligvis gjennomvåt og det var ikke stort annet  å gjøre enn å peise på utsiktspunktet på osphaugen fristet ikke.

Endelig kommer jeg fram til Voll og søkte ly i Joker butikken. Der var de riktig så snille og greie og lot meg få skifte på pauserommet og ga meg til og med kaffe.

 

Til takk for det klarte jeg å hekte fast sekken min og rev ned et helt stativ med sysaker med dunder og brak. Pinlig.

Kjøpte mat og drikke med tanke på at det ikke ville være matservering der jeg skulle overnatte om kvelden. Tenker De var ganske glade Da jeg gikk.

Deretter kikket jeg på gamle Bua som er en restaurert gammel butikk som har eksistert på denne plassen i rundt hundre år eller muligens mer. Fortsatte videre til kirken som hvor jeg fikk en interessant omvisning av en kunnskapsrik ung mann som jobbet som sommerguide. Kirken er fra 1600-tallet og ble reist etter to tidligere stavkirker som lå henholdsvis Sør og Nord for den nåværende kirken. Det er bevart en del gjenstander fra de gamle kirkene ikke minst et krusifiks som henger over korporten og dåpsfatet som var ganske vakkert og interessant. Mange av bildene

 

er fra kirken.

Det var meldt noe bedre vær men utrygt for likevel noen regnskurer Utover dagen. Nå var det seks kilometer igjen til overnattingsstedet og 101 km igjen til Nidaros. Det kommer greit fram til ryggen og jeg har fått ett lite pilgrims hus for meg selv å sove i. Det er uten innlagt vann og det er en ganske lang springmarsj over en våt plen for å komme seg på bad eller toalett. De leier ut til laksefiskere og pilegrimer her og jeg tror de danske laksefiskerne som bor her har mer luksuriøs overnatting men de betaler sikkert mer også. Pressen ligger særdeles vakkert til med fantastisk utsikt og gården i seg selv er ganske sjarmerende.

Gammel dame, nye eventyr 3

Publisert av
Svar

Halvveis i vikariatet. Fri i helga. I går tenkte jeg å gå en sopptur, og kikka på facebooksiden til lokal sopp- og nyttevekstforening. Reiste til ett av de stedene de pleier å ha soppturer og soppkurs, men fant verken skog eller sopp. Må ha misforstått. Men jeg fikk da gått en tur.

I dag har jeg hatt mer hell med meg. Kjørte til Avaldsnes, og besøkte historiesenteret og vikinggården. Nydelig vær, og det var en kjempefin tur ut til vikinggården. Historiesenteret var litt vel Disney etter mine begreper, men hver sin smak, sa vintapperen. Han drakk mens de andre sloss.

Vikinggården var opprinnelig et vitenskapelig prosjekt, men er nå blitt en turistattraksjon. Det var interessant å se, og heldigvis rakk jeg det akkurat før det kom to busslaster med utenlandske turister.

Dessverre var kirken stengt, og det var heller ikke mulig å se ruinene av kongeborgen, den har fått et midlertidig vernebygg, og så omtrent ut som domkirkeruinen på Hamar gjorde i årevis.

Den skakke steinen til høyre er fra førkristen tid, men kalles ikke desto mindre Jomfru Marias synål. Det påstås at når den berører kirkeveggen, blir det dommedag. Angivelig hakket de tidlige prestene av litt av tuppen fra tid til annen i håp om å forhindre dette.

Pilegrimsleden dag 13

Publisert av
Svar

Den 13 vandringsdagen ble kanskje den beste hittil. Svært lite halsbrekkende klatring og balansering på smale hyller. Det meste av turen gikk på fin sti og kjerreveier, noe dog på asfalt. Spektakulær utsikt over dalen og utsiden til snødekte fjelltopper i det fjerne. Stadig mindre fjerne egentlig. Leden gikk også gjennom Dovre sentrum hvor jeg stoppet på Jetta cafe og jeg begynte å bli ganske så sulten. Jeg spurte mannen bak disken om han visste om kirka var åpen. Ja sa han Men da må du gå nå for den stenger klokka 4:00. Tror jeg. Klokka var 3:00 så jeg satte igjen sekken i kafeen og skyndte meg opp til kirka. Den var ganske riktig åpen en time til. Dette er en særdeles særpreget kirke. En korskirke oppført i tømmer men dekket av store skiferplater. Flott interiør med mye treskjæring. Er fra 1736- Altertavlen er enda eldre, den er skåret til en tidligere kirke. Det var noe forvirrende opplysninger om orgelet i kirka brosjyren de hadde fikk de ikke noe orgel før på 50-tallet. Det høres litt rart ut. Jeg har satt mannfolket på saken så vi får vel snart korrekte opplysninger. Tilbake på kafeen serverte de middagsbuffet som så ut til å være populær også blant lokalbefolkningen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spise så mye men det var lite å velge i ellers. La deretter i vei med nye krefter og friskt mot i retning Budsjord. Var ikke så langt igjen men ganske mye oppoverbakke. Jeg kom til budsjord på slaget klokken 6:00, da hadde folk allerede satt seg til bords, men jeg ble vist opp til mitt prinsesseværelse på loftet i en annen stue. Kongesuiten er nok ved siden av der er det enda flottere enn på mitt rom og bilde av svært mange kongelige fra de siste 100 år. Det er bare jeg som bor i dette fornemme huset og jeg har baderommet for meg selv. Tross for maten på Dovre hadde jeg plass til litt pilegrimsuppe og det var hyggelig å prate med mange andre pilegrimer fra forskjellige land som satt ved samme langbord. Planen videre er å komme i alle fall et stykke over fjellet. Jeg tok kontakt med fokkstugu i går, og der var det sånn her de hadde kun et rom igjen og det er nok et av de dyreste. Da regner jeg med det er et av de fineste også så det går bra. Så får vi se hva som skjer videre Det ser ut som det kan bli vanskelig å finne overnatting for det siste stykket over Dovre Så det er mulig jeg hopper over det med god samvittighet. Begynner å få litt hjemlengsel også har vært borte nå i snart 14 dager

Pilegrimsleden dag 9

Publisert av
Svar

Dette har vært en langsom dag. Jeg bestemte meg for å bli en natt til på kirketeigen camping på Kvam både fordi det var ting jeg hadde lyst til å se på her og fordi jeg følte meg sliten. Det til tross for at jeg ikke hadde gått mer enn 11 km og heller ikke hadde sekken å bære på. Men det var veldig varmt, og en person på min alder som har trent så lite som jeg har kan umulig klage over ikke å klare å holde tritt med veltrente folk som er halvparten så gamle. Dette er heller ikke noe kappløp, noe av poenget er Tvert imot kontemplasjon, naturopplevelser og ettertanke. Det er ingen mat å få på denne campingplassen så jeg startet dagen med å rusle til Ødegården bakeri og konditori. Det viste seg å være en utrolig sjarmerende plass med svært godt bakverk. Kaffe og hjemmebakt baguette med ost og skinke smakte riktig godt. Jeg kikket på fredsparken som ligger tvers over for kirken og gikk deretter for å se på kirken etter avtale med kirketjeneren. Jeg sendte ham en SMS Kvelden før for å spørre om det var greit å komme og se på kirken som vanligvis ikke er åpen for publikum. Han beklaget svært at han ikke hadde svart på meldingen før denne morgenen det skyldes at hesten hans døde dagen før. Det var jo trist å høre selv om hesten var gammel. For meg gjorde det ingenting Jeg hadde jo ikke tenkt å se på kirken før denne dagen uansett. Kirken er ikke veldig gammel den ble bygd i 1952, men er bygd ganske lik den gamle som sto på samme sted og var bygd I 1776. Den ble skutt i brann i april 1940 under De harde kampene her i Gudbrandsdalen, så det blir lite igjen av den visstnok skal det fortsatt eksistere en kirkeklokke etter denne kirken. Før 1776 gikk dørene i kirken i en gamle stavkirke som sto på Vik gård litt lenger Sør. Ute på kirkegården er det et minnesmerke og gravsted over de britiske soldatene som falt i kampene i aprildagene 1940. Tyskerne som falt ble ganske raskt fjernet og er etter sigende brakt til Oslo. Så stod krigsminnesamlingen for tur. Her kan man se en rekke gjenstander og dokumenter hovedsakelig fra krigshandlingene i aprildagene 1940. Dette var krigens første større sammenstøt mellom stormaktene som kjempet. Det er også en mindre samling med dokumentasjon om skottetoget i 1612. Jeg lærte en del om bakgrunnen for dette, tidligere har jeg bare hørt om PrillarGuri og ikke skjønt hva skottene gjorde her på den tida. Nå vet jeg litt mer om det. Deretter hadde jeg en fredelig hvil på rommet, før jeg igjen ruslet ned til Sinclair for å spise. Klok av skade forsøkte å finne noe som ikke kom igjen gigantisk porsjon og gikk for kylling i pitabrød. Det var aldeles nydelig varm kylling friske nysgården grønnsaker nydelig dressing, og pitabrødet smakte så godt at jeg trodde de hadde bakt det på stedet. Det hadde de ikke sa Servitøren men vi kjøper kvalitet. Det merkes. De burde sannelig markedsføre dette stedet mer mot pilegrimer. De har jo overnatting også er det bare kirketeigen camping hvor man kan overnatte her.

Pilegrimsleden, dag 6

Publisert av
Svar

Gårsdagen startet med en god frokost hos Dale- Gudbrand. Min trivelige medvandrer Helene fra Sveits skulle nå ta bussen til Kvam hvor hun skulle møte sin mann Det er derfor lite sannsynlig at vi treffes igjen. Jeg la i vei på vandring i retning Sør-Fron kirke. Dette var en ganske kort distanse på et par kilometer riktig nok på asfalt. Kom fram noen minutter før kirken åpnet for besøkende klokka 11:00 og hadde en rolig stund på en benk på kirkegården og fotograferte klokkespillet som sto oppe i et hjørne. Denne kirken er også 1000 års sted for flere kommuner rundt om. Selv om det nåværende kirken langt fra er tusen år gammel. Jeg har vært i denne kirken før en gang for mange år siden da som korsanger. Nå var jeg her bare for å se meg rundt, ha en stille stund på kirkebenken og tenne lys i globen. Jeg tviler på at prestene i denne kirken bruker prekestolen særlig ofte, den er plassert kjempehøyt oppe på veggen ved alteret, det må jo være en ren tindebestigning og komme seg dit opp. Neste mål var Sygard Grytting. Det er markert i Google Maps som spisested så jeg hadde fantasier om funklene ølglass og bugnene lunsjbuffet. Den gang ei. De serverer utelukkende middag og frokost til pilegrimer. Så meg rundt i stuene som var særdeles sjarmerende, og fikk påfyll på vannflasken. På veien hit var det heldigvis slutt på asfalten, Til gjengjeld var det bratt og ulendt. Det begynner jo å bli en vane, jeg merker faktisk at kondisen er noe bedre jeg blir ikke fullt så sliten i motbakkene. Hoftene har det også bedre når terrenget er variert og helst i motbakker. Dagens etappe var fin og svært variert. Også denne til dels noe luftig, Det er bratt her i Gudbrandsdalen og stien går ofte helt på kanten av stupet. Ikke helt 71 grader nord men luftig nok om man har høydeskrekk. Mye av Turen gikk også gjennom fint Skogsterreng. Jeg passerte Øvre Skar som er et ganske primitivt overnattingssted som relativt nylig er restaurert til bruk for pilegrimer og andre vandrere i naturen. Naturen rundt her har et rikholdig dyre og planteliv, jeg så riktignok ikke Hverken Apollo sommerfugl eller hoggorm. Til slutt begynte nedstigningen mot Vinstra, først på en behagelig traktor vei men etter hvert på asfalt. Da sa både hoftene og gnagsårene stopp så de siste par kilometerne gikk med taxi. Ble hentet litt opp i lia av en hyggelig sjåfør og kjørt til Thon hotell tidligere Peer Gynt hotellet på Vinstra. Her har jeg fått en god seng, og fikk i går en svært god middag på buffeten deres. Prisen var stiv tatt i betraktning min appetitt men i det minste kunne jeg forsyne meg med så mye som jeg klarte å spise, og slippe å sette igjen to tredjedeler av maten. Jeg har tenkt å bevilge meg to netter på dette fasjonable sted, både fordi jeg har lyst til å se litt mer av Vinstra og for å la gnagsårene og hoftene roe seg litt ned før videre tur. Jeg har innsett at jeg ikke kommer til Nidaros i denne omgang, og velger å avslutte på Dombås. Det vil ta fire dager med vandringsetapper tilpasset min kondis og generelle tilstand. Dette er ikke en konkurranse, vil heller å få noe ut av turen underveis. Det er også mulig å bestille bagasjetransport til en ganske rimelig penge så jeg vurderer å benytte meg av det på neste etappe. Hvis man har bestemt på forhånd hvor man skal sove, og værmeldingen ser grei ut, godt å gå en dag uten å være nødt til å bære sekken.

Pilegrimsleden dag5

Publisert av
Svar

I dag hadde jeg ikke ambisjoner om å gå veldig langt. Fortsatt ganske støl og litt plagsomme gnagsår. Gnagsårene roet seg heldigvis ganske fort men jeg fikk stadig mer vondt i venstre hofte. Jeg traff på en Amerikaner underveis, vi søkte ly under et grantre for en tilfeldig regnskur. Han var vel omtrent halvparten så gammel som meg, men han hadde vondt på samme sted i hofta og sa at Hans kone som tidligere hadde gått denne turen hadde forsikret han om at dette kom til å gå over. Jeg håper hun har rett. Nøyde meg derfor med 11 km i dag og var framme forholdsvis tidlig på Dale gudbrands gård på Hundorp. Dette er et flott sted med mye historie i veggene. Det er også pilegrimssenteret i Gudbrandsdalen betjent av en hyggelig ung mann med sommerjobb her, som serverer kaffe, te, vann og informasjon til forbipasserende pilegrimer. Jeg har fått rom på loftet i pilegrims Herberget heldigvis slipper jeg å dele rom med noen. Føler meg litt for gammel til det. Har ellers truffet igjen en svært hyggelig sveitsisk dame som også bodde på Glomstad samtidig med meg. Vi spiste en fortreffelig middag sammen på hotellet. Har også bestilt frokost der i morgen. I morgen er planen å besøke sør-fron kirke, antagelig å spise lunsj på sygard Grytting og så får vi se hvor langt jeg kommer. Leden i dag Har vært ganske variert, jeg startet med å gå opp Den veien vi alltid kjører til hytta, etter en stund ta av til venstre langs gamleveien til Hundorp. Dette er en grusvei med lite trafikk ganske behagelig å gå og hyggelig landskap med mange interessante gamle hus å se. Jeg klarte å ta feil av veien i dag også gikk på venabygdsveien og skulle egentlig tatt av til høyre men jeg innbilte meg at jeg skulle fortsette på Venabygdsveien helt til Hundorp. Det skulle jeg ikke, men har bare meg selv å skylde på denne gangen jeg skulle ha fulgt bedre med. Ingen stor skade skjedd, den veien Jeg gikk var nok kortere og jeg kom forbi en campingplass hvor jeg fikk kjøpt meg en flaske brus. Deretter var det en ny runde med smal sti på en skummel skrent denne gangen rett ned på E6. Jeg må tilstå at jeg ble ganske engstelig. Takk og pris for gåstaver og gode sko, men jeg turte jo ikke annet enn å ha blikket stivt festet på hvor jeg satte beina og hadde knapt nok mulighet til å se meg rundt og nyte landskapet eller alle de fine markblomstene som var der. Det siste stykket inn til Dale Gudbrand gikk igjen langs E6. Da fikk  jeg tiltagende vondt og dessuten begynte det å regne. Da Var det godt å komme i hus.

Fortsatt i Riga

Publisert av
Svar

Her feirer de to nasjonaldager. De feirer 18. november, da republikken Latvia ble opprettet etter hundrevis av år med okkupasjon av alle tenkelige naboer, inkludert svenskene. Vi vet jo hvordan det er. Da de fleste stormakter var noe redusert etter første verdenskrig fikk Latvia sin selvstendighet. Det varte ikke veldig lenge – da krigen kom, ble de vekselvis okkupert av tyskerne og sovjeterne og ble betraktet som fiender av begge parter. Mens vest-Europa jublet i mai 1945, ble Latvia igjen okkupert. I går feiret de 35-årsjubileum for gjenopprettelsen av et fritt Latvia.

Dårlig vær, men et blomsterhav ved frihetsmonumentet, masse folk, korpsmusikk og festivitas. Vi ble litt kalde og våte, så søkte ly i en nærliggende restaurant, spiste sein lunsj, og hadde deretter en lat ettermiddag i leiligheten.

I dag var været bedre (de to bildene av monumentet med blomsterhavet er tatt i dag), men ganske sur og kald vind, så vi slo fra oss tanken på båttur. Vi kom oss endelig til domkirken som fortsatt er praktfull, kikka rundt og hørte orgelkonserten kl 12 – samme organist som sist vi var her 🙂

hit gikk vannet ved flommen i 1709

Det er ellers veldig mye flott arkitektur her i Riga. Veldig lite stusslige kommunistblokker som man kan se andre steder i Øst-Europa. Uvisst av hvilken grunn. Baltikum var såvisst enda mer undertrykt enn andre land i østblokken, som vel var undertrykt, men ikke okkupert. Vi besøkte okkupasjonsmuseet i dag. Det var en meget sterk opplevelse. Hva folk i dette landet har gjennomgått er nesten utrolig – og frykten for naboen i dagens politiske klima er nok dessverre høyst reell.

Slaraffenlivet i Riga fortsetter

Publisert av
Svar

I går hadde vi ingen store planer, rusla rundt og glodde til det var tid for å gjøre seg klar til å gå i operaen. Et rekesmørbrød og noen canapeer før forestillingen ble dagens middag, men man kan ikke spise syv retter hver dag.

alle bilder er klikkbare for større versjon

Idyllisk tur hjem. Vi så en aldeles strålende oppsetning av La Traviata. Særlig Violetta var best, men ingen av de andre gjorde skam på seg heller. Flott kor og flotte kostymer. Ganske minimalistisk scenografi Skjønte ikke hvorfor Violetta hadde en gigantisk gardintrapp på bakrommet der hun til slutt lå og døde. Hvordan noen kan synge halsbrekkende arier i det de er i ferd med å dø av tuberkulose virker litt lite troverdig på meg, men det kan jo skyldes 1. jeg er en kynisk dokter eller 2. hun hadde kanskje ikke lungetuberkulose, selv om det var det vanligste. Hun hosta jo ikke heller…

I dag purka vi også ganske lenge, så innen vi kom oss ut av leiligheten var det sånn bortimot lunsjtid. Det ligger en restaurant med omtale i Michelin-guiden rett over gata her, så vi gikk dit. Meget stor restaurant i nydelig park, men det var jo ikke en sjel der da vi kom. Det kom noen til etter hvert, men det var flere ansatte enn gjester der. Forhåpentlig er det ikke sånn hele tida, for maten var framifrå og servicen ypperlig.

Eksteriøret. Amuse-bouche. Det lå småstein oppi der, antagelig tørris i bunnen, for det rant kald røyk over kanten. Gulrotbrød med ål. Jeg liker ikke ål, så gav den til mannfolket. Til høyre stekt torsk med blomkålpure, grillet og syltet blomkål og nydelig saus. Mannfolket bestilte biff og pommes frites. De hadde nok ikke sett en frysedisk, så jeg knabba noen. Det var kjempegodt.

Deretter hadde vi litt tilløp til panikk for kattepasseren – mossa (95) hadde meldt at den ene pusen hadde vært borte i 2 dager. Vi fikk ikke tak i mossa heller, så vi ringte svoger som dro for å sjekke at det stod til liv. Pusen hadde vært inne og lagt fra seg noen døde byttedyr, men foretrekker åpenbart utelivet for tida. Den andre er mer sedat og trives i sofakroken og på fanget. Hver sin lyst, sa vintapperen, han drakk mens de andre sloss.

Deretter rusla vi litt mer, og oppdaget hvor sentralt vi egentlig bor. I en tverrgate til hovedgata. Der så vi SAS-hotellet, hvor guiden på bussturen sa at det var verd å få med seg utsikten fra baren i 26. etasje. Så det har vi gjort.

Vi besøkte også den ortodokse kirken som du kan se de gylne kuplene på rett nedenfor SAS-hotellet. Den var staselig. Mye gull og glitter – men neonlys over alteret? Hallo?

Vi har vurdert KGB-museet, men vet ikke om jeg orker. Den siste som ble henrettet der var i 1987. Jeg er jo så gammel at jeg husker disse begivenhetene svært godt. Murens fall og Sovjetkollapsen er den største verdenspolitiske begivenheten som har skjedd i min tid. Vi fulgte jo spent med på de første spede protester i Polen og dannelsen av Solidaritet. Jeg forventet – antagelig i likhet med de fleste andre – at det kun var et spørsmål om tid før Sovjetiske tanks rullet over grensa. Det hadde vi jo sett før, både i Ungarn og Tsjekkoslovakia. Men det skjedde utrolig nok ikke. Så kom Gorbatsjov til makten i 1985. Han virka jo faktisk som en fornuftig fyr – til forskjell fra de voksdukkene vi var vant til å se på Kreml-muren når det var paradedag. I Polen brøt det ut en stor streik i 1988, heller ikke da kom det noen tanks, og de første frie valg ble holdt i 1989, og Lech Walesa som hadde stått i spissen for fagforeningen ble valgt til president.

Jeg har vært mange ganger i Tsjekkia. Der sier de at det tok ni år i Polen, ni måneder i Ungarn – der det kulminerte med at grensa til Østerrike ble åpnet etter at ambassaden ble overfylt av folk som ville emigrere – og ni uker i Tsjekkoslovakia. Der brøt det ut massedemonstrasjoner og streik både i Praha og Bratislava i november – i desember var friheten et faktum. Tsjekkerne kaller dette fløyelsrevolusjonen, slovakerne «the gentle revolution». En fredelig revolusjon og fredelig skilsmisse etter hvert.

Og hvor tok det ni dager? Må ha vært i Øst-Tyskland, hvor de åpnet grensene ved en feiltagelse, og deretter var det ingen vei tilbake.

I Baltikum hadde de sin «Singing revolution»

Kor- og sangtradisjoner har alltid stått sterkt her, og gjør det fortsatt. Fem Patriotiske sanger av Alo Mattisen ble svært populære, og det hele kulminerte med to millioner mennesker som stod arm i arm fra Tallinn til Vilnius og sang. Husker jeg så det på nyhetene – med store og tårefylte øyne.