Kategoriarkiv: reise

Praha igjen – og andre herligheter

Publisert av
Svar

Mannfolket hadde ikke hatt særlig mye ferie i år, bare kvinnfolket som har farta rundt i hele år. Men nå ble det endelig en liten tur på ham også. Vi fløy til Praha – hvor jeg først og fremst skulle hente brillene mine. Fornøyd med dem. Sparte ikke like mye som før, men fikk to par briller til prisen av hva ett par ville kostet i Norge, og god kvalitet i henhold til lokal optiker.

I Praha er det stadig mye å finne på. Jazzbåten har vært en favoritt. Den forsvant under pandemien, men har gjenoppstått. Forrige tur med avkommet greide vi å ta feil av tidspunktet og gikk glipp av turen, men nå klarte vi å møte til rett tid på rett plass. Flott jazz som alltid, men den store overraskelsen var at båten er betydelig oppgradert og maten har hevet seg flere hakk. Tidligere vært i kategorien ok, ganske spiselig. Nå var den god. Deretter tog til Dresden. Det er en vakker togtur – på tsjekkisk tog med fortrinnlig service og servering. Dresden er en fin by. Vi hadde en nydelig leilighet rett ved Hauptbahnhof, med god plass, godt utstyr og en nydelig balkong ut mot en liten park. Her koste vi oss, rusla i byen – og feriens høydepunkt var nok Tryllefløyten i Semperoper. Fantastisk hus, strålende orkester og svært gode solister. Det var tilnærmet utsolgt, så vi hadde ikke særlig gode plasser. Til gjengjeld var de rimelige, men vi måtte strekke hals og til dels reise oss for å se hva som foregikk på scenen. Det var likevel en stor opplevelse. Vi fikk også med oss den daglige gudstjenesten klokka 12 i Frauenkirche. Deretter gikk turen til Berlin. For mitt vedkommende straka vegen – mannfolket var innom Leipzig for å få med seg Bachs korgutter. Jeg var glad for å dra rett til Berlin, noen hadde nok hosta på meg et virus, så jeg var temmelig tufs da jeg kom fram. Leiligheten var også en skuffelse. Den var dobbelt så dyr som noen av de andre – og halvparten så bra. Trang og møkkete. Æsj. Jeg hadde nok ikke lest beskrivelsen godt nok. Senga var ok, da – det var der jeg holdt til for det meste i halvannet døgn. Kvikna til siste dagen, da fikk vi med oss den delen av muren som fortsatt står der – som ble dekorert på øst-siden av mange kjente kunstnere da slusene ble åpnet i sin tid. Vi besøkte også det tilhørende museet. Det var interessant, men det får en til å skjønne at man er gammal. Vi husker jo godt de månedene vi satt klistret til nyhetene mens jernteppet falt. Som dominobrikker i det ene landet etter det andre. Da ble man optimistisk på menneskehetens vegne – så jeg skjønner ikke helt hvordan vi havna der vi er i dag.

Turen hjem ble en påminnelse om det. Vi skulle fly hjem fra Berlin, og hadde fått med oss at flyplassen i Berlin var utsatt for cyberangrep (og Kastrup og Gardermoen stengt pga droner). Vi trodde likevel vi var berga, da vi kunne logge inn via nett og kun hadde håndbagasje. Men dengang ei. Virka som det meste av datasystem var nede på flyplassen. Ved utgangen var det ikke snakk om å scanne boardingpasset – det var manuell avkryssing på lister og spørsmål om bagasje. Så vi var forsinket allerede da alle var ombord i flyet. Der stemte ikke passasjerantallet med den passasjerlisten besetningen hadde fått, så det ble flere runder med nye passasjerlister, etterlysning av individuelle passasjerer, og til slutt en runde med manuell registrering av alle ombord inkl boardingpass og legitimasjon. Det er bra de tar sikkerheten på alvor, men innen dette var overstått, var vi over en time forsinket. Jaja, vi skulle ikke rekke noe.

Snille mossa hadde passet kattene, og skjemt dem ettertrykkelig bort – de får ligge i senga hans, så jeg tenker han er en populær kattepasser. Takk for turen!

Gammel dame, nye eventyr 3

Publisert av
Svar

Halvveis i vikariatet. Fri i helga. I går tenkte jeg å gå en sopptur, og kikka på facebooksiden til lokal sopp- og nyttevekstforening. Reiste til ett av de stedene de pleier å ha soppturer og soppkurs, men fant verken skog eller sopp. Må ha misforstått. Men jeg fikk da gått en tur.

I dag har jeg hatt mer hell med meg. Kjørte til Avaldsnes, og besøkte historiesenteret og vikinggården. Nydelig vær, og det var en kjempefin tur ut til vikinggården. Historiesenteret var litt vel Disney etter mine begreper, men hver sin smak, sa vintapperen. Han drakk mens de andre sloss.

Vikinggården var opprinnelig et vitenskapelig prosjekt, men er nå blitt en turistattraksjon. Det var interessant å se, og heldigvis rakk jeg det akkurat før det kom to busslaster med utenlandske turister.

Dessverre var kirken stengt, og det var heller ikke mulig å se ruinene av kongeborgen, den har fått et midlertidig vernebygg, og så omtrent ut som domkirkeruinen på Hamar gjorde i årevis.

Den skakke steinen til høyre er fra førkristen tid, men kalles ikke desto mindre Jomfru Marias synål. Det påstås at når den berører kirkeveggen, blir det dommedag. Angivelig hakket de tidlige prestene av litt av tuppen fra tid til annen i håp om å forhindre dette.

Gammel dame, nye eventyr 2

Publisert av
Svar

Jeg har det fint i Haugesund. Leiligheten er gedigen – på linje med den vi hadde i Tallinn under pandemien. Ikke like kjempediger stue, men mye bedre kjøkken. Jeg har så langt klart å komme meg til jobb på diverse sykehjem. Takk til GPS og lite trafikk på vegene – ferietid. Bare trivelige folk jeg har møtt, og arbeidsoppgavene er ikke avskrekkende. Var litt bekymret fordi jeg hadde fått beskjed om at denne jobben også innbefattet en KAD-avdeling, noe jeg har lite erfaring med – men det viste seg å ikke være tilfelle. Det er kun snakk om demensavdelinger og vanlige sykehjemsavdelinger med variert klientell. Datasystemet har vært kranglete, men det er jo ingen sensasjon – men etter litt styr og stress, først og fremst for de ansvarlige sykepleierne, ser det nå ut til å funke. Jeg har fått tilgang til det jeg trenger for å kunne gjøre det jeg skal.

Det regna da jeg dro på jobb i dag, men da jeg var ferdig, klarna det opp – så jeg har gått Kyststien – eller Kvalerunden – både fordi folk sier det er en fin tur, og i håp om å opprettholde litt vandreform så jeg ikke får en ny runde med vondter når jeg igjen starter på pilegrimstur. Kvalerunden er 5.1 km, men jeg gikk nok 2-3 til fordi jeg tok en bytur mens jeg var i farta. Uten sekk, da, og det er jo ikke i nærheten av en pilegrimsetappe, men jeg hadde jo ikke hele dagen heller.

Turen gikk forbi Haraldshaugen – hvor det står et stort, nasjonalt minnesmerke over Harald Hårfagre. Snorre ble i sin tid vist denne plassen som stedet han er gravlagt. Historikerne er i tvil om dette stemmer, men det er nå et gedigent monument. Rett ved siden av står et steinkors – reist i tidlig kristentid. Ett av de eldste som er bevart utenfor Storbritannia. Det knakk en gang på attenhundretallet – og ble reparert – som man tydelig kan se i dag. Men gammalt er det.

Gammel dame, nye eventyr

Publisert av
2

Har tatt på meg sommerjobb for første gang siden studietida. 2 uker som sykehjemslege i Haugesund. Aldri vært i Haugesund, så det skal bli spennende. Nå er jeg her, etter to dager på veien. Orka ikke kjøre hele strekningen i en smell, særlig ikke i denne varmen.. Kjørte først til Fossli Hotell, som jeg ikke ante hadde en spektakulær beliggenhet rett ovenfor Vøringsfossen. Det var en fin tur, og et staselig hotell. Ganske så retro, litt slitt, men god mat og kudos til dem for å holde på stilen.

I dag kjørte jeg resten av veien. Det var til dels litt skummelt – bratt og svingete, smale veier og mye veiarbeid, så det tok sin tid. Mye gærne turister med digre bobiler på veien. Men jeg kom da fram, selv om jeg tror GPSen hadde et lite heteslag på slutten. Men får ta det som et sightseeing i omegnen. Leiligheten er gedigen, DIGER, svært godt utstyrt og ligger sentralt og med utsikt til havna. Så her skal jeg nok overleve 2 uker. Bredbåndet funker dårlig da, så det blir nok dyr mobilregning på meg. Skal høre med husverten etterhvert om det er noe å gjøre med dette. I morgen må jeg faktisk stå opp og komme meg på jobb. En stund siden sist.

Pilegrimsleden dag 9

Publisert av
Svar

Dette har vært en langsom dag. Jeg bestemte meg for å bli en natt til på kirketeigen camping på Kvam både fordi det var ting jeg hadde lyst til å se på her og fordi jeg følte meg sliten. Det til tross for at jeg ikke hadde gått mer enn 11 km og heller ikke hadde sekken å bære på. Men det var veldig varmt, og en person på min alder som har trent så lite som jeg har kan umulig klage over ikke å klare å holde tritt med veltrente folk som er halvparten så gamle. Dette er heller ikke noe kappløp, noe av poenget er Tvert imot kontemplasjon, naturopplevelser og ettertanke. Det er ingen mat å få på denne campingplassen så jeg startet dagen med å rusle til Ødegården bakeri og konditori. Det viste seg å være en utrolig sjarmerende plass med svært godt bakverk. Kaffe og hjemmebakt baguette med ost og skinke smakte riktig godt. Jeg kikket på fredsparken som ligger tvers over for kirken og gikk deretter for å se på kirken etter avtale med kirketjeneren. Jeg sendte ham en SMS Kvelden før for å spørre om det var greit å komme og se på kirken som vanligvis ikke er åpen for publikum. Han beklaget svært at han ikke hadde svart på meldingen før denne morgenen det skyldes at hesten hans døde dagen før. Det var jo trist å høre selv om hesten var gammel. For meg gjorde det ingenting Jeg hadde jo ikke tenkt å se på kirken før denne dagen uansett. Kirken er ikke veldig gammel den ble bygd i 1952, men er bygd ganske lik den gamle som sto på samme sted og var bygd I 1776. Den ble skutt i brann i april 1940 under De harde kampene her i Gudbrandsdalen, så det blir lite igjen av den visstnok skal det fortsatt eksistere en kirkeklokke etter denne kirken. Før 1776 gikk dørene i kirken i en gamle stavkirke som sto på Vik gård litt lenger Sør. Ute på kirkegården er det et minnesmerke og gravsted over de britiske soldatene som falt i kampene i aprildagene 1940. Tyskerne som falt ble ganske raskt fjernet og er etter sigende brakt til Oslo. Så stod krigsminnesamlingen for tur. Her kan man se en rekke gjenstander og dokumenter hovedsakelig fra krigshandlingene i aprildagene 1940. Dette var krigens første større sammenstøt mellom stormaktene som kjempet. Det er også en mindre samling med dokumentasjon om skottetoget i 1612. Jeg lærte en del om bakgrunnen for dette, tidligere har jeg bare hørt om PrillarGuri og ikke skjønt hva skottene gjorde her på den tida. Nå vet jeg litt mer om det. Deretter hadde jeg en fredelig hvil på rommet, før jeg igjen ruslet ned til Sinclair for å spise. Klok av skade forsøkte å finne noe som ikke kom igjen gigantisk porsjon og gikk for kylling i pitabrød. Det var aldeles nydelig varm kylling friske nysgården grønnsaker nydelig dressing, og pitabrødet smakte så godt at jeg trodde de hadde bakt det på stedet. Det hadde de ikke sa Servitøren men vi kjøper kvalitet. Det merkes. De burde sannelig markedsføre dette stedet mer mot pilegrimer. De har jo overnatting også er det bare kirketeigen camping hvor man kan overnatte her.

Pilegrimsvandring dag 4

Publisert av
Svar

Dette har vært en ganske bra dag. I hus i Ringebu Jeg er sliten men ikke utslitt. Det regnet fra morgenen i dag men sluttet slik værmeldingen hadde sagt sånn cirka i nitiden så da la jeg ut på vandring. Glomstad er et særdeles sjarmerende Gjestehus hyggelig vertskap og god mat Kan absolutt anbefales. Også Denne dagen var stien ganske så kupert og det var glatte steiner og sleipe røtter og en del gjørme i stien over et hogstområde var det ganske forferdelig å gå. Ble ganske våt også ikke fordi det regnet Men fordi alle vegetasjon rundt omkring var søkkvåt. Jeg har jukset litt i dag, min personlige pilgrims service kom og henta meg ved sør-Fåvang grendehus og kjørte meg de kilometerne som var vandring på asfalt og trafikkert vei. Det tror jeg var bra for gnagsårene. Også denne dagen gikk det opp og ned i bratte åssider men Mange steder var ei av veien også veldig god å gå. Merkingen var bra og det var satt opp mange informasjonstavler om ting å få med seg underveis. Da Jeg nærmet meg Ringebu stavkirke passerte jeg en høyde med interessante installasjoner Der ligger det et hode på Skakke om den Stakkars kvinnen som het Sigrid og ble halshogd på dette stedet for fødsel i dølgsmål på 1700-tallet slik mange gjorde hun ble også angivelig gravlagt ved denne svære knausen. Her finner vi også klokkeporten hvor det henger to klokker til minne om sagnet om søsterklokkene som senere  har blitt til en bok. Her finnes også utsiktspunkter og ruiner av en gammel bygdeborg. Tradisjonelt har man trodd at bygdeborgene har vært et tilflukt sted for urolige tider. Vi har mange av dem i Ringsaker også. I det senere Har man mer gått bort fra denne teorien og det virker da heller ikke særlig sannsynlig. Hvis befolkningen var truet av fiender at de ville trenge seg sammen og gjemme seg en liten bygdeborg, mens de lot alt de Eide og alle husdyrene sine være hjemme og klare seg selv å være fritt tilgjengelig for fienden det høres ikke rimelig ut det er vel mer trolig at de tente vardene sendt ut leidangen og budstikkene og forsvarte seg så godt de kunne. En nyere teori er at disse bygdeborgene var til beskyttelse for frakt av jernmalm og det høres mer sannsynlig ut de som fraktet den viktige og kostbare jernmalmen kunne selvfølgelig trenge godt beskyttede og sikre steder og overnatte for ikke å bli ranet på veien. Nedstigningen til Ringebu stavkirke var bratt men nå er været blitt skikkelig fint Det var bare hyggelig å gå ned der. God pause i solskinnet utenfor stavkirken før jeg gikk inn og tittet på den hoppet over utstillingen i prestegården men kikket litt på Hagen. Deretter ned til Ringebu og til mitt nattlosji i et riktig så sjarmerende lite pensjonat. Har vært på Annis spisested og spist mat som vanlig alt for mye mer enn det jeg klarer å spise Jeg synes alltid det er Skam å sende ut så mye god mat. Skulle ønske du var Flere enn McDonald’s som tilbyr folk porsjoner i flere størrelser. Nå er det på tide å prøve å legge noen planer for morgendagens vandring Egentlig hadde jeg tenkt å sove ute i dag men det er varslet faretruende vindkast og min hengekøye er jo omtrent som et seil. Man kan risikere å blåse bort eller få en trampoline i hodet og det tar jeg ikke sjansen på.

Pilegrimsleden dag1

Publisert av
Svar

Da var dagen endelig kommet hvor pilegrimsferden endelig startet. Standsmessig avskjedslag for meg på Skibladner brygga i Moelv. Både sognepresten, ordføreren og min mann samt Solveig  var der for å vinke til meg. Solveig slo seg med og ble med Skibladner til Lillehammer hvor vi koste oss om bord med et glass musserende vin. Og hadde det riktig så flott i sola. I Lillehammer var det litt vanskelig å finne frem. Det virker som pilegrimsmerkene er plassert nærmest fullstendig tilfeldig og ikke nødvendigvis der hvor det er veikryss og du skjønner om du skal gå til høyre eller venstre. Så hadde jeg ikke vært såpass lokalkjent at jeg visste at jeg skulle finne gamle veien, så hadde jeg sikkert rotet meg bort. Gamle veien i retning Fåberg var en idyllisk vei og gikk gjennom fine boligområder i Lillehammer og etter hvert utover mer landlige strøk. Når jeg nærmet meg Fåberg, så var pilegrimsleden lagt om på grunn av veibygging, så leden gikk jo egentlig utenom Fåbergsentrum, men jeg gikk nå ned der likevel for jeg hadde blitt lovet rast og mat av min snille fetter Per Helge og hans kone Randi. De har et riktig så idyllisk hus hvor pilegrimsleden tidligere gikk rett forbi, men nå er den flyttet opp langs veien. Han var så snill at han tilbød seg å kjøre meg til Kaldor, men jeg synes jo det var litt for smedelig å på en måte gi opp første dagen, så jeg takket nei til det, men jeg angret jo hardt på det senere, for turen fra Fåberg til Øyer, den var mild sagt kjedelig. Den gikk på asfalt langs E6 for det meste. Og jeg så ikke et eneste pilegrimsmerke før jeg var nesten i Øyer, og da skjønte jeg sånn at jeg har gått litt feil, selv om du ser ut på pilegrimskartet. Så om leden faktisk går på gangveien langs E6 for det meste. Så de som sier at denne leden er godt merket kan ta seg en bolle. Siste biten av dagsetappen var 4,5 kilometer med seig, seig, seig oppoverbakke. Så det var mildt sagt frustrerende da jeg endelig kom frem, men nå sitter jeg nå her og har fått dusje og føler meg ikke så aller verst. Så da får vi se hva morgendagen bringer. Takk for meg.

Forberedelser

Publisert av
Svar

Nå er det bare noen dager igjen til jeg legger ut på min første pilegrimstur. De fleste forberedelser er i havn. Sekken er stort sett pakket. I dag har jeg for første gang prøvd å sette opp hengekøyen, og det gikk faktisk rimelig greit. Kattene var dessverre litt for interesserte den, så jeg tok ikke sjansen på å la den henge ute. Jeg vil ikke  at det skal gå hull på verken  liggeunderlaget, eller at selve hengekøyen skal bli ødelagt før jeg i det hele tatt drar. Dette er også en test på hvorvidt det går greit å blogge på mobilen med tale til tekst gjenkjenning. Jeg kommer jo ikke til å dra på noe annen elektronikk enn mobilen og muligens Kindle på denne turen, siden jeg må bære alt jeg skal ha med meg. Hengekøyen var god å ligge i, det lille  jeg fikk prøvd. Så dette skal bli spennende. Jeg har også bestilt min aller første overnatting som blir relativt standsmessig og innendørs. Jeg tenker at etter første dagsmarsj, så kan det være greit, men dette skal bli veldig spennende. Vi snakkes.

Dette innlegget er skrevet med AI-assistert tale-til-tekst. Det ble en del orddelingsfeil og andre rariteter, så jeg har korrigert en del på PC-skjermen. Det kommer jeg ikke til å klare underveis, så jeg håper fansen er forberedt på skrivefeil. Hehe.

Pensjonisttilværelsen

Publisert av
Svar

Mange sier at det er ingen som har det så travelt som pensjonister. Begynner å skjønne hvorfor. Denne sommeren går det slag i slag. Har vært på kniplekurs – Bedfordshire – det var koselig og lærerikt. Follo folkehøyskole var et nydelig sted med god mat, heldig de som tilbringer et år der. Er blitt operert for stær – foreløpig på det ene øyet, det andre står for tur førstkommende tirsdag, men foreløpig ser det strålende ut, jeg har lagt vekk brillene. Ser nå utmerket uten briller, og har kjøpt lesebriller for de mest mikroskopiske og dårlig kontrasterte bruksanvisninger og desslike. Nå ser jeg disse også…

Planlegger ellers pilegrimstur, som tidligere blogget, og har kjøpt inn en hel masse avsindig dyrt turutstyr, noe jeg har råd til takket være at ting ordnet seg med salg av praksisen. https://www.h-a.no/den-pensjonerte-fastlegens-oppgjor-kommunen-forte-oss-bak-lyset/s/5-139-1750477 Jeg hadde jo håpet å kunne trappe gradvis ned, og en aldeles utmerket kollega kjøpte seg inn for å dele listen med meg de siste årene. Hun sluttet etter en stund, dessverre. Jeg har forståelse for at over tusen fullstendig ukjente pasienter med til dels lange og kompliserte sykehistorier kan føles overveldende – det er noe annet for meg som har kjent svært mange av dem i flere tiår. Kommunen beroliget oss begge med at vi ville få full kompensasjon for praksisen, uansett om man klarte å tilsette en ny fastlege. Da det endelig skjedde, fikk vi beskjed om at vi måtte skjønne at dette tilbudet var ulovlig, og derfor ugyldig. Det måtte VI skjønne? Vi er ikke jurister – i motsetning til en hel haug kommuneadvokater. Forutsetningen for et fungerende demokrati er at du kan stole på offentlige myndigheter – at de ikke aktivt forsøker å lure deg. De påstod nå at det var ulovlig for dem å gi oss noen penger. Likevel endte de med å gjøre det – de dekket mellomlegget mellom det arvtakeren som til slutt kjøpte praksisen var villig til å betale og det vi i utgangspunktet hadde avtalt. Jeg ble sur, og hadde ikke noe i mot å fortelle dette til pressen.

Men vi fikk penger. Så nå har jeg tenkt meg på pilegrimstur. Har gått en prøvetur – må kanskje gå en til, og ikke minst prøvekjøre (prøvesove?) min nye AMOK hengekøye. Vi får se om jeg kommer så langt som til Nidaros – jeg har tatt på meg en sommerjobb for første gang siden studietida, og skal være sykehjemslege i Haugesund et par uker. Det blir jo spennende, har aldri vært der. Kan jo eventuelt gå noen flere etapper når jeg er ferdig med det. I august har jeg så langt bare en plan. Jeg vil jo trenge nye briller etter hvert, og de to siste gangene jeg har kjøpt briller, har jeg gjort det i Praha. Og spart så mye at jeg har hatt gratis ferie i en definitiv yndlingsby. Så jeg har leid en leilighet i Smichov-området (en definitiv favoritt) i slutte av august. Så to gamle damer skal på tur igjen.

Men først skal vi døpe vårt syvende barnebarn – lille Oline – i helga. Det blir stas.

Fortsatt i Riga

Publisert av
Svar

Her feirer de to nasjonaldager. De feirer 18. november, da republikken Latvia ble opprettet etter hundrevis av år med okkupasjon av alle tenkelige naboer, inkludert svenskene. Vi vet jo hvordan det er. Da de fleste stormakter var noe redusert etter første verdenskrig fikk Latvia sin selvstendighet. Det varte ikke veldig lenge – da krigen kom, ble de vekselvis okkupert av tyskerne og sovjeterne og ble betraktet som fiender av begge parter. Mens vest-Europa jublet i mai 1945, ble Latvia igjen okkupert. I går feiret de 35-årsjubileum for gjenopprettelsen av et fritt Latvia.

Dårlig vær, men et blomsterhav ved frihetsmonumentet, masse folk, korpsmusikk og festivitas. Vi ble litt kalde og våte, så søkte ly i en nærliggende restaurant, spiste sein lunsj, og hadde deretter en lat ettermiddag i leiligheten.

I dag var været bedre (de to bildene av monumentet med blomsterhavet er tatt i dag), men ganske sur og kald vind, så vi slo fra oss tanken på båttur. Vi kom oss endelig til domkirken som fortsatt er praktfull, kikka rundt og hørte orgelkonserten kl 12 – samme organist som sist vi var her 🙂

hit gikk vannet ved flommen i 1709

Det er ellers veldig mye flott arkitektur her i Riga. Veldig lite stusslige kommunistblokker som man kan se andre steder i Øst-Europa. Uvisst av hvilken grunn. Baltikum var såvisst enda mer undertrykt enn andre land i østblokken, som vel var undertrykt, men ikke okkupert. Vi besøkte okkupasjonsmuseet i dag. Det var en meget sterk opplevelse. Hva folk i dette landet har gjennomgått er nesten utrolig – og frykten for naboen i dagens politiske klima er nok dessverre høyst reell.