Som jeg har skrevet om, var jeg på besøk hos Dag for litt siden. Fikk et lynkurs i rosestikking. Så på vei hjem kjøpte jeg stiklingsjord og root-trainers. Nå har jeg stukket i den ene bakken: moyesii (av den skikkelig røde), Great Western, Dronningen af Danmark og Frühlingsduft. Vi får se om noen av dem setter røtter – og ikke minst: om de klarer vinteren. De får stå på kjølerommet.
Jeg begynner å dra på åra og kommer i farten IKKE på navnet på den stauden jeg graver opp her. Lav, brokete blad, lilla blomster. Danner et svært tett teppe som kveler det meste av ugras. Sånn sett veldig praktisk. Den har ganske grunne røtter også, så den kan fint vokse rundt roser for eksempel. Og den er ikke veldig vanskelig å spa opp. Her har jeg et felt på et par kvadratmeter hvor det ikke vokser NOE annet – bortsett fra en stakkars billespist martagonlilje som synes så vidt i gravefeltet der. Her skal det bli plass til masse nytt og spennende! Og jorda er jo nå ugrasfri som lite annet er i min hage. *veldig fornøyd*
Her har jeg også spadd fram flere kvadratmeter med nye plantemuligheter. Dersom du har sett videoen min fra juni, så krabber jeg inn her for å vise fram den fine klematisen «I am Red Robin» (som for øvrig fortsatt blomstrer!), og vasset gjennom massevis av polemonium og prestekrager (og en del annet ugras…). Det er nå fjernet. Her kan det bli plass til mye fint 🙂
Og så må jeg jo bare te fram noen generelle skrytebilder av rosehagen i dag og. Det er så FINT ute nå! I alle fall om man ikke ser så nøye etter ugras og roser som er brune av regn.
Forsøkte en gang for mange Herrens år siden, så lenge siden at jeg enda hadde kranglete unger i baksetet. Etter noen forgjeves runder på Kapp på jakt etter Soplimroa, var stressnivået i baksetet så høyt at til tross for at Dags fag er vanskelige barn, fant jeg det ikke tilrådelig å ta dem med bort 😀
Nå var det bare jeg selv som var litt ugrei formedelst vakt i natt, men jeg sov jo litt utover formiddagen, og jeg tenkte det var best å smi mens jernet er varmt. Og ikke minst mens det er et gløtt av sol.
Denne gangen hadde jeg GPS både på TomTOm og mobilen til hjelp – men ingen av disse hadde hørt om Soplimroa. Fant det imidlertid på telefonkatalogens kart, og da lot det seg løse med bare en liten omvei denne gangen. Og bare pass deg, Dag – nå vet jeg hvor du bor 😀
Soplimroa er en idyllisk plass med nydelig utsikt til den riktige sia, og pilgrimsleden rett forbi. Og Dags hage er et vidunder av sjeldne roser, de fleste av dem på egen rot. Mange av rosene hans finnes ikke i vanlig salg, så jeg begynner å lure på om kanskje jeg burde være litt flinkere til å ta imot besøk i hagen – i min hage finnes tross alt for det meste roser som man kan få kjøpt uten alt for mye besvær.Slik at folk kan se roser for både nybegynnere og viderekomne her i distriktet, mener jeg 🙂 Nina Weibull og Europeana glimrer riktignok med sitt fravær også i min hage, men alle mine roser har jeg bestilt fra vanlige forhandlere.
Jeg fikk også et lite lynkurs i stiklingsformering, så jeg stoppa på plantasjen og kjøpte «root trainers» på veien hjem. Vi får nå se om det blir til noe.
Kaffe og nydelig hjemmebakst fra hagelaget på Dovre fikk jeg også, på den idylliske uteplassen det er bilde av under her – og selv pusen hans likte meg 🙂
Takk for en koselig ettermiddag!
Jeg har rett som det er gleden av å lese folk teksten – og opplever at de faktisk hører etter. 🙂 I dag var en av disse dagene. Jeg er tekstleser i kirken, og dagens gudstjeneste var preget av det som skjedde denne dagen for ett år siden. Derfor fulgte man ikke den vanlige tekstrekken, teksten var spesielt valgt ut. Dette er en av Bibelens sterkeste og mest kjente tekster:
Paulus’ første brev til korinterne, 13. kapittel:
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare en drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
Jeg tok med meg en stor rosebukett fra hagen – det måtte jo være roser i dag.
Jeg blir kvalm av påstanden om at den forferdelige massakren var et forsvar for den «kristne kulturarv» – like kvalm som jeg antar de fleste muslimer blir av «islamistiske» terrorister. Det er galt å drepe andre mennesker. Det er blasfemisk å påstå at man gjør det i Guds navn.
Det er godt å se at de fleste av oss ønsker å stå opp og vise at vi mener noe annet. Det betyr ikke at det ikke er lov for de som er direkte rammet å være fortvilet og rasende. Ingen skal kreve av dem at de skal omfatte terroristen med kjærlighet – likevel har jeg langt større tro på rosetog og barn av regnbuen som motvekt for folk og land – enn på hatretorikk og fiendebilder. Folk er folk. Også romfolk. Vi trenger ikke å finne oss i at de bruker parkene våre til avtreder, men de er ikke en ensartet gruppe som kan settes i klasse med brunsnegler – de heller.
Vi er veldig glad i lysthuset vårt.
Her er det blitt inntatt mang en aperitif og mang en kaffekopp på sommerettermiddager.
Men noen hadde sittet (?) hull i den ene benken. Det var en kvist der, da…
Så i dag har jeg vært snekker, med litt improvisert sagkrakk. Jeg sagde litt for langt på første forsøk:
Men det er jo bedre enn det motsatte. Nå er benken atter hel…
I tillegg har jeg fiksa kantklipperen min. Den har vært trofast i om lag ti år, så man skal vel ikke klage. Men jeg rådførte meg med min teknisk kyndige far, og vi ble enige om at det sannsynligvis var batteriet som var gåent. Etter litt fikling klarte jeg å få det ut, tok det med på en liten shoppingrunde, og fikk kjøpt maken på en lokal butikk. Nå lader det seg, men jeg lurte meg til en liten prøve etter en halvtimes lading, og det virker absolutt lovende. Kanskje det er håp for ryddige kanter her i hagen etter hvert…
Og her er lenke til roserunden for et par dager siden…
Yngste englebarn ønsket seg Shepherd’s pie til middag. Dette er en klassisk pubrett som jeg ble kjent med i min studietid på andre siden av nordsjøen. Den finnes i mange variasjoner. Du kan bruke kjøttdeig av lam eller storfe.
Jeg brukte karbonadedeig i dag. Du kan finhakke eller rive grønnsakene – jeg gjorde ikke det. Brukte purre og babygulrøtter. Sausen består av pure av 4 hvitløksbåter, en boks hermetisk tomat, et halvt glass rødvin en dæsj med soyasaus (det skal selvsagt være Worchestersaus, men det hadde jeg ikke…). Litt krydder: salt, pepper, nellik, paprika og apotekets biffkrydder brukte jeg. Surra kjøttet først, tilsatte grønnsakene, surra litt til, hadde i sausesakene og satte på lokket.
I mens gjorde vi potetmosen ferdig. Kokte poteter fra i går. Kuttet i små biter i en kasserolle med litt smør og fløte. Og ett egg og litt muskatnøtt. Bamixet det skikkelig.
Danderte i fine topper over kjøttet, i ovnen ca 20 min på 220 grader. Skrudde ned litt og slo på gratineringsprogrammet på slutten. Litt finrevet parmesan og engelsk cheddar på toppen.
nammenam.
Som jeg har skrytt av før, har jeg for første gang klart å holde et nyttårsforsett i ganske lang tid. Med en sprekk – det skal tilstås. Den dagen vi dro til Stange for å overvære Kjerstis avslutning på Stange VGS, regnet jeg ikke med å få tid til å lage mat i det hele tatt, men det ble mer tid enn jeg trodde, og vi var sultne – så da spiste vi opp en fiskegrateng fra findus som jeg fant nederst i frysern 
Og i dag har jeg kanskje syndet litt – meget lettvinn kyllingsalat med ferdig kyllingsalatkjøtt fra kjøledisken og ferdige krutonger fra pose. Sistnevnte er mye bedre når man lager dem selv, men kyllingen kan vel kanskje tilgis?
Krispisalat, tomater, mais, kylling, pasta, vårløk og vinaigrette med akasiehonning og hjemmeavlede (
) urter. Men jeg har stor tro på å lage mat fra grunnen – mye sunnere, mye bedre. Skulle bare ha rehabilitert kjøkkenhagen også….
Nå er alle engangsblomstrende roser på topp, selv om noen av dem ligger flate etter bakken på grunn av alt regnet. Og nå som jeg har fått ny og fancy gressklipper så ser jo plenen presentabel ut også i alle fall når den er nyslått
Biffsnadder til middag i dag. Færre middagsspisere enn beregnet til bords i helga = biff til overs, men den må drøyes litt.
Det skal være champignon i biffsnadder, men jeg har jo fortsatt fryseren full av piggsopp og kantareller fra i fjor – og nå er det snart soppsesong igjen
rødløk og paprika
biff i små terninger
Jeg surra soppen først, deretter løk, tilsatte paprika når den begynte å bli brun – tilsatte ca 1 ss akasiehonning og et halvt glass vann – kokte inn. Biffen ble brunet for seg med rikelig av apotekets biffkrydder. Opphøgde pottiter fra andre sia i ovnen, hjemmelaget bearnaise (hva har man bamix til…). Det ble godt, ja…
Vi har for tiden to av englebarna boende mer eller mindre hjemme. Den ene er allergisk mot fisk, så kostholdet har vært fritt for fisk de siste ukene, i motsetning til minst to ganger i uka siden nyttår. Men i dag er det bare mannfolket og meg hjemme, og jeg hadde lyst på torsk. Og pønsket ut min helt egne måte å lage den på – etter surfing på ganske mange oppskrifter på forskjellige former for torsk, inkludert bacalao. Bacalao er jeg ikke så glad i, men tenkte at også fersk torsk (eller frossen…) kan lages med sterk tomatsaus?
Sånn gjorde jeg det:
1 pakke frosne torskefileter. Tinte langsomt på benken.
La dem i smurt gratengform.
Hadde igjen 1/2 rømmebeger hjemmelaget tomatsaus. Denne ble varmet opp, tilsatt rikelig med hvitløk og tabascosaus. Det ble ikke nok saus, tilsatte derfor matfløte og smakte til. Ganske sterkt, men ikke for sterkt.
Over torskefiletene la jeg skivede ferdigkokte poteter, cherrytomater i ganske tykke skiver, og rikelig med vårløk.
Helte over sausen, litt reven cheddar på toppen.
40 minutter i ovnen på 190 grader.
Dette er noe av det beste jeg har smakt som er laget av torsk, derfor noterer jeg den ned – så kan jeg lage det en annen gang også.
Hadde sikkert blit ENDA bedre med fersk torsk, men det er vel sausen som gjør det meste her, så det gjør ingen ting om den er frossen, så lenge den er av rimelig kvalitet.