Katherine Hodgkin

en vårlig lekkerbisken.

Endelig en skikkelig hagedag. Har vært ute og rakt og smålukt litt det meste av dagen i dag, og den er ikke slutt ennå. Hadde en ambisjon om å få kastet ut det siste i drivhuset også, og startet det for våren. Treigt i år, vanligvis er det full fres der fra slutten av mars.

Missa Pro Pace – igjen…

Nå er CD’n kommet.  For de som ikke leser her hele tida: Missa Pro Pace er et verk som er skrevet av den polske komponisten Felix Nowowievski i 1936. Det har så langt vært lite kjent. Noen polske kor har sunget det, og det eksisterer et opptak som ble spilt i NRK en kveld som to av våre kormedlemmer var på vei til Gardermoen. Verket gjorde et slikt inntrykk på dem at de bestemte seg straks for å skaffe seg en CD for å kunne høre det igjen. Men det viste seg lettere sagt enn gjort. Dette verket var ikke innspilt på noen kommersielt tilgjengelig CD. Det var heller ikke lett å finne noter, viste det seg – men våre to kormedlemmer ga seg ikke, og ved hjelp av en polsk innflyttet dame, klarte de å spore opp både noter og den ene innspillingen som fantes i Polen, så koret vårt øvde den inn, og nå har vi laget en innspilling. Det var stas. Første gangen vi framførte det, kom Polens ambassadør og hørte på, og vi er nå invitert til en svær korfestival i Polen. 

Flere norske kor har også etterhvert oppdaget verket, og det er jo  bra. Men jeg tror vi er de første som har laget en innspilling. Verket bærer preg av den tiden det er skrevet i. Man kan høre de truende skyene som samler seg over Europa, og de redde menneskene. I første satsen er dette tydelig. Jeg får litt Disney-følelse her  (for de som har sett Skjønnheten og Udyret. Koret synger et forsiktig Kyrie Eleison (Herre, miskunne deg) – og orgelet bare drønner ivei…) Hele CD’n viser et flott verk, og et kor som har både sine gode og litt lurvete sider, hehe. Men den fins nå heretter å få kjøpt – for den som måtte være interessert. Mannfolket spiller orgel – Ringsaker Kantori synger.

Støyforurensning

Raker i hagen og lurer på hva det er som gjør at enkelte mener det er helt ok å plage naboene med sin elendige musikksmak. Har nå rakt en times tid til akkompagnement av dårlig popmusikk som smeller i veggene her. Gikk faktisk en liten tur for å forsøke å bringe på det rene hvem synderen var, men oppdaget ingen til tross for at jeg gikk et godt stykke. Det fikk meg til å lure på om elendet muligens skyldes et arrangement på idrettsplassen borti vegen her. Men lell da, gut. Er det virkelig nødvendig for å få avviklet et arrangement (muligens med unntak av musikkfestival) at det spilles høy musikk? Har de ikke hørt om helgedagsfred? Eller folk som har migrene/nattvakt/små barn som de forsøker å få til å sove?

Dersom det ER en av naboene, så føler jeg faktisk for å si fra. Men hva er i så fall lurt å gjøre? Var det meg, ville jeg naturligvis foretrekke at folk kom og sa fra til meg på en ordentlig måte. (Den tida vi hadde bikkje, hendte det jo at han stakk av og plagde naboene. Bedre de ringer og brøler: Nå har den hel»)¤» kjøteren din dr»()/»»! på trappa mi! – enn at de ringer politiet og forlanger dyret avlivet? Så kan jeg jo be om unnskyldning og gå og fjerne elendigheta…) Men folk som spiller så høy musikk kan jo umulig bry seg om at de plager naboene. Hva ville du gjort?

[polldaddy poll=3106250]

Lang og innholdsrik dag

og nå er det allerede i morgen…

Vi skulle møte i Vang kirke allerede klokka halv elleve. Vi trengte en del tid til prøver, orkesteret var sammensatt dels av tidligere elever fra Stange, nåværende elever og noen lokale musikere – og de hadde så vidt jeg skjønner ikke møttes før siste uka. Og dagens prøve var den første koret hadde med orkesteret. Men for et orkester! Jeg ble sannelig imponert og vel så det. Særlig oboisten var aldeles fantastisk, og de som kjenner verket Förklädd Gud vet at her er det mye (og viktig) obo. Prøven gikk knirkefritt, og så var det tre timers pause med pizza. Jeg synes det ble litt lenge, valgte å kjøre hjem, legge om til sommerdekk og gå en runde i hagen og knipse de krokusene som jeg allerede har posta bilde av.

Og så var det konsert. Det var en fantastisk opplevelse fra ende til annen. Vang kirke er diiiger. Det er nok plass til bortimot tusen mennesker der – og det var fullt. Helt fullt.

Jeg er bare kjempeimponert over hva disse ungdommene får til. Helt sikkert med god hjelp av sine lærere, men det er de selv som ordner opp – både organisatorisk og musikalsk. Vi ble tatt imot på beste måte. Har fått kake og frukt på alle øvelser, alt er organisert til minste detalj – og berget av pizza som var bestilt til pausen i dag har jeg aldri sett maken til (selv om jeg ikke spiste noe). Den pizzaleverandøren må da gni seg skinnløs i nevene, dette må utvilsomt være årets bestilling 😀 Disiplin, entusiasme og dyktighet på alle prøver og på konserten har vært imponerende. Synger flott gjør de og. Selvsagt litt varierende, det er jo ikke alle som har klassisk sang som hovedsatsingsområde, men totalt sett er nivået imponerende høyt. Og det var jo veldig morsomt å synge sammen med Kjersti i koret. Mannfolket på orgel i sitt eget arrangement av «Herre Gud ditt dyre navn og ære» til innledning (dette er en folketone fra Romedal), så dette ble jo rene familieforetagendet 😉

Hovedverket var som sagt Förklädd Gud. For de som ikke kjenner verket – ta en titt på denne. Et ungdommelig ensemble på samme måte som vårt (bortsett fra at hos oss var det noen gamlinger innimellom…hehe) Dette er siste satsen, og det aller mest spennende stedet. Solistene (som vi ser forsvinne ut av bildet) har akkurat sunget en vakker duett. Så kommer det en «koral» (dette handler om Apollon, så det blir kanskje litt feil benevnelse) a cappella. Og da er det best å ikke synke – for orkesteret skal inn med en musikalsk avslutning som kan bli temmelig grusom hvis koret er på vidotta. Men vi klarte det 😉 Det gjorde disse også..

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=HJw2fkKMTj4&feature=related]

Nå er det den tiden av året igjen…

hvor sommer- og vinterhobby kolliderer så det suser etter. Denne helga skal jeg synge i Vang kirke- Förkledd Gud er hovedverket. Ellers skal vi synge Landkjenning og mannfolkets arrangement av Herre Gud ditt dyre navn og ære – som er en folketone fra Romedal. Han har laget et meget sprekt arrangement (mener jeg, da…) for messing, orgel og blandet kor. Og i morgen er det konsert. Dette er en markering av at musikklinja på Stange VGS er 25 år. Vårt yngste englebarn begynte der i høst, og Ringsaker kantori samarbeider med musikklinjekoret om denne konserten. Vi har samme dirigent, det er antagelig en nærliggende årsak, men det er et samarbeid som nok er en fordel for begge parter. Gjennomsnittsalderen er unektelig noe høyere i kantoriet, og det er en fordel for bassene og en ulempe for sopranene. Sammen er vi dynamitt, er det ikke så de sier 😉 Skal bli morsomt å synge sammen med yngste englebarn på annensopran, og etterpå er det jubileumsfest 😀
Får nok ikke raka noe denne helga, nei – så det er like bra det er bikkjekaldt. Da vi kjørte hjem fra korøvelse i kirka i går bemerket englebarnet at det lukta skikkelig «eggefis» hele vegen, så vi skylder på islendingene for at det er så kaldt.

Det går altfor tregt

… med våren i år. Har da fått knipset et par bilder av optimistiske vårblomster, men været er surt. I helga snødde det. Får jo ikke verken rakt eller ryddet, og langt mindre kost seg i hagen når det er sånn. Må vel rake og rydde uansett, men det skal være sol og vår i lufta når man driver med sånt, ellers er det ikke noe koselig. Tele i jorda er det også. Men kan kanskje gjødsle litt om ikke annet?

Firmafest :-)

Vi pleier å samle alle som jobber sammen noen ganger i året, og denne gangen var det jeg som hadde oppgaven med å lage noe godt.

Forretten var faktisk selvkomponert. Jeg kjøpte ferske, grønne asparges – det er jo tiden for sånt, selv om det er litt for tidlig for de norske – i alle fall for mine. Skrelte den nederste, trå delen, og kokte dem i litt lettsaltet vann. (vannet tok jeg vare på og brukte i hovedretten).  La de ferdig kokte aspargesene på et stort serveringsfat, og danderte einerrøkt ørret rundt. Sausen var i utgangspunktet en vanlig hollandaise, tilsatt litt tabasco og masse safran. DSCF2167

På toppen hakkete, hardkokte egg.DSCF2168

Det ble usedvanlig godt, om jeg skal si det selv, kommer nok til å gjenta denne.

Hovedretten var laksegryte etter oppskrift i Cappelens kokebok. Den er god og anbefales. Basis er lapskausgrønnsaker – gulrot, sellerirot og purre. Skjæres i terninger og freses i smør. Hell over vann (jeg brukte aspargeskraften), tilsett fiskebuljongterning og kok til grønnsakene er møre. TIlsett tomatpure, hvitløk og timian, samt renskåret laks i fine terninger. Trekkes ca 8 minutter til slutt. Pyntes med oliven (yepp, det er best), eller dill. Serveres med ris hvis man er lat eller duchessepoteter hvis man har tid og ork og lyst.

DSCF2166

Desserten var en klassisk karamellpudding. Ingen over, ingen ved siden 😉

DSCF2165

 

Serverte Sumarocca musserende vin til aperitif og Solly Gassmann Sylvaner til både forrett og hovedrett etter forslag fra det stedlige vinmonopol. Det var godt,