Denne rosen er en fin høstblomstrer som regel, og de røde stripene blir som oftest mer markerte utover høsten.
Jeg hadde en rose i går også, men på den datt kronbladene av før jeg kom til kontoret…:(
Men du kan se et bilde av knuppen i lysbildeframvisningen min, det er rosa foetida bicolor. Aldri sett den remontere før…
Sponheim er sint og lei seg fordi partifellene ikke har støttet ham og kritisert det Thommesen skriver i boka si om at Lars er en usympatisk person.
Hvis jeg ikke husker feil, var Sponheim selv raskt ute og sa at denne boka kunne han ikke kommentere, for han var ikke psykolog.
Dette er en spydig og ekkel kommentar, for det første – han antyder jo at det Thommesen sier i boka (som jeg verken har lest eller kommer til å lese)skyldes hans psykiske problemer.
Da er det åpenbart for alle og enhver at dette er en personkonflikt mellom to menn med et stort ego – og det ville sannelig ikke være lett for noen andre å si noe vettugt etter en slik utblåsning fra sjefen sjøl.
Og har egentlig en slik personfokusert skittentøyvask noe i media å gjøre i det hele tatt? Hvem bryr seg? Aarebrot har aldeles rett.
Jeg håper egentlig Lars mister motivasjonen fullstendig, og at vi får en venstreleder med mer fokus på partiprogrammet og mindre på eget ego før valget. Da skal jeg vurdere å stemme på dere, folkens 🙂
og en skikkelig jubileumsfeiring ble det 🙂
Masse folk til tross for tre andre konserter i nærområdet.
AKustikken i Ringsaker kirke er helt annerledes enn i Lillehammer, med litt andre utfordringer.
Magnificat satt enda bedre enn sist – det er virkelig et verk som gir meg gåsehud i nakken. Nå fikk jeg bedre med meg alle de fine virkningene i strykerstemmene også. Gleder meg til å øve inn det tredje verket av Eva Ugalde som vi ikke fikk sunget nå. Og jeg skal holde øynene åpne for flere verk av den damen.
En strålende septembersøndag. Prøysenmarsjen går også av stabelen i dag. Håper ikke det gjør at folk er så utslitt at de ikke orker å gå på konsert…
Håper riktig mange har lest anmeldelsen i GD og funnet ut at dette er noe de må få med seg 😉
Ellers har jeg ikke gjort så mye hagerelatert i dag. Knipset litt flere høstbilder. Lest litt i boka om hagefilosofi, og vært i kirka og lest dem teksten. 😀
Hagefilosofien er litt trå, syns jeg.
Som sagt er den skrevet i et litt akademisk språk, og nå bruker han to kapitler til å diskutere i akademiske vendinger hvorvidt hage er kunst eller natur.
Hadde han enda kommet med noen inspirerende ideer eller nye tanker (slik som Michael Pollan gjør i sin langt mindre pretensiøse bok), men hittil har disse kapitlene bare fått meg til å få lyst til å riste fyren og brøle: hallooo!! Hvem bryr seg?
– Så lenge det gir så stor tilfredsstillelse å rote i jorda der ute og se på blomstene og plantene som vokser opp. At ikke resultatet er helt og holdent opp til meg, øker bare spenningen, og gir en god unnskyldning hvis det ikke blir helt som planlagt 😉
Dagens tekst i kirken handlet om tro – og det blir litt på samme måten.
Det er ikke alt man kan fatte, eller forvente at man skal kunne fatte. Teksten handlet om Noa, som bygde arken i tro – uten å ha meteorologisk institutt i ryggen, og til tross for at naboene flirte av ham.
Det var fullt hus i kirken i dag – to dåpsbarn og 59 fjortiser – konfirmantpresentasjon. En av de tingene jeg husker fra min egen konfirmanttid var nettop noe presten (fhv biskop Sigurd Osberg) sa om det med tro og viten: «Det er ikke snakk om å få himmelen inn i hodet, det gjelder å få hodet inn i himmelen». 😀
Jeg syns det var ganske godt sagt.
Det er fint å kunne glede seg over ting man ikke fatter – på samme måte som barn gjør det. (hmm, det står vel noe i skriften om det også…)
Det er en god vaksine mot å bli dogmatisk, det gjelder å undre seg og stille spørsmål, og ikke bruke de hellige skrifter til å slå andre i hue med.
Har gått en runde i hagen og knipset noen litt uklare bilder av høstfargene
smileytesting
~X(
:-b
😕
Da var første jubileumskonsert vel i havn.
Det har vært en stressende dag – vi hadde ikke fått noen prøver med musikerne før i dag, så det sier seg selv at det var hektisk aktivitet før konserten…
Det var noen småhikk underveis også. Strykerutgaven av Ralph Vaughan Williams’ Magnificat var bestilt og sendt spesielt fra England. Utlånt for første gang til Skandinavia, så vi følte oss ganske enestående 😀 . Egentlig merkelig at ikke flere framfører dette flotte verket.
Men da pakken kom, viste det seg å være Magnificat av John Rutter! Det ble jo ikke helt det samme, så det var en smule hektisk aktivitet før de rette notene var på plass.
Så ble solisten syk og stemmeløs, men kom seg heldigvis såpass at hun gjennomførte med glans. Anna er utrolig flink, hun strevde litt på prøven, men når det kom til stykke, gjennomførte hun sine soli uten minste antydning til rusk.
Og jeg lurer nok på om ikke den altsoloen i Magnificat er en medvirkende årsak til at dette verket er såpass lite framført. Det er skrevet til den legendariske alten Astra Desmond (som også har en rose oppkalt etter seg…) – og er utrolig krevende både teknisk og gehørmessig.
Vi har framført det tidligere med klaver og fløyte, men strykerne tilførte utvilsomt en ekstra dimensjon. Altsolisten synger Marias Lovsang (My soul doth magnify the Lord, and my spirit hath rejoiced in God, my Saviour…etc). Fløyten er Den Hellige Ånd – og koret synger Ave Maria (Hail Mary, full of grace. The Lord is with thee, blessed art thou among women etc.), sånn innimellom…
Korsatsen er heller ikke av de enkleste, men jeg synes vi kom ganske bra fra det.
Solisten avslutter – helt nederst i registeret: «Behold, the handmaid of the Lord. Be it unto me according to Thy word.»
Deretter kommer en lang fløytesolo, og så skriver komponisten:
«A few voices, distant, if possible:»
– og koret går tilbake til «Hail, Mary, full of grace»
Vi løser dette med å liste oss stille opp i koret under fløytesoloen, og snu oss mot alteret, med ryggen til publikum, for den aller siste «Hail» – og har fått mye skryt for dette. Tror det fungerer etter komponistens intensjon.
Vi sang jo en del annet fint også, blant annet to små verk av den tidligere nevnte Eva Ugalde. Jeg håper hun skriver mer for kvinnestemmer – snart! =D>
Fra vår aller første konsert for ti år siden, tok vi opp igjen Cantique de Jean Racine, som også er en nydelig bønn.
Og en annen av mine favoritter blant det vi har framført gjennom årene: Schuberts Salme 23 (Gott ist mein Hirt) – denne har min kjære mann også arrangert for strykere,. Den er opprinnelig skrevet for en damekvartett og framført på huskonserter med klaver. Vel og bra, men den tåler abolutt et litt større format også.
Overskuddet (hvis det blir noe – jeg har ikke telt pengene ennå…) skal gå til inntekt for et monument over Lillehammers organist gjennom mange år (og habile komponist), Leif Solberg. Han er fortsatt oppegående, 94 år og til stede på konserten ^:)^ Det satte vi pris på, og sang Gloria fra hans Missa Brevis som ekstranummer.
Og så feira vi med nydelig mat fra en av byens restauranter, og Cantarelle-kake bakt av Inger JOhanne:
… legg merke til kantarellene!
PS
«Bravissimo, Cantarelle!» skriver GD i dag. Får håpe en strålende anmeldelse får folk til å gå mann av huse i Ringsaker på søndag 😉
(bildet er klippet fra GD, det går dessverre ikke an å lese anmeldelsen på nett)
Det begynner å bli fullt i den lille vasen min. Falstaff er fortsatt lekker, Frühlingsduft står seg også bra fortsatt.
Det har vært litt forvirring rundt de to klatrerosene jeg har plantet i det nyeste rosebedet. Men gamle dagbøker er gull verd, jeg har notert hva jeg har plantet der – det er Penny Lane og Ginger Syllabub.
Begge har vokst godt i sommer, og står nå med mange knupper som jeg håper rekker å slå ut før hufsa kommer og tar dem.
Bildet er ikke av de beste – bladene ser jo brune ut, men de er mørkerøde – friske og fine.
hadde en lekker knupp i dag.
Tok med en ekstra Frühlingsduft også, nå går det ubønnhørlig mot slutten, men håper hufsa holder seg unna en stund til – det ble jo noen ekstraomganger i fjor, mener jeg å huske. Det er mange roser som står med svære knipper av knupper i hvertfall.
… men jeg har skrubbet kjøkkenet fra øverst til nederst (det trengtes…) og ellers sloss med fjortisen om datamaskinen – for vi har kjøpt oss nytt dataspill: Spore
… litt barnslig må man få lov å være…hehe
I dag har jeg kjørt rundt og spredd plakater rundt hele Mjøsa – til fremme av vokalensemblet Cantarelles tiårsjubileum.
Vi får håpe det kommer noen, dette blir en relativt dyr konsert.
Vi skal framføre masse flott – ikke minst to verk av Eva Ugalde, som jeg ser fram til å høre mer fra – hun er født i 1973 og bør ha tiden for seg når det gjelder å skrive flotte verk.
Miserere spor 10 – blir det ikke så vi synger denne gangen, men det skal vi ta igjen en annen gang. Vi skal synge to andre av hennes produksjon.
Et annet svært spennende verk som er lite framført i Norge er Magnificat av Ralph Vaughan Williams.
Verket er tilegnet Astra Desmond – en legendarisk mezzo, og det er nok ikke mange som klarer denne soloen – den er særdeles krevende. Men vi er jo så heldig å ha Anna som vår leder, og for henne passer den som hånd i hanske. I tillegg har vi denne gangen invitert min svoger, som må regnes som en av Norges fremste fløytister, for dette verket har også en spenstig fløytesolo. Magnificat er som kjent jomfru Marias bønn, teksten beskriver Den Hellige Ånds visitt i forbindelse med unnfangelsen 🙂 og fløyten illuderer i denne forbindelse Den Hellige Ånd.
Den eneste hagegalskapen jeg har bedrevet i dag er å beundre staudebedet og de flotte blomsterkassene som finnes på Gjøvik – ved jernbaneundergangen og langs gjerdet utenfor CC. All ære til kommunegartneren – de er skikkelig spenstige!
