Familieselskap i dag. Serverte litt ymse på buffet. Blant annet en spinatquiche. Den falt i meget god jord, så jeg må blogge framgangsmåten før jeg glemmer den. Selve paien var rough puff. Lages som vanlig paideig, 250 g mel, 250 g smør, tilsett 75 ml kaldt vann etter å ha klemt sammen smøret. Kjøles 20 min. Kjevle og brette. Kjøles 20 min til. Kjevle ut i paiform, frys minst 30 min. Forstekes 45 min på 175 grader med folie og vekt. Fylte med en pakke frisk spinat, en kvart løk, to hvitløksbåter – alt stekes til mørt. 4 egg, 2-3 dl matfløte, revet ost i massevis (manchego og parmesan brukte jeg), litt revet muskat. Vispes sammen, stekes videre i ca 45 min. Det var kjempegodt. Rakk ikke å ta noe bilde før den var borte.

Dette er et bilde av min far og meg, sånn ca 1975. Jeg var da 19 år. Allerede den gangen hadde kroppspresset startet, Twiggy var lansert, det var om å gjøre, i alle fall for kvinner, å være så tynn som mulig. Muligens var det greit med store pupper, men tror egentlig det kom seinere. Twiggy var jo flat som ei fjøl. Jeg passa ikke inn. Store pupper – check. Armene foran midten? Ikke komfortabel med den. Og sjekk proporsjonene – skuldrene er jo helt åpenbart breiere en hoftene. Det er jo helt feil. Men andre ord – kroppen min er helt feil. I alle fall hvis du er kvinne, og uansett hvordan den ser ut. I alle fall hvis du tenker å passe inn i tidens skjønnhetsideal eller bli modell. Jeg er takknemlig for at jeg uansett – den gangen – syntes det var greit å ta dette bildet. Og jeg er glad for at jeg har det i dag, og synes både min kjære far og jeg ser særdeles bra ut, selv om ingen av oss er eller noen sinne har vært eller har aspirert til å bli modeller. Beinbygningen din får du faktisk ikke gjort noe med. Jeg er glad for at jeg etter hvert har akseptert den kroppen jeg har, og lever helt fint med den. Men tror det er flere enn vi vet og registrerer – særlig kvinner – som sliter med både selvbilde, forhold til mat og mye annet i hverdagen som bunner i denne type ting. Burde være helt unødvendig.

Kvinner får uansett haglende meldinger om at kroppen deres er feil – uansett hvordan den ser ut. Kan vi bare slutte med det? Mobbing hjelper ingen. De som har en helseskadelig kropp uansett hva problemet er – kvinner eller menn – kan ta det med sin lege, hvordan best endre på dette?

Men det trengs åpenbart også politiske og samfunnsmessige grep. Det har aldri vært så mange helseskadelig overvektige folk om nå. Hva skyldes det, og hva kan samfunnet gjøre?