Søndagsmiddag

image

image

image

image

Ikke ofte det er tre retters middag her i huset, men det ble det i dag. Brenneneslesuppe etter oppskriften til Alt godt . Veldig god og ganske mektig, særlig med et egg oppi (men det er veldig godt og kler denne suppa). Gundad påstår at brennenesle begynner å bli sjelden. Kan ikke si jeg har merket noe til det her i hagen, en av de fineste geraniene mine var nærmest druknet i en diger brennenesletue. Men den er nå spist, hoho.  Hovedretten er svinefilet som jeg egentlig hadde tenkt å grille, men formedelst dårlig vær og mangel på poteter ble den laget på denne måten, med ris til. Desserten er et minne fra studietida. Rhubarb Crumble – “taking you to comfort food heaven”. Med is til. Nå legger vi oss med magen i været…

Mobiltelefoner…

Jeg begynner å bli en gammal kjerring, så jeg husker jo hvordan verden var før noe slikt fantes. Telefonen var en svart (eller etterhvert grå) dings som var koblet til veggen med ledning.

Etter hvert fikk vi telefoner med taster i stedet for ringeskive, men de hang jo fortsatt på veggen. Og ikke minst husker jeg min aller første mobiltelefon – innkjøpt av legevakta i Ringsaker for sikkert uhorvelig mye penger – og pålagt meg og kolleger å bruke. Den så omtrent slik ut:

old_mobile_phones_004

 

Den veide så mye at jeg så vidt klarte å bære den ut i bilen. Jeg skjønte aldri hvordan den virket, og ingen ringte meg noensinne på den. Men den lå da alltid i bilen min, og antennen var alltid forskriftsmessig festet på taket.  Uten at noen ble noe friskere av den grunn…

Neste skritt var mobil montert i bilen. Dette var også en omstendelig affære. Og vi som hadde dette av yrkesmessige årsaker ble behørig sett opp til.

Jeg finner ikke noe godt bilde av denne typen mobiltelefoner. Det kan kanskje skyldes at denne hadde flere deler. Den hadde en blytung sak som ble montert i bagasjerommet på min stasjonsvogn, et håndsett som ble skrudd fast i dashbordet og en antenne som også var fastmontert på taket. Funka bra, da – grei å ringe med. Jeg beholdt denne så lenge at framsynte kolleger og andre folk med yrkesmessig-  eller markeringsbehov begynte å få mobiltelefoner som de kunne bære med seg. Jeg opplevde da det forunderlige (en natt i 1994 – det er ikke lenger siden, folkens…) at en innbruddstyv brøt seg inn i min bil, skrudde ut absolutt alt av mobilutstyr og etterlot bilen uskadd. Må ha vært en teknisk begavelse. Forsikringsselskapet beskyldte meg heldigvis heller ikke for løgn (og det var det sannelig ikke), så jeg fikk en betydelig erstatning, for dette utstyret hadde jo  vært svært så dyrt. Nok til å kjøpe min første mobil – med uttrekkbar antenne – som fikk plass i håndvesken. Den så omtrent sånn ut. Tror ikke den hadde noen skjerm, i alle fall ikke så stor?

latest-fun-top-cool-new-high-technology-gadgets-babiken_retro_mp4

Siden har det jo tatt helt av. Nå har alle mobil – som en selvsagt ting – og man kan kjøpe dem hos sin telefonleverandør til 1 kr, så sant man beholder abonnementet. Dette har jeg gjort lenge – og hatt mange fine telefoner jeg har vært godt fornøyd med. Jeg har hatt en forkjærlighet for mobiler med bra kamera, slik at jeg kan laste opp bilder av blomstene mine til bloggen og sånn. Mine døtre, som selvsagt er yngre og mer oppdaterte enn meg, har begynt å skaffe seg Iphone – og jeg har rynket på nesa – det har jo stadig vært noe problemer med dem.  Men nå har jeg gitt etter for presset, og kjøpt meg ny telefon selv. Og er bare helt usannsynlig imponert. Denne telefonen kan alt:

samsung

Den kan ta bilder og filme i HD, den kan melde været, koble meg til facebook og blog, laste ned epost, lese Kindle-bøkene mine – og antall “apps” man kan laste ned, gratis eller til en billig penge, er helt svimlende. Denne fungerer som en liten datamaskin, og skjermen er stor nok til at det går greit å lese på den. Det har vært det største hinderet for meg når det gjelder å bruke mobilen til nett-saker. (men jeg begynner jo å bli en svaksynt gammal kjerring).

Den kosta mer enn 1 krone,da – men jeg planlegger å beholde den lenge.

Bokomtale, The Peach Keeper

Ikke helt fornøyd med TheLIbratyThing – hvorfor kommer ikke mine omtaler kronologisk på siden her med den siste først? Må sjekke om jeg har surra med noen innstillinger…

Men i alle fall: Jeg har akkurat lest ut denne boka på min utmerkede Kindle.

Det er en god bok. Forfatteren skriver godt, og det er få dødpunkter. Skulle man mislike noe, må det være at den er temmelig amerikansk. Den handler i bunn og grunn om fire personer. Fire “high school stereotypes” kan man vel kalle dem, og alle fire forsøker å bryte ut og finne sin egen vei, på hver sin måte. The Joker, The Freak, The Stick Man and The Princess – det høres jo ut som en samling klisjeer, men det er egentlig ikke det. Forfatteren tegner et interessant bilde av en liten by i North Carolina, hvor fortid og framtid møtes mens Paxton planlegger et stort jubileum. Kjærlighet og mordmysterium som bonus. Koselig lesning, og forfatteren har mye på hjertet. Blant annet at du må gjøre plass i livet ditt for at gode ting skal komme inn i det. Det er nok aldeles riktig, selv om det dessverre ikke nødvendigvis alltid er noen automatikk i den saken. Blir det for mye plass, kan det jo like gjerne hende at du får en haug med dritt?