Festtale – menn, kvinner og språk. I anledning dagen

Her har jeg fjernet/endret et par ord som ville røpe konteksten, ellers er det ordrett sitert, tegnsetting og det hele. Prøv å gjette når denne talen er holdt?

“Så over til et annet spennende tema, nemlig dere kvinner. Dette burde jeg holde meg for god til å snakke om, for jeg har aldri skjønt meg på kvinner. Det er et under at jeg i det hele tatt er blitt gift, nygift for å være helt ærlig. 10 års bryllupsdag om noen måneder; det er så godt når vi unge finner hverandre….
For meg er alle kvinner like: Dere skal alltid fokusere på noe annet. Hvis jeg for eksempel kommer hjem og sier: I dag hadde jeg det helt topp i xxx, så sier min kone: ja vel, Dag, men når skal du dit neste gang? Hvis jeg sier: Nå skal jeg ikke til xxx på 1 uke, så sier hun garantert: Jaså, men hvordan gikk det nå i kveld? Vi snakker liksom ikke samme språk.
Så har jeg en datter som er akkurat lik. Jeg forstår det bare ikke.
Jeg vil også nevne for dere at vi ganske ofte drøfter samlivsspørsmål under kaffestundene. Det hadde dere ikke trodd!?
Her om dagen sa en mann som er langt mer erfaren enn meg: «Ja, nå må jeg nok vende nesen hjem til den gifte kvinnen jeg bor sammen med; og det beste ved det er at sammen med henne får jeg alltid det siste ordet.» Går det an? Sa vi andre med store øyne; siste ordet;på hjemmebane?
Jada, jeg sier: Ja, kjære, nei, kjære, selvsagt skal jeg gå med en gang, kjære.
Men: Vi gir aldri opp, det lover jeg. Vi menn er fullstendig prisgitt våre kvinner, slik er det bare. Selv om deres veier er uransakelige, du verden så glad vi er i dere for nettopp det!”

Selv ville jeg gjettet en gang på femtitallet – til nød tidlig sekstitall. Jeg hadde trodd og håpet at det minst måtte være femti år siden menn tillot seg en SÅ nedlatende tone, i alle fall med kvinner til stede.
Men nei. Den er holdt i år, på Frimurerordenens jubileumsball – angivelig til stor begeistring.
Hvis du vil lese hele talen, (og en del annet morsomt…), finner du det her.

Verden går ikke nødvendigvis framover. I noen miljøer blir framskritt aktivt motarbeidet, til tross for uvanlig høy andel Frp-folk. (høhøhø)

I 2009 skrev jeg: Det er imidlertid ikke nødvendig å lese alt dette for å begripe at her driver man en rendyrking av forestillingene om et patriarkalsk og hierarkisk verdensbilde, og innprenter at menn er mennesker, kvinner er “noe annet”, som man for all del skal være snill mot og ta med på fest i logen en gang i året, man er tross alt kristeligsinnede og høyt opplyste menn…
– og sånn er det visst fortsatt.

Jeg må gi taleren rett i at det er et under at han er blitt gift, og det er trist at det fortsatt fins kvinner som godtar slike holdninger. Det er et enda større under at han slapp unna med det der uten å få en kake i trynet, men det var vel en dannet forsamling 😉

For ikke lenge siden møtte jeg en tenåring med en t-skjorte med det velkjente slagordet:

Det er trist at unge jenter fortsatt føler at dette slagordet er aktuelt.
Men bra de ikke gir opp. De heller. Stå på, jenter – da har vi gamle kjerringer ikke dødd forgjeves.

Jeg hadde unt ham en kake i trynet.