Dagens valpestyr

image
Det er vel ingen tvil om hvem som blir hovedtema her på bloggen framover 🙂
Idefix kom i hus i går, og later til å ha det ganske bra. Han savner nok å herje rundt med sine søsken, så han forsøker å angripe feiekosten, eventuelle aviser eller andre papirer han finner. Særlig kosten og feiebrettet prøver han stadig å skremme livet av.
Siden jeg har lest en bok om klikkertrening og synes det virker morsomt, startet vi første leksjon allerede i går. Det går nemlig først og fremst ut på å finne noe godt som bikkja liker og som kan fungere bra som belønning – og se hvor lang tid det tar før vovven skjønner poenget – mamma klikker, jeg får noe godt, nam nam. Idefix skjønte det etter to klikk.
Så vi har fortsatt litt i dag – jeg klikker når han oppfører seg fornuftig, og har også prøvd å bruke det til å så smått begynne å lære inn noe grunnleggende – som “Idefix! Kom hit!” som funker bra (men vi må nok øve litt mer før det er perfekt – for ikke å si mye mer), og “sitt”. I henhold til boka skal man først øve uten kommando. Dvs bare klikke og belønne når bikkja setter seg. Idefix skjønte det også temmelig kjapt. MEN. Hva gjør jeg når jeg har lagt vekk klikkeren og driver med noe helt annet – og pelsdotten kommer og setter seg perfekt foran føttene mine, og ser bebreidende på meg når det verken kommer klikk eller godsaker?
En annen sak jeg lurer på er om jeg skal klikke og belønne for tissing og bæsjing ute? Jeg lar det være, for den slags synes jeg man må få gjøre i ro og fred, men jeg skryter masse, da. Det kommer jo en del dammer på golvet også – han er jo tross alt en liten gutt og skvetter vel noen dråper i ren opphisselse av og til. Vi har funnet en bestemt tisseplass, og når han går til døra slipper jeg ham ut, skryter når han gjør det han skal og bruker litt tid på å leke og herje ute. Løvhaugene er morosamme.
Gå tur har vi så vidt prøvd, men siden vi har en ganske stor tomt, har vi ikke beveget oss utenfor. Forsøkte å gå litt ned i skogen i stad (det kan jo hende det er noen traktkantareller der fortsatt), men det ble for skummelt, Idefix hadde ikke noe lyst til det. Er vel greit han blir kjent hjemme først.
Tuselatten har furta i kjelleren i hele dag. Stakkars. Hun virker egentlig først og fremst livredd. Idefix ble også noe skeptisk etter gårsdagens trefning. Da Tuselatten sto opp i dag tidlig og ville ned til maten sin, satt Idefix under stolen min ved skrivebordet. Det var bare så vidt hun vågde seg fram, pep og strittet med hale og pels, og Idefix gjemte seg bak beina mine. Han hadde i alle fall skjønt at den pusedama er det best å holde seg unna. Jeg håper det roer seg etter hvert – selv om de neppe blir perlevenner er det jo greit om ingen av dem er redde.

Ellers tilbrakte jeg noen timer i Vikingskipet i formiddag, sammen med en venninne. Ingen av oss skulle ha noe, men det er jo gøy å kikke. Jeg kjøpte likevel noen håndvevde kjøkkenhåndklær i lin og en sekstitallskasserolle. Husker denne typen fra min barndom, og denne så jo helt ubrukt ut! Fikk forsikringer om at den funker på induksjon også (for det er jern inni) – og det gjorde den sannelig. Perfekt til soppsuppe!

Idefix!

I dag har Kjersti og jeg vært på Kennel Nybakken og hentet verdens søteste Idefix. Som dere alle kan se er han verdens skjønneste. Han pep litt på turen, men sovna fort i fanget til Kjersti. Vel framme i helt nytt hjem, var han først og fremst nysgjerrig. Også på pusen, men hun var ikke særlig gjestfri. Så når han buste løs på henne, fikk han seg en ørefik så det sang. Ingen blodsutgydelser heldigvis, men katten holdt seg unna og furtet i kjelleren resten av dagen, og Idefix fant det tryggest å holde seg i nærheten av mine tøfler. Han har imidlertid både spist og sovet i ro og mak, og dessuten vært ute og funnet seg en bra tisseplass. Han var ikke særlig interessert å gå ut fra gardsplassen, og det er kanskje ikke så rart. Mye nytt for en liten gutt – det får komme etterhvert. Han virker i alle fall ikke verken engstelig eller stresset – han slapper av og vil gjerne leke når han er våken.
Jeg tror dette skal gå bra 🙂

image

image

image

image

image

image

image

image

Hummer og kanari…

I dag har jeg faktisk fått planta alt som stod på vent her. Puh – en dårlig samvittighet ute av verden. Bortsett fra en pose med løk, da – de tror jeg at jeg skal sette der hvor alle trærne ble hogd, slik at naboene har noe å se på neste vår – annet enn falne trær.

Ellers har vi i dag igjen besøkt Idefix…

idefix og søster

Valpene er nå blitt mildt sagt livlige. De raste rundt i stua så det var ikke så godt å få tatt noe bilde, men vi fikk da klødd ham bak ørene, gitt ham en godbit og ikke minst prata litt med Wenche. Gode råd fra erfarne folk er bra å ta med seg. Jeg ser at jeg kommer til å trenge mammaperm til uka- men vi gleder oss veldig. Spent på om det går å begynne på valpekurs allerede i november. Det kommer jo an på hvordan overgangen til nytt hjem blir. Både mammaen og valpene virker tillitsfulle og uredde, det lover jo godt – men det er ikke så greit å komme til nytt hus og en sær tuselatt. Vi får se hvordan det går. Tryggheten er det viktigste – det er en god basis for videre utvikling og læring. Vær forberedt på mange bilder og mye omtale av vidunderet på bloggen framover – på fredag henter vi ham.

I did not have sex with that woman…

clinton

oygard

Clinton ble felt av biologiske bevis – selv om han vel tross alt neppe hadde gjort seg skyldig i noen forbrytelse. Monica Lewinsky var voksen – selv om Clinton også utnyttet sin status og hennes  – som “star struck” ungjente. Det er vel nettopp noe av problemets kjerne. Menn i maktposisjoner tror ofte de kan tillate seg hva som helst. Hva som er sannheten i Øygard-saken vet bare de impliserte, og biologiske bevis finnes ikke. Men jeg synes dette stinker lang vei. Det er ikke normalt for en femti år gammel mann å dele seng med en trettenårig jente. Selv om han ser på henne som “familie”. Kanskje spesielt ikke da? (Eller spesielt ikke under noen omstendighet). Og jeg får helt vondt i magen av at forsvarerne vil føre vitner som hevder at jenta og hennes familie har framsatt uriktige beskyldninger også overfor dem, og at dette derfor svekker deres generelle troverdighet. Kanskje hun har det.

Hvis du er en tretten år gammel jente som er utsatt for overgrep du ikke tør å fortelle om – og din mannlige lærer ser på deg på en måte du ikke liker. Kanskje du tolker det på feil måte. Kanskje du tror at alle voksne menn er ute etter det samme som overgriperen. Kanskje det er lettere å ta dette opp, før noen egentlig skade er skjedd  – enn å komme med beskyldninger mot ordføreren og stefars slektning?

Selvsagt er det synd på Øygard også dersom han faktisk er uskyldig i seksuelle overgrep. Men det er bra saken nå er i retten – og det er slutt på Øygards evinnelige prosedering i media. Og når fikk han tid til å være ordfører når han beviselig sendte tusenvis av sms og satt timevis på Skype med en trettenåring?

Fordomsfull, jeg?

Muligens.