Det er vel ingen tvil om hvem som blir hovedtema her på bloggen framover 🙂
Idefix kom i hus i går, og later til å ha det ganske bra. Han savner nok å herje rundt med sine søsken, så han forsøker å angripe feiekosten, eventuelle aviser eller andre papirer han finner. Særlig kosten og feiebrettet prøver han stadig å skremme livet av.
Siden jeg har lest en bok om klikkertrening og synes det virker morsomt, startet vi første leksjon allerede i går. Det går nemlig først og fremst ut på å finne noe godt som bikkja liker og som kan fungere bra som belønning – og se hvor lang tid det tar før vovven skjønner poenget – mamma klikker, jeg får noe godt, nam nam. Idefix skjønte det etter to klikk.
Så vi har fortsatt litt i dag – jeg klikker når han oppfører seg fornuftig, og har også prøvd å bruke det til å så smått begynne å lære inn noe grunnleggende – som «Idefix! Kom hit!» som funker bra (men vi må nok øve litt mer før det er perfekt – for ikke å si mye mer), og «sitt». I henhold til boka skal man først øve uten kommando. Dvs bare klikke og belønne når bikkja setter seg. Idefix skjønte det også temmelig kjapt. MEN. Hva gjør jeg når jeg har lagt vekk klikkeren og driver med noe helt annet – og pelsdotten kommer og setter seg perfekt foran føttene mine, og ser bebreidende på meg når det verken kommer klikk eller godsaker?
En annen sak jeg lurer på er om jeg skal klikke og belønne for tissing og bæsjing ute? Jeg lar det være, for den slags synes jeg man må få gjøre i ro og fred, men jeg skryter masse, da. Det kommer jo en del dammer på golvet også – han er jo tross alt en liten gutt og skvetter vel noen dråper i ren opphisselse av og til. Vi har funnet en bestemt tisseplass, og når han går til døra slipper jeg ham ut, skryter når han gjør det han skal og bruker litt tid på å leke og herje ute. Løvhaugene er morosamme.
Gå tur har vi så vidt prøvd, men siden vi har en ganske stor tomt, har vi ikke beveget oss utenfor. Forsøkte å gå litt ned i skogen i stad (det kan jo hende det er noen traktkantareller der fortsatt), men det ble for skummelt, Idefix hadde ikke noe lyst til det. Er vel greit han blir kjent hjemme først.
Tuselatten har furta i kjelleren i hele dag. Stakkars. Hun virker egentlig først og fremst livredd. Idefix ble også noe skeptisk etter gårsdagens trefning. Da Tuselatten sto opp i dag tidlig og ville ned til maten sin, satt Idefix under stolen min ved skrivebordet. Det var bare så vidt hun vågde seg fram, pep og strittet med hale og pels, og Idefix gjemte seg bak beina mine. Han hadde i alle fall skjønt at den pusedama er det best å holde seg unna. Jeg håper det roer seg etter hvert – selv om de neppe blir perlevenner er det jo greit om ingen av dem er redde.
Ellers tilbrakte jeg noen timer i Vikingskipet i formiddag, sammen med en venninne. Ingen av oss skulle ha noe, men det er jo gøy å kikke. Jeg kjøpte likevel noen håndvevde kjøkkenhåndklær i lin og en sekstitallskasserolle. Husker denne typen fra min barndom, og denne så jo helt ubrukt ut! Fikk forsikringer om at den funker på induksjon også (for det er jern inni) – og det gjorde den sannelig. Perfekt til soppsuppe!
