Forberedelser

Siden jeg fortsatt er våken – og derfor antagelig blir tilsvarende trøtt i morgen tidlig, kommer dagens adventspost nå: Bereite dich Zion

Skal love å ikke terrorisere mine lesere med Bach og Juleoratoriet hele adventstida (jeg liker mye annen julemusikk også…) – men jeg kan ikke dy meg for en til. Dette er en praktfull arie, altsolisten
synger nydelig og er velsignet ujålete.
Og denne teksten handler om forberedelse. Det er jo det vi driver med hele adventstida – enten vi er av dem som tar helt av eller tar det mer rolig.
Jeg henger opp gaver i jentenes adventskalender. Vi har tent lys i dag – både i kirken og hjemme.
Har ellers verken vasket eller bakt (annet enn brød…) – men det får være. Jeg orker ikke stresse. Bakeren har mye godt, og jeg har jo mange oppegående døtre som kan hjelpe til med bakingen.
Jula skal være en gledens tid – til å ta vare på familie og venner. Ikke en konkurranse om rent hus og flest julekaker.

Desemberkveld

Vinterlys

Det er ikke mye lys vi har i desember – men det lille som er, er vakkert. Dette har egentlig vært en strålende søndag. Dessverre hadde jeg ikke med kameraet til kirke i dag – utsikten fra kirketrappa og det gnistrende lyset utenfor burde jeg tatt et bilde av. Her er samme nedramla gjerdet som for noen dager siden. Klokka er halv fire – og det er allerede kveldsstemning ute. Jeg gleder meg til “sommerferien” i januar, kan man trygt si 😀
Elgsteken fra fredag blir til elglapskaus i dag – det lukter godt der ute på kjøkkenet. Rødvin er det også igjen. Lite å klage over, ja…

Første søndag i advent

Kanskje jeg skulle lage en musikalsk julekalender? Selv om det ikke er første desember før i morgen, må det være lov å tjuvstarte på en dag som denne. Første søndag i advent er kirkeårets nyttår også. Så det så.
Dette opptaket er antagelig nokså gammelt? Finner ikke noe årstall på det, men se på sveisene til kara – vil tippe syttitallet?
Musikkinstrumentene er enda eldre – naturtrompeter og trefløyter. Det er vel de som mener at barokkmusikk helst skal spilles på tidsperiodeinstrumenter. Fint låter det i alle fall.
PS
Det er naturligvis starten på Juleoratoriets første kantate: Jauchtzet, frohlocket.

Det snør… tar det helt med ro i dag.

Og hører på Placido Domingo.
Dette tror jeg at jeg har blogga om før. Dette er en oppsetning som fant sted gjennom Eurovisjonen for noen år siden. Scenene fra Tosca ble spilt på rett sted og til rett tid – i forhold til librettoen. Her synger Placido en av operalitteraturens mest krevende tenorarier – på toppen av Castel Sant’Angelo i Roma klokken halv seks om morgenen. Det er bare å bøye seg i støvet.

Men egentlig skulle jeg gjerne også lagt ut Rolf Just Nilsens parodi på denne – der han synger om rådhustårnene i Oslo i byggeperioden. Den er jo også bare helt ubetalelig – og han synger så flott at han kunne utvilsomt blitt operasanger om han hadde ønsket det.

Tosca er vel også en av de få operaer hvor librettoen ikke er helt fjern…

Party…


Julebord – med elgsteik a la Andreas Viestad som jeg så på BBC Food her om dagen. Da laget han elgsteik på godset til familien Braastad i Frankrike…
Blir mindre cognac på denne, da – men jeg håper nå den blir god likevel.
Forretten blir kantarellsuppen som jeg allerede har blogga om. Denne gangen blir det sånn omtrent hærrta ta hørt med traktkantareller og vanlige kantareller.


Fruktsalat til dessert…


Adventsbord..


Og her blir det “shaken, not stirred” – hadde jeg tenkt 😉

Heldig…

I fjor på omtrent denne tida, var Randi, Sissel,jeg og min yngste datter her.
Det var en fin flyplass – men jeg hadde nok ikke brydd meg om å tilbringe flere døgn her i selskap med demonstranter…
Det er jo ikke akkurat derfor man drar på ferie.

Thailand er dessverre jevnlig utsatt for statskupp, revolusjoner og desslike – korrupsjonskulturen florerer etter sigende. Vi får håpe det ordner seg uten blodsutgydelser. Demonstrantene har vel funnet det ømmeste punktet her – turistnæringen er livsviktig for dette landet, og tsunamien var ille nok. En politisk tsunami i tillegg er neppe hva de trenger.

Baan Duang Kaew kan i alle fall anbefales – vi hadde det helt fenomenalt. Her sitter Kjersti på verandaen. Alle rommene på dette hotellet var sånne små dukkestuer som dette – ute i en aldeles nydelig hage. Stille og fredelig – bedre kan man neppe ha det…