Kategoriarkiv: kirke

To gamle damer på tur – åttende feriedag

Publisert av
Svar

En dag med mange inntrykk, for ør og sliten til å blogge i går kveld. I dag har vi bevilget oss en hviledag, tenker å sitte på en benk i parken og mate duene, slik gamle damer skal gjøre. Vi skal på konsert i kveld, da.

Men i går la vi i veg ganske tidlig uten frokost i retning av bussholdeplassen, hvor vi kjøpte oss pastizzi og vann, og satte oss på en buss til Rabat. Det gikk ikke fort, mye folk og mange stopp. Ett skifte av buss også. Derfra rusla vi inni Mdina, som er Maltas gamle hovedstad før Valletta ble bygd etter den store beleiringen på femtenhundretallet. Mdina kalles Tha Silent City – og det er ganske fredelig der. Vi fikk jo ikke med oss på langt nær alle severdigheter på en slik dagstur, men det var en opplevelse bare å rusle rundt i gatene og se på utsikten fra bymuren. Vi besøkte katedralmuseet og katedralen

Deretter besøkte vi Palazzo Falson, hjemmet til en opprinnelig svensk familie, utvilsomt ganske velstående – det var en opplevelse. Tok ikke så mange bilder som jeg burde.

Deretter var det lunsj på Bacchus – en litt bortgjemt restaurant som var ganske tom – som regel et dårlig tegn, men de hadde gode omtaler, og vi er naturligvis helt utenfor turistsesongen. Jeg spiste aldeles nydelig pasta med kanin, hasselnøtter og trøfler. Generøst med trøffelflak. Solveig spiste Cæsarsalat og sa det var den beste utgaven hun hadde fått. Et glass lokal vin til, og vi gikk derfra svært så belåtne.

Vi var litt leie av bussen, så vi tok en Bolt til Mosta for å få med oss den berømte kirken der. Den er berømt av flere grunner (les artikkelen jeg har linket til), men aller mest fordi den ble bombet av tyskerne under krigen, bomben lagde hull i taket og falt ned på kirkegolvet uten å eksplodere, midt mellom flere hundre kirkegjegere da det pågikk en messe. I dag ligger det en kopi av bomben i det ene sakristiet, under et bilde av Jomfru Maria som beskyttet kirken og sørget for et mirakel. Vi besøkte også bomberommet utenfor kirken. Der var det bilder av mange begivenheter under krigen. Blant annet hullet i taket:

Hele kuppelen kunne sikker kollapset…

Og han som slapp bomben

Paven utnevnte for ikke så mange år siden denne kirken til en «Minor Basilica». Jeg skjønner ikke helt hva det betyr – trodde basilika var en rektangulær bygning med sideskip – denne er vitterlig rund – så paven må legge noe annet i ordet.

Vi orka ikke bussen hjem heller, det ble nok en Bolt, deretter ost og kjeks og håndarbeid i leiligheten

I dag har vi bevilget oss en fridag, så veldig mye blogging blir det nok ikke. Vi skal på konsert i kveld, da. Det pågår en barokkfestival på Malta i januar, med konserter alle steder. Og vi har bestilt fem retters lunsj på Legligin. Men utover det skal vi kose oss i sola.

Konserten er i Teatro Manolo. Operahuset i Valletta har de latt ligge som et minne om krigen. Det ser sånn ut

To gamle damer på tur – fjerde ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Værmeldingen lovet ikke godt, så vi hadde bestemt oss for innendørs sysler for det meste. Da vi kom ut, hadde det ikke begynt å regne, men det blåste så vi var redd for å bli blåst på havet. Planen var Fort St. Elmo og krigsmuseet der, men da vi kom til billettluka sa han som satt der at deler av museet er stengt, fordi du må passere utendørs fra en avdeling til den neste, og det er ikke forsvarlig i dette været. St Elmo ligger jo helt ute på spissen av halvøya, så muligheten for å blåse på havet var nok helt reell. Han rådde oss til å vente til en annen dag, om ikke dette var siste dagen vi var her. Det var det jo ikke. Så dette er blitt en gudelig dag. Først besøkte vi dominikanerkirken, som nå ser ut til stort sett å fungere som museum. Der var det mye fint, ikke minst mange imponerende kniplinger.

Deretter var vi sultne, og sjekka google maps for et bra spisested i nærheten. Den anbefalte en pizzarestaurant, så vi begav oss dit, men de hadde kun uteservering, som var stengt i dag pga risiko for å blåse på havet – kun takeaway tilgjengelig. Så da ble det kinesisk. Nydelige nudler i et ganske nødtørftig lokale.

Mette og vel belåtne begav vi oss til neste, gudelige sted. St Catharinas kloster, som delvis er åpent for allmennheten. Ganske spesielt.

På vegen hjem begynte det å høljregne, så vi var ganske blaute til tross for adekvat regntøy. En siesta i leiligheten, og det klarnet betydelig opp. Jeg gikk en tur på butikken, og vi har nå hatt en rolig kveld med kveldsmat i huset (kan ikke spise 7 retters middag hver dag…), og knipling på spisebordet.

Ser det er dårlig vær hjemme. Vi håper på bedre vær i morgen og har mange planer fortsatt. Dette er et fascinerende sted,.

To gamle damer på tur – tredje feriedag

Publisert av
2

Om noen savnet blogginnlegg i går, så har det sin naturlige forklaring. Vi avsluttet gårsdagen med 7 retters middag med tilhørende vin, så vi var en smule susete da vi kom hjem, men mer om det siden.

Gårsdagen var stort sett viet ridderne som hersket over øya i flere hundre år. Først så vi kirken deres, som opprinnelig var bygd som et ganske upretensiøst og lite utsmykket gudshus, men etter hvert som barokken tok av og de adelige og i mange tilfeller rike, ridderne konkurrerte om å donere kostelig utsmykking til kirken, ble det mer og mer gull og glitter. Kirkens mest berømte attraksjon er Caravaggios maleri av halshuggingen av Johannes døperen. Forferdelig motiv, men imponerende maleri. Kirken har også et krusifiks malt av Caravaggio. Han var for øvrig en kranglefant som opprinnelig holdt til i Roma, men måtte flykte etter å ha drept en mann i et slagsmål. Han oppholdt seg deretter i Napoli, på Sicilia og på Malta. På Malta ble han tatt opp i ridderordenen, men ble kastet ut igjen etter et nytt slagsmål, hvor han hadde påført en av de mer prominente ridderne en alvorlig skade. Han ble ikke så gammel, og døde under uklare omstendigheter. Det er mye man ikke vet om Caravaggio, mange mener han var homofil og at det forklarer problemene han hadde. Det var sikkert ikke greit å være homofil i de dager (heller), men det finnes vel intet grunnlag for å hevde at homofile er mer kranglete og voldelige enn andre, eller at de har større kunstneriske evner. Så vi får vel bare avfinne oss med at ingen vet noe sikkert verken om hans seksualitet eller hvorfor han var så hissig og kranglete. Det viktigste han etterlot seg var vel sin kunst.

Jeg tok ikke så mange bilder inne i kirken, regner med man kan søke opp dette på nett, gjort av bedre fotografer enn meg, men her er Caravaggios krusifiks

Deretter var det kaffe i sola, før vi begav oss i retning stormesterens palass. Rett ved siden av lå en uterestaurant med bord i sola, hvor vi gikk for en ganske lett lunsj, med tanke på kveldens planer. Stormesterens palass brukes fortsatt til dels til offisielle begivenheter, og var et imponerende og interessant bygg.

Så var det tid for en liten kniplesiesta før kveldens middag på Legligin. Denne restaurantet figurerer i Michelinguiden, og ligger rett oppi gata her. De har ingen meny, de serverer det som ser godt ut på markedet hver dag – fem retter til lunsj, sju til middag, og om du vil kan fu få en tilpasset vinmeny med kun lokale viner. Dette var en opplevelse. Nydelig mat, nydelig vin, men det ble jo mange glass – og de skjenket generøst. Vi fant vegen hjem likevel.

Først var det meze, litt ymse småretter, pølse, ost tapenade og noe mer vi ikke oppfattet. Veldig godt. Deretter Aljotta, – maltesist fiskesuppe. Mer fisk . Brasme og blekksprut, med en frisk kålsalat. Neste rett oppfattet vi ikke beskrivelsen av, men det var i alle fall aubergine, gratinert på et vis. Jeg likte den, Solveig kunne styre seg. Så kom det pasta med kylling og til slutt kanin. Aldeles nydelig, vi spiste jo kanin i går og. Til dessert kunne vi velge mellom creme brulee og en lokal dessert. Vi gikk for den lokale, men angret litt på det. Minte meg mest om engelsk julepudding, og det er jeg ikke glad i. Men nå har vi da prøvd det også. Litt av en opplevelse.

Luke 22

Publisert av
Svar

Denne får du også høre på årets morgenkonsert. Riktignok på tysk og sunget av en baryton. Plata hvor Pavarotti synger denne, ble hyppig spilt hos meg i studietida. Den gikk dukken da Eirin brukte alle platene våre som akebrett, men nå til dags kan man jo finne det meste på nett.