sjette dag i Bratislava. 30.04.13 Helt alene…

image

Dette bordet står i lobbyen. Jeg var nede og bestilte skyss til flyplassen i morgen. Mannfolket forlot stedet klokka fem i dag tidlig. En god venn av familien døde, og ble bisatt i dag. Mannfolket forkortet ferien med halvannen dag for å kunne spille i begravelsen. Per ville blitt 90 julaften 2013, og julemorgenkonserten – som opprinnelig var en gave til ham – har 3o-årsjubileum i år. Det blir nok et litt spesielt jubileum.

Men jeg er nå fortsatt i Bratislava, og rusla en tur på egenhånd i formiddag. Dette er nå til dags en restaurant. Jeg har ikke turt å spise her – kanskje man blir forgiftet?

image

image

image

Bratislava er som dere ser en fredelig by – ingen trengsel, selv i sentrum.

image

En av Bratislavas mange kjente statuer. «The French soldier». Det er mange turister som tar bildet av seg på denne benken.

image

Lokale damer med slitne bein kan også sette seg der, og bli snikfotografert av turister…

 

Men etter alkymisten, prøvde jeg meg på farmasimuseet. Et hus som har vært apotek i flere hundre år er nå museum. Interessant… Egentlig ikke lov å ta bilde.

image

fantastisk tak også

image

Og jeg fant endelig en turistsjappe som solgte guidebøker…

image

og fant ut at en av byens vakreste statuer står få meter fra hotellet vårt – the famous «duck statue»

image

 

Jeg har hatt en rolig dag. Etter formiddagens lille utflukt hadde jeg en siesta på rommet, før jeg tok en aftentur og spiste risotto med asparges og bacon på en fortausrestaurant på plassen foran nasjonalteateret. Maten var ikke noe å skrive hjem om, men det var jo fint å sitte ute til klokka ti på kvelden. I morgen reiser jeg også hjem, men ikke før i femtida. Så en liten morgentur blir det vel på meg i morgen også. Bratislava er en fin by. Jeg kommer gjerne tilbake.

Femte dag i Bratislava. 29.04.13

image

Iskaffe ved Donaus bredd etter en liten forsøksvis shoppingrunde. Det ligger et kjempemessig shoppingsenter rett ved den nye operabygningen. Der får man kjøpt det aller meste, men det jeg ikke har funnet til salgs verken der eller andre steder her i byen er data/elektronikk. Tenkte jeg skulle ha en liten reisemus til laptopen, men det har jeg ikke klart å finne. Men de har da datamaskiner her og…

image

Dette bildet viser kanskje Bratislava i et nøtteskall. Til venstre en del av den gamle bymuren, og tårnet på St Martinskatedralen. Som kommunistene har anlagt en firefelts motorvei rett forbi… I bakgrunnen Bratislavas moderne landemerke – UFO. Dette er en restaurant og en turistattraksjon. Vi har ikke vært der. Du kan ta heisen opp for å beundre utsikten, det koster etter sigende 6 euro. Eller gratis hvis du skal spise i restauranten, som etter sigende er dyr. Jeg husker guiden sa da vi var her sist at nordmenn pleide å kommentere at prisene var som hjemme, mens svenskene kalte det «svindyrt».

image

image

Vi spiste nok en gang på Hrad, og var mindre imponert enn sist. Været, utsikten og maten var fortsatt framifrå, men servicen var treeeeeeeg. Kanskje stakkars dama var under opplæring. Stedet anbefales likevel.

 

Bildene under er tatt rett før kveldens operaforestilling som foregikk i det gamle operahuset. Fasaden rett under. Plassen foran er jo også vakker.

image

image

image

trikken er en del av byens sjarm

image

image

Dette er hotel Carlton – nå til dags et SAS-hotell. Her satt kommunistsjefene og rev seg i håret under lysdemonstrasjonen.

image

Bratislava er en by som definitivt er verd et besøk. Nå sitter jeg alene igjen, og har ca et døgn igjen av ferien. Vi har langt fra sett alt, og kommer gjerne tilbake. Dette er en by preget av fred og ro. Absolutt ingen hysterisk turistmaskin, selv om man hører en del tysk og også noe fransk og engelsk i gatene. (Og en del norsk og svensk her på hotellet…) Ingen trengsel noe sted. Jeg skulle gjerne visst enda mer om byens historie, den har jo vært sentral i alle ordets betydninger gjennom mange hundre år. Får prøve å lese meg opp litt. Av denne grunn er det også mange interessante steder å besøke i omgivelsene – det kunne sikkert være interessant å leie bil eller sykkel ved framtidig besøk. Det er kort vei til Wien. Vi hadde egentlig tenkt å ta en tur dit, men det ble så vi avlyste det. Vi hadde  ingen definitive planer, så da blir det ikke noe stell på bare noen timers besøk. Det går både tog og hurtigbåt til Wien, jeg tenker at om man en annen gang klarer å sikre seg billetter til Staatsoper eller Wienerfilharmonien, så burde det ikke være umulig å ta formiddagsbåten til Wien, spise en wienersnitzel, gå i operaen og returnere med tog?

Og operaforestillingen var en opplevelse. Det gamle operahuset var fint, men man satt vondt. Forestillingen ble sunget på italiensk og tekstet på slovakisk, så vi gikk nok glipp av noen tekstlige nyanser, men kunne konsentrere oss desto mer om musikken. Og den var flott. Solistene imponerte, særlig den rumenske sopranen Sorina Munteanu. At ikke hun er en verdensstjerne er mer enn jeg begriper. De andre var ikke dårlige, men hun var fremragende. Mulig hun har et naturtalent for å spille splitter pine gal, men FOR en stemme! Dette tok jo også en ende med død og fordervelse, og temaet er ondskapens problem. Makt, ondskap og fanatisme er ikke mindre aktuelt nå enn da Shakespeare skrev stykket. Får se å prøve å få lest det. Kanskje det kan lastes ned på lesebrettet som lektyre på hjemveien?

Fjerde dag i Bratislava – 28.04.13

image

Dette var en søndag, og vi begynte dagen med å gå til messe i den blå kirken. Denne gikk vi forbi første kvelden, da var den stengt. Men nå var den åpen, og ble etter hvert fylt til trengsel. Folk stod. Men vi kom et kvarter før messen startet, og sikret oss en plass på bakerste benk. Vi skjønte jo ikke så mye, men messens ledd er de samme i alle land. Mannfolket var ikke helt fornøyd med musikken, og mente at denne organisten måtte være en pianist. Dårlig fotarbeid…

Så tassa vi rundt i solskinnet, handlet noen presanger til folk der hjemme, tittet på folkelivet, spiste lunsj på Prasna Basta – hvor vi nå har spist to ganger i løpet av turen. Reiser du til Bratislava – spis der. Den ligger ørlite utenfor den travleste turistløypa, og man kan ta skrekken av den mørke gangen inn til selve restauranten – forbi diverse postkasser, søppelstativer, sykkelstativer og desslike. Men til slutt kommer du inn i restauranten, og når været er så deilig som nå, kan du gå videre ut i den svært så fredelige bakhagen og sitte der og spise. Heller ikke denne ser fancy ut, møblene er av billigste slag. Men maten er kjempegod og servicen upåklagelig. Jeg har spist svinemedaljonger i senneps/honningsaus (som jeg skal prøve å lage selv..) og kylling Jose med olivenris. Det var også kjempegodt, om enn ganske sterkt.

image

Dette er fra et annet sted hvor vi dalte ned for et enkelt vinglass etter mye traving. Før vi gikk til nok en messe – denne gang i St. Martinskatedralen. Og der var det andre boller med hensyn til musikk. Fantastisk orgelspill! Mannfolket gjenkjente solisten fra framføringen av Saint-Saëns orgelsymfoni i menigheten, så det var nok både musikalske og gudelige grunner til å gå til messe her.

Tredje dag i Bratislava 27.04.13

image

Kommer først nå fordi hotellet har hatt problemer med internett i helga. Men nå er vi på plass igjen. Her er yoghurten på frokostbordet på dette på alle måter framifrå hotellet.

image

Etter inntak av deilig frokost, bestemte vi oss for å spasere til botanisk hage. Det er ca 3,5 km langs Donau. Helt flatt terreng, fin strandpromenade, forbi byens antagelig mest fasjonable boligstrøk. Og her stod denne skumlingen og passet på:

image

image

Den botaniske hagen var særdeles fin. Ikke veldig stor, men en samlerhage lagt an på en estetisk måte. Sånn jeg håper hagen min også kan bli. Det var hagemarked der – gjenkjente alle de hagegale som sloss om godbitene… Jeg prøvde meg ikke en gang, er jo ikke lov å ta med noe. Særlig var det masse fine trær i denne hagen. Magnoliaen blomstret for fullt nå. Det var også masse trepioner der, som bare så vidt var i knopp, og en større rosesamling som heller ikke var noe å se på nå, men om noen uker er den nok fantastisk.

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Vi tok bussen hjem. Det kostet 0.70 euro, og det er billettautomat på holdeplassene. Veldig greit.

image

Dette er en av Bratislavas mange morsomme statuer. Dette er en byoriginal som angivelig fortsatt huskes av eldre folk.

image

Og siden vi hadde startet dagen med musiserende vin, fortsatte vi til en sen lunsj på Prasna Basta, hvor jeg spiste svinemedaljonger med sennep/honningsaus. Det var usannsynlig godt.

image

Etter en siesta, tusla vi nok en tur i byen. Dette er minnesmerket over «The Candle Manifestation», uten for kirken den sprang ut fra.

image

Og kveldsmaten ble inntatt på en ølstue med mikrobryggeri. Piroger med saueost, rømme, bacon og løk. Nam.

image

Andre dag i Bratislava

image

Etter nok en særdeles god hotellfrokost bega vi oss til St Martins katedral. Dette er byens domkirke, hvor 11 keisere og 1 keiserinne er kronet. Pluss en del keiserinner som var gift med keiserne, selvsagt, men kun Maria Teresia ble kronet som regjerende keiserinne. Vi har sett kirken før, vi var her da vi var innom Bratislava på Donaucruise, men både kirken og alle kirkeskattene er verd et nytt besøk.

image

Dette er den eneste kirken vi har betalt for å komme inn i – og den er lukket for sightseeing i messetidene. Jeg har spekulert litt på forskjellene mellom tsjekkere og slovaker, og lurt på hvorfor de skilte lag i den meget fredelige skilsmissen i 1993. Og har ikke funnet noe egentlig svar. Det er mange likheter. Tsjekkisk og slovakisk er to forskjellige språk, men likhetene er mange, jeg er sikker på at de forstår hverandre. De få ordene jeg kjenner igjen er i alle fall like i de to språkene.

Men de har forskjellig forhold til husdyra sine. I Praha går alle hunder løse. De plager ingen, tripper fornemt ved siden av eieren, uten bånd. Imponerende. Har de obligatoriske dressurkurs? Her går bikkjene i bånd og oppfører seg omtrent som hjemme.

De har forskjellig forhold til religion. Jeg spurte guiden vår på første besøk i Praha hvilken kirke de fleste tilhørte. Hun så litt uforstående på meg og sa at de fleste var ateister. Kirkene i Praha – flotte som de er – brukes stort sett til konserter og som turistmål. Kun en gang har vi kommet over en kirke i bruk – vi var til messe i Loreto, helt tilfeldig.

Her er kirkene stort sett ikke så store og flotte, men alle vi har listet oss inn i har vært fulle av folk som ber, mediterer og tenner lys. 68 % av befolkningen er katolikker, og den katolske kirke spilte nok en stor rolle under kommunisttiden. Etter besøket i St Martin, vandret vi opp til borgen, og der fikk vi se en svært forskjelligartet utstilling av denne unge nasjonens historie. Det mest interessante (syntes jeg) var rommet som var viet The Candle Manifestation – en av de mange demonstrasjonene i hele østeuropa som ledet fram mot jernteppets fall. Denne demonstrasjonen sprang ut fra kirken. Folk samlet seg til messe, og gikk deretter ut i gatene med tente lys som symbol på at de krevde respekt for menneskerettighetene, religionsfrihet og at det ble tilsatt nye prester og biskoper i mange vakante stillinger. Kommunistene fengslet, og endog drepte, en god del prester her i Slovakia.

Blant annet viste de en film som i stor grad var basert på sikkerhetspolitiets egne opptak av hvordan de brukte vannkanoner og kjørte inn i folkemengden med politibiler. Jeg tror det er den samme filmen som du kan se her:

http://www.youtube.com/watch?v=dCJKvTQzWaQ

 

 

image

Men nå er jeg forut for meg selv, her er flere bilder fra den praktfulle kirken.

image

Her er vi utenfor, og ser mot SND-brua med UFO-restauranten. Vi har ikke vært der, og tror egentlig ikke utsikten er særlig mye bedre enn fra restauranten vi kommer til om en stund. SND, har jeg oppdaget, står for Slovak National Uprising (på slovakisk selvsagt). Dette er et væpnet opprør mot nazistene under annen verdenskrig. Oppstanden ble knust, men er åpenbart fortsatt noe nasjonen minnes.

image

image

image

image

Deretter beveget vi oss oppover til borgen. Det var bratt, så da vi kom fram til restaurant Hrad (borg) på toppen, var det ikke vanskelig å friste oss med frisk lemonade. Det var godt.

image

image

image

Borgen brant i 1811, det stod bare et skall igjen. Den ble gjenoppbygd i 1953 og er åpenbart fortsatt under arbeid. Utstillingene var interessante, og det gamle kapellet her er gjort om til konsertlokale. Der var akustikken framifrå, så en konsert her er sikkert hørverdig. Men forvent ikke gamle greier i stil med borgen i Praha – her er alt nytt – gjenoppbygd.

Selv om noen skyteskår åpenbart er gamle og mye murverk er opprinnelig.

image

Vi vendte tilbake til Hrad, vi var blitt sultne.

image

Og spiste Pressburg Snitzel. Den var veldig god.

image

Og drakk St Martins vin. Den var heller ikke verst.

image

Og i kveld har vi vært i det nye operahuset og hørt Jenufa. Her er plassen utenfor operahuset Hele kvartalet her er nytt, og et flott tilskudd til bybildet – som er ganske sammensatt her i Bratislava. En pittoresk gamleby – om enn mye mindre enn i Praha, lassevis med stygge kommunistblokker, og noen kapitalistiske templer i stål og betong, ikke alle like vellykte. Men denne plassen var lekker, og operahuset fantastisk. Det ble påbegynt på tidlig åttitall, men stod først ferdig i 2007 – og kostet uante milliarder pga alle forsinkelsene. Men flott er det blitt.

image

Forestillingen var også god, men ikke akkurat til å bli i godt humør av. Janufa er en temmelig tragisk historie. Jeg mistenker at Macbeth heller ikke er noe å flire av – den skal vi se på mandag.

Mer Bratislava

image

Akkurat nå ligger jeg i denne sengen og slapper av og surfer på den laptopen som ligger oppi der. Mannfolket er dratt på konsert i Slovakisk filharmoni. Jeg har fortsatt en veldig lei hoste, og føler meg ikke i toppform, så jeg sparer kreftene til morgendagens opera. Vi er usannsynlig godt fornøyd med hotellet. Det er ytterst smakfullt innredet, badet er lekkert, som dere ser under her – og servicen på topp. Det står alltid en smilende person klar til å åpne døra for deg eller bære drinken din ut på terrassen. Nesten så det blir for mye av det gode. Men de jobber nok hardt for å beholde sin vel fortjente topp-plassering på TripAdvisor. Frokosten var også helt nydelig. Perfekt eggerøre, det er ikke ofte å få på hotell. Masser av frisk frukt og grønnsaker – rikelig utvalg av alle typer pålegg. HJemmebakte kaker. Yoghurten kom ikke fra industriplast, men servertes i små sylteglass med håndskrevne merkelapper – naturell, med honning, med syltetøy eller med musli. Ørten sorter juice og en type musserende vin…Eneste ulempen jeg kan komme på er at det kryr av andre nordmenn her.

image

Bildene er litt hulter til bulter, denne laptopen er litt for avansert for meg, gamle kjerringa – bildene blir lett borte hvis jeg prøver å flytte dem, så jeg tør ikke prøve. Men bildet under er fra mannfolkets forsøk på å forsøke å lære meg å drikke whisky. Vi spiste nemlig lunjs på Whiskey Bar som topper listen på Tripadvisor over restauranter. Det er egentlig litt betenkelig. I går dumpa vi bare inn på en tilfeldig restaurant og bestilte dagens rett – hjortegulasj. Den var stusslig. Så vi tenkte at vi må gjøre som i Praha – surfe på forhånd. Maten på Whiskybaren var helt grei. Jeg spiste kyllingsalat. Grønnsakene var knasende sprø og kyllingen nystekt og lunken. Men ikke noe fancy, dressingen var olje og eddik som du helte på selv. Og det var ikke et menneske der – bortsett fra oss. Merkelig. Men vi måtte jo en tur innom baren til dessert, siden de har hyllemetre med forskjellige typer whisky der (som jeg burde tatt et bilde av). Mannfolket liker whisky. Jeg kan fortsatt styre meg, men klarte å få i meg denne.

image

image

Denne globusen tok jeg bilde av fordi jeg tenkte Kjersti ville like den. Den sto i en bokhandel. Det er ikke barskap inni den.

Bildene under er fra Johanneskapellet i fransiskanerkirken – en av de ganske mange kirkene vi har besøkt i dag. Dette var den fineste, og bildene i dette kapellet var utrolig flotte. Det er tekstilarbeider.

image

image

image

Det er ganske fredelig her.

Og det er mange morsomme statuer – mange av dem ganske berømte, som Paparazzi og Working Man. Men det fins mange andre…

image

image

Denne villsvinfamilien var til salgs…

Og karen under spiller på noe som skal være nasjonalinstrumentet. Jeg får prøve å Google hva det heter. Det låt litt merkelig… Edit: Det heter Fujara, og du kan høre det her: http://www.youtube.com/watch?v=MfOwgRAilSo

image

image

Formiddagsstopp for en Ice Cappucino. Det er varmt å trave gatelangs

image

Flere artige statuer. Dette er en postkasse….

image

Og dette er fra Medicka Zahrada som vi besøkte først i dag tidlig. Det viste seg å være en helt vanlig park, som nok ligger i tilknytning til et sykehus. Ingen medisinske planter. Mye søppel. Men det var noen flotte magnolia der, da…

image

Det siste bildet er lobbyen i hotellet. De fyrer ikke på peisen nå 🙂

image

Første morgen i Bratislava

Turen gikk knirkefritt, bortsett fra at Norwegian også denne gangen hadde klart å gi meg feil referansekode på billetten, så det gikk ikke å sjekke inn automatisk. I Norwegian-skranken satt det en usannsynlig lite hjelpsom ung mann, som så vidt nedlot seg til å snakke med meg. Til slutt kastet han et blikk på billetten og påstod at jeg skulle fly med SAS. De SAS-ansatte var svært mye mer hjelpsomme, og foreslo det jeg burde kommet på selv i utgangspunktet – kikk på avgangstavlen for å se hvilket flyselskap som faktisk har den ruten. Det var naturligvis Norwegian. Tilbake til innsjekkingsskranken (ikke den for opplysninger denne gangen nei…) til Norwegian, hvor de nok en gang nektet for å ha noe med dette flyet å gjøre, men de tilkalte en ekspert på flyselskaper som fastslo at det VAR Norwegian, det er bare noen reisebyråer som koder dem ZZ i stedet for DY. Nå skal det sies at denne turen var bestilt på Norwegians egne nettsider, så her foreligger det noe mangelfull opplæring…

Men vi kom oss da av gårde, uten ytterligere om og men. Til Bratislava ble vi fløyet av en dame, såpass uvanlig fortsatt at det er verd å merke seg.

På flyplassen ble vi som avtalt møtt av en mann med plakat som kjørte oss til hotellet i svart Mercedes. Og hotellet svarer så langt til forventningene. Nydelig dekor – kan gi en viss Titanic-følelse som en skrev på Tripadvisor. Men det står heldigvis på fast grunn og synker garantert ikke. Innsjekkingen foregikk sittende og under servering av drikke etter eget valg. Vann til meg, musiserende vin til mannfolket :-). Rommet er ikke så stort, men sengen er god, badet usedvanlig velutstyrt, det er tøfler og badekåpe til avbenyttelse, fri minibar (!) og trådløst nett. Utsikten vår er til en nydelig takterrasse med flotte blomsteroppsatser. Det er både en fordel og en ulempe – det satt noen der ute og jodla til klokka to i natt.

Nå skal vi ned og prøve frokosten, og jeg mistenker at dagens program blir minst en kirke (mange flotte her), og muligens et besøk i noe som er merket på kartet som Medicka Zahrada….

20130424_192504

Her er takterrassen. Må ta noen flere bilder av hotellet. Nå skal jeg prøve badekåpen før vi går ned og spiser.

Nyanskaffelser

Min meget snille far har lovet meg nye stoler til stua i bursdagsgave. Så i dag var dagen for å raide alle distriktets møbelforretninger.

Og hos Helset på Hamar, så jeg jo bare STOLEN. Var litt i tvil om fargen, den er turkis. Men fikk med meg stoffprøven hjem for å sjekke om den gikk sammen med mitt blågrønne gamle skap som min mor har restaurert. Funka helt suverent, så nå blir det designstoler fra Hjort Knudsen. Gleder meg!

Ved siden av ligger Lefdal. Jeg hadde god tid, og tusla innom. Ikke at jeg skulle ha noe. Men hva skuer mitt øye – på tilbudsbordet ligger en Gordon Ramsay Bamix de luxe til sterkt nedsatt pris. Mindre enn jeg betalte for min høyst grunnleggende utgave for en tid siden.

Gjett om jeg kjøpte den! Og sendte melding til alle døtrene med forespørsel om de ville overta den gamle. Ingvild var raskest og er nå den lykkelige eier av en pent brukt Bamix mono 🙂

Vel hjemme oppdaget jeg at jeg hadde glemt å få med meg miksekoppen. Hele stasen lå jo i enkelte faktorer på et bord, sammen med masse andre greier. Nå har jeg jo en kopp fra før, men den må jo Ingvild få. Telefon til kundeservice resulterte i hyggelig sms etter et kvarters tid om at koppen var funnet og kan hentes i hvitevareavdelingen.

Jeg skal jo likevel til Hamar og bestille de fancy stolene på fredag, samt gå gjennom min havarerte pc sammen med min kjære far som ikke bare kjøper fine stoler, han fikser pc’n min også 🙂

Dagens middag

Ble såpass god at jeg blogger den til eget senere bruk. Noe bilde ble ikke tatt, da jeg var altfor sliten og sulten.

Hverdagsmiddager bør være kjappe. Og har man rester, er det lurt å prøve å bruke dem opp. JEg visste at jeg hadde en gjenglemt mango etter påskens fruktsalat. Og begynte å tenke svinefilet, mango, chili. Søkte på dette – og man finner oppskrifter på det meste. Leste noen av disse – mest for bekreftelse på at det faktisk går an, og satte englebarnet til å lage middag da jeg kom hjem. Med litt hjelp av mamma. Vi gjorde sånn:

Sett over ris.

Skjær opp ca 400 g svinekjøtt

Krydres etter smak og stekes i panne. Når de begynner å bli fine og brune, ha i 4-5 oppklipte vårløk, to pressede hvitløksbåter, en moden mango i små terninger, en chili i små biter (klarte å gni meg i øyet i dag og).  Og noen sukkererter som også burde brukes opp.

Alt wokes/stekes sånn passe.

Skru ned varmen. Hadde på litt soyasaus, akasiehonning, sesamolje, en presset lime og litt “sweet chili” på flaske. Litt maisennajevning.

Nam

Middag på den tiden det tar å koke ris. Kontrastene mellom den søte mangoen, lime og chili var helt fortreffelig.  Utseendemessig savnet jeg noe rødt – litt paprika hadde nok også gjort seg.