Iskaffe ved Donaus bredd etter en liten forsøksvis shoppingrunde. Det ligger et kjempemessig shoppingsenter rett ved den nye operabygningen. Der får man kjøpt det aller meste, men det jeg ikke har funnet til salgs verken der eller andre steder her i byen er data/elektronikk. Tenkte jeg skulle ha en liten reisemus til laptopen, men det har jeg ikke klart å finne. Men de har da datamaskiner her og…

Dette bildet viser kanskje Bratislava i et nøtteskall. Til venstre en del av den gamle bymuren, og tårnet på St Martinskatedralen. Som kommunistene har anlagt en firefelts motorvei rett forbi… I bakgrunnen Bratislavas moderne landemerke – UFO. Dette er en restaurant og en turistattraksjon. Vi har ikke vært der. Du kan ta heisen opp for å beundre utsikten, det koster etter sigende 6 euro. Eller gratis hvis du skal spise i restauranten, som etter sigende er dyr. Jeg husker guiden sa da vi var her sist at nordmenn pleide å kommentere at prisene var som hjemme, mens svenskene kalte det «svindyrt».

Vi spiste nok en gang på Hrad, og var mindre imponert enn sist. Været, utsikten og maten var fortsatt framifrå, men servicen var treeeeeeeg. Kanskje stakkars dama var under opplæring. Stedet anbefales likevel.

Bildene under er tatt rett før kveldens operaforestilling som foregikk i det gamle operahuset. Fasaden rett under. Plassen foran er jo også vakker.

trikken er en del av byens sjarm

Dette er hotel Carlton – nå til dags et SAS-hotell. Her satt kommunistsjefene og rev seg i håret under lysdemonstrasjonen.

Bratislava er en by som definitivt er verd et besøk. Nå sitter jeg alene igjen, og har ca et døgn igjen av ferien. Vi har langt fra sett alt, og kommer gjerne tilbake. Dette er en by preget av fred og ro. Absolutt ingen hysterisk turistmaskin, selv om man hører en del tysk og også noe fransk og engelsk i gatene. (Og en del norsk og svensk her på hotellet…) Ingen trengsel noe sted. Jeg skulle gjerne visst enda mer om byens historie, den har jo vært sentral i alle ordets betydninger gjennom mange hundre år. Får prøve å lese meg opp litt. Av denne grunn er det også mange interessante steder å besøke i omgivelsene – det kunne sikkert være interessant å leie bil eller sykkel ved framtidig besøk. Det er kort vei til Wien. Vi hadde egentlig tenkt å ta en tur dit, men det ble så vi avlyste det. Vi hadde  ingen definitive planer, så da blir det ikke noe stell på bare noen timers besøk. Det går både tog og hurtigbåt til Wien, jeg tenker at om man en annen gang klarer å sikre seg billetter til Staatsoper eller Wienerfilharmonien, så burde det ikke være umulig å ta formiddagsbåten til Wien, spise en wienersnitzel, gå i operaen og returnere med tog?

Og operaforestillingen var en opplevelse. Det gamle operahuset var fint, men man satt vondt. Forestillingen ble sunget på italiensk og tekstet på slovakisk, så vi gikk nok glipp av noen tekstlige nyanser, men kunne konsentrere oss desto mer om musikken. Og den var flott. Solistene imponerte, særlig den rumenske sopranen Sorina Munteanu. At ikke hun er en verdensstjerne er mer enn jeg begriper. De andre var ikke dårlige, men hun var fremragende. Mulig hun har et naturtalent for å spille splitter pine gal, men FOR en stemme! Dette tok jo også en ende med død og fordervelse, og temaet er ondskapens problem. Makt, ondskap og fanatisme er ikke mindre aktuelt nå enn da Shakespeare skrev stykket. Får se å prøve å få lest det. Kanskje det kan lastes ned på lesebrettet som lektyre på hjemveien?