Kategoriarkiv: gleder

Pilegrimsleden dag 13

Publisert av
Svar

Den 13 vandringsdagen ble kanskje den beste hittil. Svært lite halsbrekkende klatring og balansering på smale hyller. Det meste av turen gikk på fin sti og kjerreveier, noe dog på asfalt. Spektakulær utsikt over dalen og utsiden til snødekte fjelltopper i det fjerne. Stadig mindre fjerne egentlig. Leden gikk også gjennom Dovre sentrum hvor jeg stoppet på Jetta cafe og jeg begynte å bli ganske så sulten. Jeg spurte mannen bak disken om han visste om kirka var åpen. Ja sa han Men da må du gå nå for den stenger klokka 4:00. Tror jeg. Klokka var 3:00 så jeg satte igjen sekken i kafeen og skyndte meg opp til kirka. Den var ganske riktig åpen en time til. Dette er en særdeles særpreget kirke. En korskirke oppført i tømmer men dekket av store skiferplater. Flott interiør med mye treskjæring. Er fra 1736- Altertavlen er enda eldre, den er skåret til en tidligere kirke. Det var noe forvirrende opplysninger om orgelet i kirka brosjyren de hadde fikk de ikke noe orgel før på 50-tallet. Det høres litt rart ut. Jeg har satt mannfolket på saken så vi får vel snart korrekte opplysninger. Tilbake på kafeen serverte de middagsbuffet som så ut til å være populær også blant lokalbefolkningen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spise så mye men det var lite å velge i ellers. La deretter i vei med nye krefter og friskt mot i retning Budsjord. Var ikke så langt igjen men ganske mye oppoverbakke. Jeg kom til budsjord på slaget klokken 6:00, da hadde folk allerede satt seg til bords, men jeg ble vist opp til mitt prinsesseværelse på loftet i en annen stue. Kongesuiten er nok ved siden av der er det enda flottere enn på mitt rom og bilde av svært mange kongelige fra de siste 100 år. Det er bare jeg som bor i dette fornemme huset og jeg har baderommet for meg selv. Tross for maten på Dovre hadde jeg plass til litt pilegrimsuppe og det var hyggelig å prate med mange andre pilegrimer fra forskjellige land som satt ved samme langbord. Planen videre er å komme i alle fall et stykke over fjellet. Jeg tok kontakt med fokkstugu i går, og der var det sånn her de hadde kun et rom igjen og det er nok et av de dyreste. Da regner jeg med det er et av de fineste også så det går bra. Så får vi se hva som skjer videre Det ser ut som det kan bli vanskelig å finne overnatting for det siste stykket over Dovre Så det er mulig jeg hopper over det med god samvittighet. Begynner å få litt hjemlengsel også har vært borte nå i snart 14 dager

Pilegrimsleden dag 12

Publisert av
Svar

Da er det tid for å blogge den 12 dagen av pilegrimsvandringen. Ja det er ikke vandret i alle 12 dager, det har vært noen ekstra overnattinger for restitusjon og avslapning. Det tror jeg har vært fornuftig Jeg er tross alt en utrent gammel dame som fikk gnagsår første dag. Det som er verst for føttene er lange strekninger på asfalt. Denne vandringsdagen hadde jeg derfor bestemt meg for å jukse litt å ta bussen fra Otta til nordSel Kirke og gå derfra. Bussen skulle gå fem på 12 så jeg tenkte å være der sånn på slutten av dagens gudstjeneste og kanskje få et Glimt inn i kirken. Det fikk jeg ikke, for det kom ingen buss, Så jeg gikk til slutt for å ta en taxi. Denne måtte jeg også vente på for han hadde legevaktskjøring. Dessuten fortalte han meg at denne bussruten jeg skulle ta til dels var nedlagt men at man kunne få taxi for buss hvis man bestiller dagen før. Hadde jeg visst det hadde jeg kommet igang mye tidligere og mye billigere. Men men Shit Happens. Været var  fint og i nord-sel var det vakkert. Utenfor kirka står en statue av Kristin lavlandsdatter men jeg tok ikke noe bilde av denne for den var omgitt av et stillas og så skulle sikkert settes i stand på noen måte.

Jeg begynner å bli litt lei av å klamre meg fast til de stupbratte åssidene i Gudbrandsdalen og var veldig glad av denne vandringen er startet på en behagelig kjerrevei.

Prillarguri står stadig og blåser i Otta sentrum. Ved Nord-Sel kirke er det også et gravminne over briter som falt i 1940

Et stykke innenfor nord-sel kirke kommer jeg forbi tatianas systue. Må være en dame med god fantasi. Jeg tok bilde av figurene ved inngangen

Dersom jeg trodde det var slutt på bratte opp og nedstigninger og på å klamre seg fast i skumle fjellskrenter så tok jeg feil. Denne etappen medfører en god del slik klatring. Jeg vil ikke si at jeg har en voldsom høydeskrekk men på denne turen har jeg følt meg usikker flere ganger, og har tenkt Hva om det går et ras, hva om jeg sklir eller snubler. Jeg er særdeles glad for at jeg valgte å kjøpe meg gåstaver de er uvurderlige både når det gjelder å holde balansen og å avlaste rygg og knær i opp og nedoverbakker. Her kommer et bilde hvor man Kanskje kan få et visst inntrykk av hvordan det er

Her balanserer man på den hylla som du ser over tunnellen, gå skrått oppover mot høyre. Den er ikke bred. Så klyver du ned den bratte trappa til høyre, og da var det heldigvis slutt på denslags akrobatikk for i dag. Jeg tør jo ikke se på annet enn hvor jeg setter føttene, og det går saaakte. Kan ikke skjønne at middelalderens pilegrimer gikk på sånne steder, særlig ikke de som bar på syke og vanføre.

Resten av turen var langt mer behagelig.

Selv om jeg Nå har det langt bedre både hva gnagsår og hofter angår var  jeg sliten i beina og glad da jeg fikk Dovreskogen gjestegård i sikte. I likhet med Vertshuset Sinclair  på Kvam tror jeg denne plassen har vært igjennom forandring og en utvikling de senere årene. Begge har ganske dårlige omtaler fra årene 21 22 og rundt der, bedre i det siste. Begge deler tror jeg skyldes nye drivere. Jeg har hatt det svært så fint her på Dovreskogen Gjestegård. Rommet er stort og fint med eget bad og dusj. Vender mot baksiden av huset Så ingen støy heller. Jeg har fått en god middag og en strålende frokost. Det gir inntrykk av å være en mann og kone bedrift, Jeg håper virkelig de får det til å gå og ikke jobber vettet av seg. Det var en del folk her som spiste middag i går og det er også noen andre overnattingsgjester så vi får håpe det beste.

Men nå blir det verre. Jeg innså på et tidspunkt at jeg ikke kommer til å komme fram til Nidaros på den tiden Jeg har til rådighet. Derfor tenkte jeg å avslutte på Dombås, bare for å oppdage at Pilegrimsleden går jo ikke til Dombås. Hva gjør man da? Jeg kan ta bussen herfra til Dombås og tog hjem. Jeg kan gå til neste overnattingssted som er Budsjord, men derfra tror jeg det er mindre enkelt å komme seg til Dombås. Jeg satte meg derfor ned for å prøve å finne ut Hvor lang tid det vil ta meg å komme til Oppdal. 6 dager sier planleggeren. Det er også fluktmuligheter underveis, dovrebanen stopper også på Kongsvoll og Hjerkinn. Bestilt overnatting på Budsjord i kveld. Var det ganske fullt den dyreste luksus overnattingen igjen. Som om det plager meg hehe.

Pilegrimsleden dag 11

Publisert av
Svar

Etappen fra Varphaugen til Otta blir nok turens korteste. Den var på et sted mellom 8 og 9 km. Og det var bra, så langt vært den første og eneste regnværsdagen. Jeg la i vei med to lag ull og en skalljakke men ble fort klam for det var ganske bra temperatur. Jeg fant etter hvert ut at jeg ble omtrent like våt enten jeg gikk for et lag med ull eller mer eller mindre vanntett jakke. Det regnet ikke voldsomt, men det var et jevnt duskregn hele tiden, bortsett fra Akkurat da jeg var på det høyeste utsiktspunktet. Værgudene var på min side, så da holdt det opp å regne en liten stund og skylaget sprakk opp så jeg kunne nyte utsikten. Det var ganske bratt opp og ned i dag også, men det gikk fint. Både gnagsåret og den vonde muskelen i hoften har visst bestemt seg for å slutte å plage meg. Først da jeg kom på gangbrua inn til Otta sentrum kjente jeg at nå var jeg virkelig gjennomvåt. Men det gjorde ingenting for nå var det bare et par hundre meter igjen til huset til min snille kusine og hennes mann. Der var det varm dusj og kaldt øl og en oppvartning uten like. Om jeg hadde grunn til å klage på maten i går så var det andre boller her i heimen kan man si. Her var det elgkarboder til middag, jordbær til dessert og reker og hvitvin til kvelds. Tusen takk for meg!

Pilegrimsleden dag 9

Publisert av
Svar

Dette har vært en langsom dag. Jeg bestemte meg for å bli en natt til på kirketeigen camping på Kvam både fordi det var ting jeg hadde lyst til å se på her og fordi jeg følte meg sliten. Det til tross for at jeg ikke hadde gått mer enn 11 km og heller ikke hadde sekken å bære på. Men det var veldig varmt, og en person på min alder som har trent så lite som jeg har kan umulig klage over ikke å klare å holde tritt med veltrente folk som er halvparten så gamle. Dette er heller ikke noe kappløp, noe av poenget er Tvert imot kontemplasjon, naturopplevelser og ettertanke. Det er ingen mat å få på denne campingplassen så jeg startet dagen med å rusle til Ødegården bakeri og konditori. Det viste seg å være en utrolig sjarmerende plass med svært godt bakverk. Kaffe og hjemmebakt baguette med ost og skinke smakte riktig godt. Jeg kikket på fredsparken som ligger tvers over for kirken og gikk deretter for å se på kirken etter avtale med kirketjeneren. Jeg sendte ham en SMS Kvelden før for å spørre om det var greit å komme og se på kirken som vanligvis ikke er åpen for publikum. Han beklaget svært at han ikke hadde svart på meldingen før denne morgenen det skyldes at hesten hans døde dagen før. Det var jo trist å høre selv om hesten var gammel. For meg gjorde det ingenting Jeg hadde jo ikke tenkt å se på kirken før denne dagen uansett. Kirken er ikke veldig gammel den ble bygd i 1952, men er bygd ganske lik den gamle som sto på samme sted og var bygd I 1776. Den ble skutt i brann i april 1940 under De harde kampene her i Gudbrandsdalen, så det blir lite igjen av den visstnok skal det fortsatt eksistere en kirkeklokke etter denne kirken. Før 1776 gikk dørene i kirken i en gamle stavkirke som sto på Vik gård litt lenger Sør. Ute på kirkegården er det et minnesmerke og gravsted over de britiske soldatene som falt i kampene i aprildagene 1940. Tyskerne som falt ble ganske raskt fjernet og er etter sigende brakt til Oslo. Så stod krigsminnesamlingen for tur. Her kan man se en rekke gjenstander og dokumenter hovedsakelig fra krigshandlingene i aprildagene 1940. Dette var krigens første større sammenstøt mellom stormaktene som kjempet. Det er også en mindre samling med dokumentasjon om skottetoget i 1612. Jeg lærte en del om bakgrunnen for dette, tidligere har jeg bare hørt om PrillarGuri og ikke skjønt hva skottene gjorde her på den tida. Nå vet jeg litt mer om det. Deretter hadde jeg en fredelig hvil på rommet, før jeg igjen ruslet ned til Sinclair for å spise. Klok av skade forsøkte å finne noe som ikke kom igjen gigantisk porsjon og gikk for kylling i pitabrød. Det var aldeles nydelig varm kylling friske nysgården grønnsaker nydelig dressing, og pitabrødet smakte så godt at jeg trodde de hadde bakt det på stedet. Det hadde de ikke sa Servitøren men vi kjøper kvalitet. Det merkes. De burde sannelig markedsføre dette stedet mer mot pilegrimer. De har jo overnatting også er det bare kirketeigen camping hvor man kan overnatte her.

Pilegrimsleden dag 8

Publisert av
Svar

Gårsdagen var veldig varm. Det var jeg ikke helt forberedt på, og hadde pakket regntøy men ikke solkrem i den håndbagasjen jeg hadde tenkt å bære på. Bestilte bagasjetransport fram til Kvam. Det var jeg glad for, for det ble en ganske så slitsom dag selv om jeg ikke hadde mye å bære på. Opp og nedstigninger men også en del partier med fin sti og behagelig vandring. Jeg var ikke forberedt på å møte en sjiraff i Gudbrandsdalen. De siste kilometerne inn mot Kvam gikk langs landeveien, Da var jeg ganske bekymret for å bli solbrent men det ser ut til å ha gått bra. Heller ikke i natt tok jeg sjansen på å sove ute i hengekøya, da det var meldt høljregn og tordenbyger. Fant fram til Kirketeigen Camping hvor jeg hadde bestilt et rom. Bagasjen var ankommet, ikke nok med det, de snille folka på hotellet på Vinstra hadde sendt med stavene mine som jeg hadde glemt på rommet, og en pose med godteri. Tusen takk!

Rommet her er ganske nødtørftig men helt greit og det er ikke særlig mange andre som bor her. Dusj og bad i gangen men det er ingen kø. Rusla til Kiwi for å kjøpe noe kaldt drikke, og spise middag på det som tidligere var Vertshuset Sinclair rett over gata. Denne restauranten har gjenoppstått etter å ha vært stengt noen år. Tidligere lå den jo rett ved E6, nå er veien flyttet til andre siden av elva, så trafikken er nok sterkt redusert. Men ny eier har overtatt, Maten var god Så jeg håper de klarer seg. I dag er planen å besøke kirken som er ganske ny den brant under krigen og ble gjenoppbygd på 50-tallet. Det finnes også en krigsminnesamling her som Jeg tenker å få med meg.

Pilegrimsleden dag 7

Publisert av
Svar

Denne dagen har vært en rolig hviledag på Vinstra. Gnagsåret blusset opp igjen og hoftene er støle. Tenkte det ville gjøre seg med en dag hvor jeg bare kunne rusle rundt uten mange kilo på ryggen. Takket være en snill kirketjener ble jeg sluppet inn i Sødorp kirke som egentlig ikke er åpen for publikum. Den er fra 1750 og har trearbeider av Kristen Listad. Han var godt kjent i sin tid og har dekorert mange kirker i dalen. De fleste av bildene jeg har tatt i dag er fra denne kirken og jeg vil anbefale å lese om den på Wikipedia. Noen av treskjæringene, særlig både kruisifikset og Prekestolen kan jo minne om min hjemmelige Ringsaker kirke. Prekestolen er det ikke Kristen Lystad som har skåret Jeg husker ikke navnet på han som gjorde det. Den botferdige sakkeus på inngangsdøren synes jeg var et godt valg og mange har bemerket bildet jeg delte på Facebook i dag. Ellers må jeg si at jeg har vært ganske forferdet. Hotellet er bra Rommet er komfortabelt og maten er svært god. Men Vinstra har gjennomgått en forvandling. Før lå sentrum på Østsiden av elva, det ble bestemt at dette skulle flyttes til vestsiden. Jeg vet ikke helt hva Årsaken er eller når dette skjedde men jeg fant faktisk fram planen som ble lagt for dette. Det stod at man skal skape et levende sentrum og legge til rette for gående og syklende. Det som har skjedd er at man har laget en amerikansk trafikkmaskin hvor intetsigende kjedebutikker ligger på rekke og rad i gigantiske stygge klossformede bygninger med svære parkeringsplasser utenfor. Jeg så ingen andre enn meg selv som brukte gang og sykkelstien. Det er ufattelig at denne type rasering kan gå an i vår tid, men det er vel penger som rår dessverre. Mannfolket sa at Vinstra er en fin plass Det kan jeg ikke si at jeg har sett noe til. Det var sikkert en fin plass på 70-tallet da han var her. Kirken var fin, da. De hadde bedre vett på 1700-tallet. De har klart seg langt bedre på Ringebu, spør du meg. Men det er det neppe noen som gjør.

Skikkelig koselige butikker her…

Pilegrimsleden, dag 6

Publisert av
Svar

Gårsdagen startet med en god frokost hos Dale- Gudbrand. Min trivelige medvandrer Helene fra Sveits skulle nå ta bussen til Kvam hvor hun skulle møte sin mann Det er derfor lite sannsynlig at vi treffes igjen. Jeg la i vei på vandring i retning Sør-Fron kirke. Dette var en ganske kort distanse på et par kilometer riktig nok på asfalt. Kom fram noen minutter før kirken åpnet for besøkende klokka 11:00 og hadde en rolig stund på en benk på kirkegården og fotograferte klokkespillet som sto oppe i et hjørne. Denne kirken er også 1000 års sted for flere kommuner rundt om. Selv om det nåværende kirken langt fra er tusen år gammel. Jeg har vært i denne kirken før en gang for mange år siden da som korsanger. Nå var jeg her bare for å se meg rundt, ha en stille stund på kirkebenken og tenne lys i globen. Jeg tviler på at prestene i denne kirken bruker prekestolen særlig ofte, den er plassert kjempehøyt oppe på veggen ved alteret, det må jo være en ren tindebestigning og komme seg dit opp. Neste mål var Sygard Grytting. Det er markert i Google Maps som spisested så jeg hadde fantasier om funklene ølglass og bugnene lunsjbuffet. Den gang ei. De serverer utelukkende middag og frokost til pilegrimer. Så meg rundt i stuene som var særdeles sjarmerende, og fikk påfyll på vannflasken. På veien hit var det heldigvis slutt på asfalten, Til gjengjeld var det bratt og ulendt. Det begynner jo å bli en vane, jeg merker faktisk at kondisen er noe bedre jeg blir ikke fullt så sliten i motbakkene. Hoftene har det også bedre når terrenget er variert og helst i motbakker. Dagens etappe var fin og svært variert. Også denne til dels noe luftig, Det er bratt her i Gudbrandsdalen og stien går ofte helt på kanten av stupet. Ikke helt 71 grader nord men luftig nok om man har høydeskrekk. Mye av Turen gikk også gjennom fint Skogsterreng. Jeg passerte Øvre Skar som er et ganske primitivt overnattingssted som relativt nylig er restaurert til bruk for pilegrimer og andre vandrere i naturen. Naturen rundt her har et rikholdig dyre og planteliv, jeg så riktignok ikke Hverken Apollo sommerfugl eller hoggorm. Til slutt begynte nedstigningen mot Vinstra, først på en behagelig traktor vei men etter hvert på asfalt. Da sa både hoftene og gnagsårene stopp så de siste par kilometerne gikk med taxi. Ble hentet litt opp i lia av en hyggelig sjåfør og kjørt til Thon hotell tidligere Peer Gynt hotellet på Vinstra. Her har jeg fått en god seng, og fikk i går en svært god middag på buffeten deres. Prisen var stiv tatt i betraktning min appetitt men i det minste kunne jeg forsyne meg med så mye som jeg klarte å spise, og slippe å sette igjen to tredjedeler av maten. Jeg har tenkt å bevilge meg to netter på dette fasjonable sted, både fordi jeg har lyst til å se litt mer av Vinstra og for å la gnagsårene og hoftene roe seg litt ned før videre tur. Jeg har innsett at jeg ikke kommer til Nidaros i denne omgang, og velger å avslutte på Dombås. Det vil ta fire dager med vandringsetapper tilpasset min kondis og generelle tilstand. Dette er ikke en konkurranse, vil heller å få noe ut av turen underveis. Det er også mulig å bestille bagasjetransport til en ganske rimelig penge så jeg vurderer å benytte meg av det på neste etappe. Hvis man har bestemt på forhånd hvor man skal sove, og værmeldingen ser grei ut, godt å gå en dag uten å være nødt til å bære sekken.

Pilegrimsleden dag5

Publisert av
1

I dag hadde jeg ikke ambisjoner om å gå veldig langt. Fortsatt ganske støl og litt plagsomme gnagsår. Gnagsårene roet seg heldigvis ganske fort men jeg fikk stadig mer vondt i venstre hofte. Jeg traff på en Amerikaner underveis, vi søkte ly under et grantre for en tilfeldig regnskur. Han var vel omtrent halvparten så gammel som meg, men han hadde vondt på samme sted i hofta og sa at Hans kone som tidligere hadde gått denne turen hadde forsikret han om at dette kom til å gå over. Jeg håper hun har rett. Nøyde meg derfor med 11 km i dag og var framme forholdsvis tidlig på Dale gudbrands gård på Hundorp. Dette er et flott sted med mye historie i veggene. Det er også pilegrimssenteret i Gudbrandsdalen betjent av en hyggelig ung mann med sommerjobb her, som serverer kaffe, te, vann og informasjon til forbipasserende pilegrimer. Jeg har fått rom på loftet i pilegrims Herberget heldigvis slipper jeg å dele rom med noen. Føler meg litt for gammel til det. Har ellers truffet igjen en svært hyggelig sveitsisk dame som også bodde på Glomstad samtidig med meg. Vi spiste en fortreffelig middag sammen på hotellet. Har også bestilt frokost der i morgen. I morgen er planen å besøke sør-fron kirke, antagelig å spise lunsj på sygard Grytting og så får vi se hvor langt jeg kommer. Leden i dag Har vært ganske variert, jeg startet med å gå opp Den veien vi alltid kjører til hytta, etter en stund ta av til venstre langs gamleveien til Hundorp. Dette er en grusvei med lite trafikk ganske behagelig å gå og hyggelig landskap med mange interessante gamle hus å se. Jeg klarte å ta feil av veien i dag også gikk på venabygdsveien og skulle egentlig tatt av til høyre men jeg innbilte meg at jeg skulle fortsette på Venabygdsveien helt til Hundorp. Det skulle jeg ikke, men har bare meg selv å skylde på denne gangen jeg skulle ha fulgt bedre med. Ingen stor skade skjedd, den veien Jeg gikk var nok kortere og jeg kom forbi en campingplass hvor jeg fikk kjøpt meg en flaske brus. Deretter var det en ny runde med smal sti på en skummel skrent denne gangen rett ned på E6. Jeg må tilstå at jeg ble ganske engstelig. Takk og pris for gåstaver og gode sko, men jeg turte jo ikke annet enn å ha blikket stivt festet på hvor jeg satte beina og hadde knapt nok mulighet til å se meg rundt og nyte landskapet eller alle de fine markblomstene som var der. Det siste stykket inn til Dale Gudbrand gikk igjen langs E6. Da fikk  jeg tiltagende vondt og dessuten begynte det å regne. Da Var det godt å komme i hus.

Pilegrimsvandring dag 4

Publisert av
Svar

Dette har vært en ganske bra dag. I hus i Ringebu Jeg er sliten men ikke utslitt. Det regnet fra morgenen i dag men sluttet slik værmeldingen hadde sagt sånn cirka i nitiden så da la jeg ut på vandring. Glomstad er et særdeles sjarmerende Gjestehus hyggelig vertskap og god mat Kan absolutt anbefales. Også Denne dagen var stien ganske så kupert og det var glatte steiner og sleipe røtter og en del gjørme i stien over et hogstområde var det ganske forferdelig å gå. Ble ganske våt også ikke fordi det regnet Men fordi alle vegetasjon rundt omkring var søkkvåt. Jeg har jukset litt i dag, min personlige pilgrims service kom og henta meg ved sør-Fåvang grendehus og kjørte meg de kilometerne som var vandring på asfalt og trafikkert vei. Det tror jeg var bra for gnagsårene. Også denne dagen gikk det opp og ned i bratte åssider men Mange steder var ei av veien også veldig god å gå. Merkingen var bra og det var satt opp mange informasjonstavler om ting å få med seg underveis. Da Jeg nærmet meg Ringebu stavkirke passerte jeg en høyde med interessante installasjoner Der ligger det et hode på Skakke om den Stakkars kvinnen som het Sigrid og ble halshogd på dette stedet for fødsel i dølgsmål på 1700-tallet slik mange gjorde hun ble også angivelig gravlagt ved denne svære knausen. Her finner vi også klokkeporten hvor det henger to klokker til minne om sagnet om søsterklokkene som senere  har blitt til en bok. Her finnes også utsiktspunkter og ruiner av en gammel bygdeborg. Tradisjonelt har man trodd at bygdeborgene har vært et tilflukt sted for urolige tider. Vi har mange av dem i Ringsaker også. I det senere Har man mer gått bort fra denne teorien og det virker da heller ikke særlig sannsynlig. Hvis befolkningen var truet av fiender at de ville trenge seg sammen og gjemme seg en liten bygdeborg, mens de lot alt de Eide og alle husdyrene sine være hjemme og klare seg selv å være fritt tilgjengelig for fienden det høres ikke rimelig ut det er vel mer trolig at de tente vardene sendt ut leidangen og budstikkene og forsvarte seg så godt de kunne. En nyere teori er at disse bygdeborgene var til beskyttelse for frakt av jernmalm og det høres mer sannsynlig ut de som fraktet den viktige og kostbare jernmalmen kunne selvfølgelig trenge godt beskyttede og sikre steder og overnatte for ikke å bli ranet på veien. Nedstigningen til Ringebu stavkirke var bratt men nå er været blitt skikkelig fint Det var bare hyggelig å gå ned der. God pause i solskinnet utenfor stavkirken før jeg gikk inn og tittet på den hoppet over utstillingen i prestegården men kikket litt på Hagen. Deretter ned til Ringebu og til mitt nattlosji i et riktig så sjarmerende lite pensjonat. Har vært på Annis spisested og spist mat som vanlig alt for mye mer enn det jeg klarer å spise Jeg synes alltid det er Skam å sende ut så mye god mat. Skulle ønske du var Flere enn McDonald’s som tilbyr folk porsjoner i flere størrelser. Nå er det på tide å prøve å legge noen planer for morgendagens vandring Egentlig hadde jeg tenkt å sove ute i dag men det er varslet faretruende vindkast og min hengekøye er jo omtrent som et seil. Man kan risikere å blåse bort eller få en trampoline i hodet og det tar jeg ikke sjansen på.

Pilgrimsleden dag 2,morgen

Publisert av
Svar

04:44 Dette er et forsøk på ny tale til tekst app så vi får se om den funker noe bedre enn den forrige var ikke fryktelig begeistra for den Dette er jo egentlig med lovende ut Men nå ble det noe feil da spørsmål lettere å få rette opp igjen for meg nå prøver vi vi kan gjøre videre med den teksten Det ser ut til at det er viktig at jeg snakker tydelig men det spiller jo ingen rolle om jeg høres ut som en dust når jeg sitter her alene i fjellheimen 06:55 torsdag morgen har sovet rimelig greit. Rart med ukjente senger for gamle damer Garden ligger ganske høyt oppe i dalsiden og  ser ned på Øyer sentrum og Hunderfossen lekepark Ikke på langt nær så støl som jeg hadde forventet å bli men dessverre  tilløp til gnagsår under høyre hæl. Det tror jeg hovedsakelig skyldes at det var så mye gange  på asfalt i går så det mye ble mye trykk på under her med ekstra vekt fra sekken Nei ikke noe mat her men har fått meg kaffe og liten iskrem så det skal holde. For å få seg noe frokost så regner jeg med at jeg må  ned i Øyer sentrum i så fall ta en taxi og frem opp igjen her for det er her leden går.  Eventuelt så ser det ut som Det ligger et hotell med restaurant bare en kilometer herfra så hvis det er mulig å få frokost der så det er jo det var helt topp Vi får se når folk begynner å våkne her morgen