Nok en varm dag i København

For mitt vedkommende startet dagen med litt shopping, mannfolket besøkte kirker. Jeg var ganske fortvilt på vegen fra båten til hotellet. Selv om Danmark er flatt, var det stekende sol og jeg hadde en tung sekk på ryggen. Gjennomsvett og vondt i nakken var jo bare forbokstaven. Men nå er problemet løst for turen tilbake:

Deretter hadde vi avtalt å møtes på Torvehallerne til lunsj, men det viste seg å være en dårlig ide. Der var det en trengsel uten like. Selv om vi er fullvaksinerte, syntes vi ikke det var så trivelig. Ikke rart at smittetallene stiger i Danmark. Vi dro derfor til Gråbrødretorv i stedet, og inntok våre smørrebrød på vår gamle favoritt Peder Oxe.

Deretter var det tid for nok en tur i Tivoli. Der er det vakkert. Det er også det eneste stedet vi har måttet vise koronasertifikat for å slippe inn, bortsett fra på båten.

Så var det tid for en siesta før kveldens høydepukt – middag på Den Lille Fede. Dette har vært en lat storspiserferie. Det er mye god mat i Danmark.

Den Lille Fede er en restaurant med ungdommelig betjening og høyt tempo. Dvs. betjeningen har høyt tempo. Gjestene koser seg og spiser så fort eller sakte de vil. Menyen er fast, fem eller sju retter, med eller uten vin til. Vi har gått herfra to ganger før, mette og fornøyde.

Vi startet med ertesuppe, med reker. Den var utrolig frisk og god. Deretter var det ceviche av kamskjell, med kaviar hvis du betalte ekstra…Så spiste mannfolket hvit asparges med blåskjellsaus, og deretter grillet spansk skinke med maisflak og maisstuing. Jeg fikk smake, det var nok kveldens desiderte smaksbombe. Hovedrett til begge. Nyretapp (høres ekkelt ut, men det er visstnok den beste delen av biffen som slakteren gjerne beholder selv) med brenneneslepure og nydelig saus.Så kom en slags innbakt ostebolle (som jeg har angrepet før jeg tok bilde) angivelig med kirsebærsaus. Jeg fant to halve kirsebær men ingen saus, og bollen var deigete og ikke spesielt god. Til slutt var det rullekake med basilikumis, jordbær og vaniljesaus. Rullekaken var tørr, jeg har aldri skjønt hva basilikum har i dessert å gjøre, det var IKKE godt. Jordbær og vaniljesaus er jo alltid godt nå i jordbærsesongen. Til denne servertes en svært parfymert og søt musserende vin, den lot vi også stå. Så totalt sett ikke helt fornøyde denne gangen, men vi hadde en trivelig stund og det meste var godt.

Nå pakker vi, og rekker neppe stort mer enn en rusletur før det er på tide å sykle ut til Nordhavnen. Været er like fint, og lugaren like luksuriøs, så vi satser på en behagelig hjemtur.

Endelig på tur igjen

Bortsett fra en snau ukestur til Tromsø og tilbake i august i fjor, har jeg ikke hatt noe ferie siden interrailturen i 2019. Begynner å røyne på for en gammal kjerring. Dette blir jo heller ikke lange turen, men det kjennes jo rent eksotisk å kunne dra en tur utenlands igjen.

Til vårt kjære naboland, Danmark. Heldigvis hadde jeg pakket dagen før. Avreisedagen våknet jeg i sekstida, som jeg ofte gjør heretter, tenkte det er rent for tidlig, jeg sover en time til. Og våknet ikke før mannfolket rev opp døren og sa: nå går toget om 25 minutter. Ingen tannpuss, ingen dusj, rakk bare å kaste på meg klærne før vi syklet opp til stasjonen. Turen til Oslo gikk knirkefritt. På Salt på kaia møtte vi datter og barnebarn og hadde en koselig stund med god mat.

Vi hadde denne gangen unt oss en luksuriøs Commodore-lugar, og kunne gå rett til denne, de gjøres i stand før de andre. Så da fikk jeg jo endelig dusja. Lugaren var kjempestor med gode senger, fint bad og egen minibar. Det følger også med en egen lounge hvor man kan forsyne seg med drikke og snacks etter ønske. Noen lot til å ha bestemt seg for å drikke så mye øl at det gjorde opp for den ekstra utgiften, men vi nøyde oss med litt mindre.

Det var mindre folksomt enn vanlig på båten. Buffeten var stengt, men i stedet fikk vi 3 retter på en av de andre restaurantene, så det var jo absolutt valuta for pengene. Selv om jeg ikke var så fornøyd med maten. Forretten var aldeles nydelig, asparges og reker. Burgeren var derimot for lite stekt, og chipsen altfor salt. Klarte ikke noe av det, men da klarte jeg til gjengjeld dessert, som var aldeles nydelig, Mannfolket spiste unghane og var godt fornøyd. Den skal jeg bestille på vegen oppover….

Frokosten på Commodore Class var som vanlig helt nydelig.

På sykkelturen inn til byen angret jeg bittert på at jeg ikke hadde skaffet meg noen sykkelvesker. Skal prøve å finne noen her. Det må da la seg gjøre. En ganske lang sykkeltur med blytung sekk på ryggen var ingen fornøyelse, selv i dette flate landet.

Hotellet er fint – St Annæ. Selv om vi først fikk et rom hvor det verken var gjort rent eller skiftet sengetøy, og champagnekorkene lå igjen etter forrige beboer. Dette ble imidlertid raskt ordnet opp i og beklaget, så nå ligger jeg og later meg på et nytt rom i femte etasje. God seng, stille og godt.

Vi hadde jo noen timer å slå ihjel før vi kunne sjekke inn, båten legger jo til allerede i nitiden. Så vi deponerte bagasjen og syklet inn til Tivoli. Uten ryggsekk, var det noe ganske annet. For å komme inn der, må man vise koronapass – det har vi på mobilen, men mannfolket hadde ikke noe strøm. Nå har han oppdaget hva powerbank er – de selger dem i billettkontoret, så han fikk ladet såpass at han fikk bevist at han er vaksinert. Den Gamle Have er som alltid vakker med flotte beplantninger. Etter en rusletur var vi klar for dansk frokost i Grøften. Mannfolket var til og med klar for en snaps. Han fikk først et glass med skår i kanten, og da han bad tjeneren om et nytt, kom denne med et nokså stort glass beregnet for vann. Han syntes nok vi så ut som barbariske fjeldaber. Mannfolket så et øyeblikk temmelig himmelfallen ut, før tjeneren brast i latter og fant et ordentlig glass. Skulle hatt et bilde av det øyebllikket 😀

Bursdagsgave!

Fra min snille fader. Har i mange år hatt en rimelig utgave av dampovn fra IKEA. Det var spennende, men ble aldri HELT fornøyd med dampfunksjonen, og brukte den mindre ettersom årene gikk. Det var ingen andre innstillinger enn damp/ikke damp, og dette kunne ikke kombineres med noen andre funksjoner eller innstillinger. Funka fint til fisk og grønnsaker, syntes ikke det gjorde noe særlig for gjærbaksten.

Men nå er dette vidunderet fra Siemens lirket på plass i kjøkkenet. Rene datamaskinen, med et utall funksjoner og innstillinger – med og uten damp, og pyrolyse. Den gamle (som fortsatt funker like fint) er gitt bort på Finn.no, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for å kaste fullstendig brukbare ting.

Bruksanvisningen er lang som et vondt år, så den får jeg ta godt vare på og studere nøye. Har ellers skura kjøkkenet i dag, så nå er jeg støl og føler meg flink.

Gleder meg til å ta denne i bruk, spørs om ikke matbloggingen tar helt av heretter.

Eggerøre

Skulle man jo tro var det enkleste i verden å lage, men jeg har brukt mange år på å ikke få det til. Lærte på matkurs i min grønne ungdom at man skulle vispe eggene, tilsette litt fløte, og helle det i panne på svak varme. Deretter skrape eggegugga forsiktig inn mot midten av panna, absolutt ikke røre (til tross for navnet), og ende med en saftig og luftig eggerøre, perfekt glinsende på fatet.

Nix. Alle mine forsøk endte med eggerøre som enten var svidd, tørr eller begge deler. Så jeg pleide å overlate det til mannfolket når det var behov for eggerøre. Han får det til, selv om han ikke påberoper seg å være noen gourmetkokk.

Men sånt er jo forsmedelig. I våre dager kan man gå til guruene i matverdenen, og Heston Blumenthal har her lært meg noe vesentlig. Han visper eggene (med evt ønsket tilsetning) i en bolle, og setter den over vannbad. Rør med en slikkepott, og eggerøren blir perfekt.

Gordon Ramsay gjør det annerledes, knekker eggene rett i en kasserolle, tilsetter litt smør, og rører også med en slikkepott mens kasserollen flyttes til og fra varmen, tilsett litt creme fraiche til slutt for å stoppe ytterligere koking, og for litt smak.

Jeg synes Hestons er best, vanskelig å få den jevn etter Gordon-metoden. Oppvasken blir den samme – du skitner enten ut kasserollen eller bollen. Selv om jeg har brukt Gordons metode i dag. Det er jo egentlig samme metode, bare med litt forskjellig tilnærming. Mistenker at det har med kokkenes lynne og temperament å gjøre. Gordon er mer sinnakokken og vil ha det kjapt ekspedert, Heston går mer vitenskapelig til verks.

På tur med antibac og god avstand

vi forlot Moelv med nattoget til Trondheim på en ganske ugudelig tid. Undertegnede hadde drukket nok vin til å sove det meste av turen, men særlig komfortabelt var det ikke. Tresmak i akterspeilet var bare forbokstaven, takke meg til setene på første klasse på tyske tog… Men gudene må vite hvor lenge det er til vi får kose oss med dem igjen.

Det var kort vei å gå til Scandic Nidelven, hvor vi til vår store glede fikk rom på flekken og slapp å vente mange timer på innsjekk. Så vi satte til livs deres prisbelønte frokost – hvor buffeten var gjeninnført, med antibac overalt og restriksjoner på antall gjester. Så vi måtte oppgi når vi vil spise de neste dagene. Vi sov et par timer på rommet, før vi rusla en tur i byen. Var innom Ravnkloa, torget, Vår Frue, Nidarosdomen og museet i erkebispegården. Interessante saker, nydelig vær. Trondheim er en trivelig by, selv om jeg har hørt stygge ting om været her. Nydelig lunsj på tapasrestaurant på torget. Nå slapper vi av, må vel ut og spise noe mer om en stund.

Temperere sjokolade

visste jeg ikke engang hva var, før jeg har sett på en overdose Masterchef de siste ukene. Men skal man lage konfekt, sjokoladefigurer eller andre avanserte sjokoladebaserte godsaker, er det lurt å vite litt om dette. Det mest avanserte jeg selv har lagd er dette:

og det funka jo forholdsvis bra, selv om alt jeg gjorde var å smelte sjokoladen, helle den i en sprøytepose og lage g-nøkler etter beste evne. Men skal du gjøre dette skikkelig, så sjokoladen blir blank og fin, ikke smelter for et godt ord, og har en skikkelig “snap”, som de sier på Masterchef – så må den tempereres. Sjokolade danner krystaller på seks forskjellige måter avhengig av temperaturen, og det man er ute etter er den som blir blank og stabil. De proffe gjør dette ved “tablering” – smelter sjokoladen, smører den utover en kald marmorplate og veiver den rundt, inntil den holder en temperatur på 27 grader, skraper den deretter sammen og varmer opp igjen til 32 grader. Da er den brukendes. Dette forårsaker jo en hel masse søl, man må bruke minst 400 g sjokolade for å få noe stell på det – og kom ikke å fortell meg annet enn at det er forskjell på temperaturen på den sjokoladen du kliner utover marmorplaten. Noe annet ville jo være umulig.

Så jeg har vurdert både innkjøp av marmorplate og Thermomix (hjelpes) – inntil jeg kom på at jeg har jo allerede en sous-vide-sirkulator. Bedre temperaturkontroll fins ikke. En del googling viste at jeg er ikke alene om ideen, og opptil flere mener dette er den beste metoden.

Så jeg la i vei og forsøkte, og lagde dessert. Sjokoladekuler fylt med bringebærfromasj – litt mer fromasj ved siden av og gele. Ble jo ikke veldig fint lagt opp – burde latt geleen stivne i asjetten, lagt opp en fin kule av fromasjen, og antagelig en kule vaniljeis eller annen smak som komplimenterte det hele, noen friske bær – og sjokoladekulen. Men dette var nå første forsøk:

Nå har jeg ligget strøken med feber og yrkesforbud noen dager – ble frikjent for corona og løslatt i dag. Følte meg mye bedre også, så jeg stod opp og lagde konfekt i samme silikonformen. Halvkule med sjokolade, fylte med krokantrøffel, og la et lokk av sjokolade over. Ble ganske fine konfektbiter- må nok øve mer før de blir perfekte, og noe pynt skulle det jo vært – men det var gøy da – og smakte etter sigende godt. Testa dem ut på kollegene som ikke sa nei til å være forsøkskaniner , hehe.https://www.seriouseats.com/2014/12/the-food-lab-best-way-to-temper-chocolate.html#sousvide

Surdeig

Har jeg prøvd meg på en gang før. Glemte å mate den, den mugna og lukta vondt. Siden jeg har sett på en overdose Masterchef i det siste, har jeg gått løs på en del kjøkkenprosjekter. Blant annet nytt forsøk på surdeigsstarter. Fulgte anvisningene på surdeig.no – som var forståelige og nøkterne. Etter 8 dager hevet surdeigen min til dobbelt størrelse, og jeg gjorde mitt aller første forsøk på surdeigsbrød. Det ble veldig godt, selv om hevetiden nok var litt snau, og brødet ble litt flatt. Nå har jeg gjort et nytt forsøk – bruker oppskriften på fint surdeigsbrød på nevnte nettside, men mitt blir nok litt grovere, selve surdeigsstarteren er av grov, sammalt hvete og det var det samme jeg brukte i deigen – var det jeg hadde.

Ser da ganske godt ut?

I tillegg har jeg kyllinglår av Stangekylling til confitering i sous-vide. Skal bli fjellproviant til i morgen, håper jeg. Aldri prøvd det før, men det skal visst være godt…

Hjemmesysler i en uvanlig tid

May you live in interesting times – sies å være en kinesisk forbannelse. Det er utvilsomt en kinesisk forbannelse som har rammet verden i disse dager. Jeg føler meg fortsatt temmelig privelegert, selv om handlingsrommet er blitt noe redusert, og det er vanskelig å ta vare på pasientene som feiler noe ANNET enn corona. Alt er stengt, man kan ikke gå noe sted eller besøke noen, så man får jo gjort mer enn ellers av hjemlige sysler.

Mine gamle stolputer på terrassen begynte å bli lefsete og falmet etter mange års flittig bruk. I tillegg var glidelåsene stort sett alle defekte. Så jeg fant ut at jeg skulle sy nye puter selv. Det hadde jeg vel ikke funnet på til vanlig, men det er flere fordeler med dette. Selve putene var jo like fine – det var trekket som ikke var pent lenger. Så å kaste alt og kjøpe nytt er ikke bra for miljøet. Om jeg sammenligner disse putene med det billigste du får i butikkene, sparer jeg ca 130 kr pr stol. Det tar meg ca tre kvarter å sy dem, så det blir ingen timelønn å skryte av, men hva får de betalt de som sitter og syr dette i østen et sted – og hvilke arbeidsforhold har de? Dessuten tenker jeg at jeg heller sammenligner dem med spesialsydde, eksklusive trekk og anser meg for godt betalt 🙂

Kjøpte solid bomullsstoff på IKEA. 49 kr pr meter, det er ikke dyrt. Stoffet er 150 bredt. Det er tre puter i stolene, tredd inn i trekket som henger sammen. To puter a 45 x 50 cm, en pute på 27,5 x 50 cm. I stedet for glidelås, gikk jeg for et omslag på samme måte som det er i putevar, og trer putene inn fra siden. Riv av et stykke på 120 cm. Riving sikrer trådretthet, men blir jo litt lurvete. Det gjør ingenting i denne sammenhengen.

Regn ut hvor langt hele stoffet må være for å dekke putene. 45 + 45 + 27,5 cm, legg til 5 cm for sømmonn og stikning. Brett inn og klipp av.

Strykejern er godt hjelpemiddel her. Kast over de tre sidene som ikke har jarekant, og brett det avklipte stykket i 4 og press.

Fall inn ca en fotbredde med vanlig symaskin i begge langsider.Brett slik at puten blir 50 cm bred med passende overlapp.

Og pass på at det er like bredt over det hele. Sy en søm øverst og nederst, og press ut.

Vreng og press godt på andre siden også. Få hele stykket så rettvinklet som mulig. Mål, og sjekk hvor du må plassere stikningen øverst og nederst.

Sy en søm tvers over ved 27,5 cm fra øverste stikning og 45 cm fra nederste stikning. Da er det bare knytestroppene igjen.

Merketusj som forsvinner av seg selv er kjekt.

Knytebåndene sys i en fei på overlock, og vrenges ved hjelp av sikkerhetsnål. Det er noe pjukkel, men det kan jo gjøres mens man ser på tv.

Så er det bare å sy båndene fast og kose seg i sola

Perfekt panna cotta

Dette er en dessert jeg har slitt litt med. Har blitt enten for hard eller for løs i fisken. Noen har forsket på saken.

Men bare for å huske framgangsmåten for egen del: 2 1/2 cups kremfløte, 1 1/2 cup helmelk (amerikanske mål). 1 ss gelatin bløtes i 2 ss vann. Melk og fløte kokes opp med 5 ss sukker, og en vaniljestang hvis du bruker det. Bruker du essens, tilsett 1 /2 ts etter at melkeblandingen er kokt.

Når det er kokt, sett i en bolle med isvann (eller snø, som jeg brukte), og visp til det er halvlunka. Helles i smurte former og kjøles i minst 4 timer, eller over natta.

Bikka dem ut av formene – perfect wobble! Serverte med pasjonsfrukt og en saus som var ferdigkjøpt – en mango-passion smoothieflaske, tilsatt en ts sitronlikør. NAM!

Helgen tilbrakt i systua

Barnebarnet hadde lyst til å lære å sy – da kan man jo ikke si nei. Anna og jeg har hatt en kjempefin helg på syrommet – selv om vi begge ble litt slitne, særlig i går. Mormor har nok ikke gjort leksene sine helt bra, både stoffet og mønsteret var litt ugreit for en nybegynner, men Anna tok det meste på strak arm, og syns det var helt greit at mormor måtte trå til på de vanskeligste tingene. Men hun klarte utrolig mye selv, og jeg tror hun hadde det morsomt. Vi sydde en selekjole i dongeri. Mormor prøvde seg også på redesign av julekjole til samme barnebarn – men ble ikke ferdig med den. Spørs om ikke Anna må komme tilbake.

Og bikkja passer på barnebarnet. Han ligger aldri her ellers.