Trier – Köln

Ligger stadig litt på etterskudd, men dokumenterer videre for egen nytte og muligens også til glede for andre. Vi planla et stopp i Trier, og klok av skade googla vi stasjonens hjemmeside og fant ut at de har oppbevaringsbokser. Så vi stasha koffertene der og gikk en runde i tysklands eldste by.

 

 

20180512_1248197306241531378175151.jpg20180512_1250274314580758107995827.jpg20180512_1423082877398381828950271.jpg20180512_1424548571056466719082280.jpg20180512_1430568398475524545005583.jpg20180512_143221515600409720911379.jpg20180512_1435437831131205985022526.jpg20180512_1430407696675542005318868.jpg

 

Trier har rester av romersk sivilisasjon – Porta Nigra og rester av et romersk badeanlegg – og en basilika hvor de eldste delene stammer fra trehundretallet. Den var dessverre stengt for besøkende, men vi fikk nå en fin tur i byen og en spiselig lunsj, før vi satte kursen for Köln. Der skal jeg berømme overnattingsstedet – Appartel am Dom. Kort veg til stasjonen, en romslig leilighet, god seng, trivelig betjening og fantastisk frokost. Vi hadde tenkt å gå til messe i Kølnerdomen før vi dro videre, men klarte å forsove oss, så det ble ikke noe av. Neste dag var stort sett tilbrakt på toget- og vi kom seint fram til København, som var siste stopp.

 

Interrail for voksne – tips og erfaringer

Jeg skrev dette blogginnlegget for to og et halvt år siden, og står ved det meste av det jeg skrev da, men noe har vi lært.

Pakking: Så lite som mulig, du må slepe på det og bære det opp og ned trapper – selv om du har koffert med hjul. Tenk over hva du skal gjøre på turen. For meg vil det si komfortable reiseantrekk og 1-2 pene kjoler til opera og konsertbesøk. Jeg har en koffert med klær og sånn, en ryggsekk med det jeg trenger på toget (pc, Kindle, mobil, powerbank og håndarbeid – samt pass, penger og pilletter i lommen innerst mot ryggen. I tillegg en ekstra, liten veske i kofferten med plass til visakort og mobil – til bruk når man skal i operaen og sånn. Du sleper ikke på en ryggsekk der, får nok ikke lov en gang, i disse tider…  «Reisevask» på tube, kjøpt på Europris, til rask håndvask av undertøy, sokker og sånn. Funker kjempebra.

Planlegging: Er lurt. Hvor mye, er antagelig et spørsmål om temperament og innstilling. Dette er vår tredje interrail i voksen alder. Første gangen hadde vi planlagt alle overnattinger på forhånd. Det gir forutsigbarhet både i forhold til utgifter og reiserute. Særlig om man reiser i høysesongen, er det nok lurt å bestille i god tid, da det kan bli både dyrt og fullt om man er seint ute. Denne gangen valgte vi begynnelsen av mai. Vi hadde bestilt operabilletter i 3 byer – mao, vi må sove der, så overnatting ble også bestilt. Etter flere døgn med oppbrudd hver dag, tenkte vi en hvil, og noen dager på ett sted var bra, – vi bestilte tre døgn i Wien. Det ble fire – og det stedet vi hadde bestilt var så grusomt at vi flytta etter en dag. Tapte jo noen penger på det, men det var det verd.

Man kan bestille det meste på nett i våre dager. Billetter til opera, og sikkert også de fleste andre evenementer – kan man skrive ut selv hjemme (eller få hjelp til det på hotellet). Bestilling av overnattingssteder gjør man jo også stort sett på nett. Jeg har god erfaring med Airbnb, men vi har ikke gått for det denne gangen. Har (nesten) konsekvent brukt hotels.com, som er en app med kombinert bestillingsfunksjon, omtaler fra reisende og hotellets omtale av seg selv. For hver 10. natt får man en bonusovernatting. Prismessig sett lønner det seg ofte å bestille direkte fra hotellet hvis man skal være en stund et sted, men med en slik omflakkende tilværelse synes jeg det er bedre å bruke denne appen. Omtaler på nett er jo også et kapittel for seg. «Smartments» i Wien – som vi flyktet fra – er et ganske nytt sted med få omtaler, de fleste overstrømmende. Jeg har skrevet min hjertens mening om stedet for å gi et mer realistisk inntrykk. Det kommer jo jevnlig fram beskyldninger om at etablissementer anmelder seg selv på slike plasser, men etter min mening er det likevel nyttig å bruke Tripadvisor og andre slike hjelpemidler, man må bare se opp for steder med veldig få anmeldelser, og ikke minst lese med litt kritisk sans. Det er jo noen som gir hotellet dårlig omtale pga dårlig vær eller plagsomme medreisende også, og man må være obs på at svindelforsøk forekommer. Men det fins fortsatt mange folk som skriver gode og detaljerte omtaler av hoteller, restauranter og annet, noe som er til stor nytte for andre reisende.

Bortsett fra dette ene stedet, har vi funnet svært gode steder å sove fra den ene dagen til den neste denne gangen, jeg skriver dette i 7. etasje i København, i en lekker leilighet med balkong på begge sider, hvor vi har nytt frokosten med utsikt til barnehagen i nabobygget og byens tak. Et steinkast fra Rådhusplassen har vi stue, kjøkken bad og soverom. En fin avslutning.

Det er viktig å tenke over at man trenger å hvile seg litt og ha noen rolige dager innimellom. Det fins alle typer interrail-pass, med få eller mange reisedager. Jeg er i alle fall for gammel til å dra til et nytt sted hver dag – man får jo ikke sett allverden av hvert sted heller hvis man bare bruker en halv dag der. På den annen side ser man jo en god del fra togvinduet også. Det er en fin måte å reise på.

Stort sett. Vi har opplevd stappfulle tog, og måtte stå, til tross for billett på første klasse. Vi har oppdaget at det er dumt å ta ICE-tog i Frankrike. PLassbillett er påbudt – og svinedyrt- selv om du bare skal et kort stykke. Ellers koster ikke plassbilletter allverden, så det kan være lurt. Tyske tog topper listen komfort, ingen tvil om det. Vi fløy til Berlin denne gangen. Hadde sikkert vært like greit å ta båten til Kiel og toget til Berlin.

Interrail er stas, men gjør leksene på forhånd. Dette er jo en type ferie hvor du gjerne vil oppleve ting – så les om stedene du vil besøke før du drar og finn ut hva du vil gjøre der. Det er koselig reiseforberedelse som skaper forventning, og du bruker ikke bort tiden på logistikk underveis. Utenfor sesongen går det likevel stort sett greit å bestille overnatting underveis – og litt surfing er jo greit på toget. Men vær obs på at slett ikke alle tog har wifi. Jeg har brukt en god del penger på mobildata denne ferien, selv om det nå er blitt langt billigere innen EU enn det var før, trengte jeg ekstra datapakke. Bruker jo mobilen hele tiden, til å finne veien, sjekke alt mulig og bestille ting. Skjønner ikke hvordan vi klarte oss i 1978 (hehehe), men vi gjorde jo det – helt fint.

20180509_1046166920603341556590014.jpg

Kniple kan man også gjøre på toget.

Metz

Nå har jeg fulgt litt dårlig opp med bloggingen, hodvedsaklig pga tregt nett og problem med opplasting av bilder.

Fra Strasbourg, dro vi videre til Metz. Det vil si, vi hadde egentlig planlagt å stoppe noen timer i Nancy, som også er en staselig gammel by,men da vi gikk av toget, viste det seg at det ikke fantes koffertoppbevaring på stasjonen. Sightseeing med kofferten på slep, ble ikke aktuelt, så vi satte oss på neste tog, og kom fram til Metz. Det er en sjarmerende gammel by, som preges av å ha vært alternerende tysk og fransk opp gjennom tidene, som hele dette området.

Hovedmålet for stoppet var å se katedralen, som har verdens største glassmalerier. På veien dit, stoppet vi innom en annen kirke, hvor det var en pågående messe. En vakker opplevelse.

Men katedralen var et særsyn. Glassmaleriene var virkelig egnet til å ta pusten fra en. De er tydelig laget i flere tidsepoker, de siste er designet av Marc Chagall. Det astronomiske uret (minner om det i Praha) var under restaurering.

20180511_1304339047965724750238368.jpg20180511_1357061765917056202798636.jpg20180511_1546096353805242229551531.jpg20180511_1546126596811490860299571.jpg20180511_1549411917696907259917343.jpg

Deler av byen står på UNESCOs verdensarvliste – fullt forståelig. Den er svært gammel og har en broket historie

Her kan du lese mer om katedralen, og se flere og bedre bilder. 

God mat og vin, får man også i Frankrike. Vi spiste hos en lokal slakter/restaurant som reklamerte med at de var tredje generasjon slaktere som holdt til der. Tydelig at man er litt utenfor turistløypa, håndskrevne menyer, kun på fransk. Jeg er dårlig i fransk, men akkurat når det gjelder mat, er ordforrådet ikke aller verst. «Mastering the art of French cooking» er ikke kjøkkenbibelen min for ingenting. Riktignok skrevet av en amerikaner (i samarbeid med en fransk dame), men alle rettene har beholdt navnet sitt.

20180511_2053243754829806748579031.jpg20180511_2113421971619442312668376.jpg20180511_2113451154163545206627948.jpg

Restauranten ble litt forstyrret av at det kjørte flere digre søppelbiler forbi. (ellers var det stort sett gågate) De bråkte jo en god del, og luktet ikke nødvendigvis godt. Vi begynte å irritere oss litt over dette, da det kom en hvor søppelmannen (eller renovasjonsarbeideren heter det vel på politisk korrekt), hang fra plassen sin bak på bilen, vinket til folk og gliste bredt – til stormende applaus fra folk på restaurantene på fortauet. Det tok oss en stund å skjønne poenget. Det kom ikke flere biler. Dette var den SISTE. Endelig matro 😀

Ellers var det livlig uteliv en fredags kveld. Ungdommen satt på torget og drakk øl…

20180511_2027094396090905739733747.jpg

Her burde det vært med lyd. FOR et leven :D:D

En svært sjarmerende by, som vi gjerne vender tilbake til. Til slutt noen ord om hotellet. Vi bodde på et Campanile-hotell rett ved stasjonen. Campanile-kjeden husket vi fra bilturer i Europa for 20 + år siden. De har ikke gått nedenom. Det håper jeg de ikke gjør heller. Vi hadde utsikt til jernbanesporene, men ble ikke forstyrret av støy i 7. etasje. Rommet var komfortabelt, badet lekkert og sengen god. Frokosten var det heller ikke noe å si på, og betjeningen var svært hyggelig og hjelpsomme. 20180512_0846185619112241684965904.jpg

 

Strasbourg

Vi har nå tilbrakt to dager i denne fine byen. Dessverre en halv dag med høljende regn, men en hvil er heller ikke av veien når man er på tur.

20180509_1046166920603341556590014.jpg

Jeg var flittig på toget..

Og i Strasbourg fantes en kniplegate, men noen kniplere så vi ikke. 20180509_1546343887404755265239283.jpg

Men vi så en veldig flott katedral. Det astronomiske uret var under reparasjon. Vi var også innom en annen kirke og hørte en vakker messe.

20180509_1634264990581050052413267.jpg20180509_1635017708281733909243445.jpg20180509_1635215714363726369489754.jpg20180509_1637067577332011192631986.jpg20180509_1551165719279631824293261.jpg

Katedralen var storslått og imponerende, et kniplingsverk i stein.

Mannfolket forsøkte seg på eisbein – aldri mer, sier han 20180510_2020396246033157469529315.jpg

Og på stasjonen har de et piano til fri avbenyttelse

20180511_0936296466652448215921524.jpg

Lauffen am Neckar

20180508_1002374245038729300840058.jpg20180508_1115305880821795538412933.jpg20180508_1220098994966434618541370.jpg20180508_1023163497415519739275461.jpg20180508_1110518525279554423353627.jpg20180508_100443637661317608162089.jpg20180508_100900885882241266211446.jpgDette er et sted omtrent på størrelse med Brumunddal. Ligger i sørlige Tyskland ned mot grensen mot Frankrike, og her ligger orgelfabrikken Rensch. Så mannfolket har besøkt dem i dag, mens jeg har gått en lang tur i omgivelsene.
Har tatt en masse fine bilder, men dette hotellet ser ut som det antagelig gjorde på syttitallet, de skal visstnok ha trådløst nett, men det er – om ikke fra syttitallet, da eksisterte nok denslags ikke – så fra tidenes morgen. Man kan bare glemme å åpne bildefiler. Husker dere den tida da man kunne slå av bilder i nettleseren for å få sidene til å lastes inn fortere? Og da modemet ga fra seg morsomme pipelyder?
Hotellet er veldig koselig da, og det var en fin tur. Bilder kommer når jeg finner et nett som kan brukes. I morgen setter vi kursen for Frankrike og Strasbourg, er planen.

På vei til Salzburg

Det ble en musikalsk avskjed med Wien. Skapelsen i går, framført av et tysk kor og et tysk ungdomsorkester på turné, som de avsluttet i Wien. Vi fikk litt bange anelser og skumle minner om det tyske koret vi møtte i Stettin for mange år siden – gjennomsnittsalderen så ut til å være høy. Men ingen fare, de sang meget bra. Rent og presist. Ungdommene var også flinke, og flotte solister hadde de og, så vi hadde en storartet aften.
I dag var vi tilbake til messe klokka 10.15. Det var ikke dagens første messe, vi ble møtt i døra av en prosesjon av søte og stivpyntede barn som nok feiret sin første kommunion.
20180506_1014156390941726936686944.jpgMozart

Det var ikke hele koret i aksjon i dag, «Vokalensemblet» talte 36 medlemmer. Det var stas å høre på.

Vi bodde aldeles fortreffelig på Smart Apart i Wien, det skal vi huske til en annen gang. I Salzburg har vi brukt bonusen fra hotels.com til luksushotell, vi er spent på det.
Nå duver vi gjennom vakre landskaper og ser fram til å hilse på Mozart, skjønt han er jo ikke borte fra Wien heller – hvor han vel tilbrakte en stor del av sin karriere.

Wien, Wien, nur du…

Vi koser oss fortsatt i Wien. Det er kanskje ikke så gresselig mye å blogge om, vi har tatt det ganske rolig. Man må ha noen sånne dager også. Kniplet, sittet på balkongen og drøset, lest, strikket og slappet av. Rusla i byen og i det trivelige nabolaget vi nå har flytta til. Det er noen koselige gågater rundt Reumannplatz, og leilighetsanlegget ligger i en fredelig bakgate. Yrende folkeliv, ganske internasjonalt, mange med tyrkisk bakgrunn åpenbart. Folk koser seg ute på fortauskafeene og på den lokale lekeplassen. Der sitter bestemødrene og prater på benkene, ungene herjer rundt, og i en krok bak noen busker sitter tenåringsguttene og smugrøyker. Moro for hele familien 😀

I dag har vi slått på oss en skrukk og spist lunsj på Le Ciel, Det gjorde vi også første gang på Interrail i 2014 og var mektig imponerte. Neste gang serverte de bare sushi der. Ikke at vi har noe imot sushi, men det var ikke det vi hadde sett for oss, så vi gikk et annet sted. Siden den gang har restauranten åpenbart fått ny Chef, og konseptet er litt annerledes, men ikke mye. Servicen like utsøkt og maten aldeles himmelsk. De har pådratt seg en Michelinstjerne siden 2014 også.

20180505_1231279060452386567451710.jpg20180505_1235593474344299122853652.jpg20180505_1242303070218714284602326.jpg20180505_1319501913713458005366266.jpg20180505_1338257742422276403562334.jpg20180505_1351082010508194421170738.jpg20180505_135111445809146096599384.jpg20180505_1338223685131213174673432.jpg20180505_1230016462282419034237891.jpg

Her sitter du på en terrasse i 8. etasje – høyt over byens tak, med en tjener på hver finger. Dette kaller de tre retters lunsj, det var noen små overraskelser både før og etter selve lunsjen. Luksusfornemmelser er jo bare forbokstaven.

Nå er vi tilbake i leiligheten for en liten siesta, vi skal tilbake til Stephansdom for konsert i kveld – Skapelsen. Vi gleder oss til det – og i morgen går vi til messe der før vi drar videre til Salzburg. Mozart

Været er strålende, vi lider ingen nød på noe vis. Jeg motstod fristelsen til å kjøpe meg Swarovski-deksel til mobilen, til den nette sum av €79 – det får være måte på, selv om det var rålekkert. Derimot oppdaget jeg at jeg hadde lagt igjen ekstra BH hjemme, så når den ene stakkaren jeg hadde med måtte vaskes (og jeg måtte ty til bikinioverdelen som nødløsning), var gode råd ikke så aller verst dyre – kjøpte verdens mest komfortable utgave på lokal butikk, så behagelig at jeg dura tilbake i dag og kjøpte to til. Så nå bør jeg klare meg.

 

Noen fortredeligheter, but all is well that ends well…

Ble ikke blogga noe i går…

Vi hadde en fin togtur fra Praha til Wien. Det er en tur på ca 4 timer gjennom vakkert landskap, vi led ingen nød på første klasse,  nydelig lunsj fikk vi også på toget.

I Wien hadde vi bestilt en leilighet. Trodde vi. Tenkte det var greit med litt plass og kokemuligheter, siden vi tenker å bli her noen dager. Men sannelig ble vi lange i maska. SmartMents Business Wien Hauptbahnhof var en gedigen skuffelse. Det var riktignok en liten kjøkkenbenk og et kjøleskap der, men rommet var så trangt at du måtte gå ut for å skifte mening, det var en – 1 -stol der, intet skrivebord, et knøttlite bord og ingen skap. Kjekt. Ingen aircondition heller, så vi holdt jo på å strufne tur, det var en lummer natt med Donner und Blitz. Så vi kom oss derfra, til tross for at vi hadde betalt for flere netter. Nå har vi flyttet til Smart Apart Living. Se det var noe helt annet. Nå har jeg plass til å kniple 20180503_1601313338972327574505259.jpg

Ellers har vi tusla en tur i sentrum av byen, kikka litt i butikkene, spist italiensk lunsj – før vi dro tilbake for å flytte sakene våre til nytt bosted. Her er det fin soveplass, sittegruppe, skrivebord, separat kjøkken med spiseplass, separat bad og toalett og en balkong med spiseplass. Takke meg til. VI har bestilt en ekstra natt så vi kan få med oss Skapelsen som oppføres i Stephansdom på lørdag. Søndag planlegger vi å dra videre til Salzburg.

Vi droppa operaen her, billettene til barberen koster oppunder 2000 kr pr stk, det er for mye. Det kan bli nok opera også – med tre kvelder på rad.  20180503_1313252879547597150935956.jpg

På ferie skal man jo også slappe av og late seg litt. Nå har vi kommet til delen for improvisasjon, så vi får se hva som skjer. Vi bør fortrinnsvis rekke danskebåten 15. mai, ellers er det intet fastsatt.

Opp alle jordens…

Dette blir ikke første gangen jeg tilbringer 1. mai i tidligere østblokkland. Var alene i Bratislava 1. mai 2013 , mannfolket måte hjem litt tidligere enn planlagt. Denne gangen stod Praha for tur. Vi ventet på toget i den staselige jernbanestasjonen i Dresden 20180501_0854516774710170386415947.jpg

på toget fikk jeg strikket en del, det tar et par timer med tog, 20180501_1000298654691963259108250.jpg

 

I Praha skulle vi bo på et -for meg- ukjent hotell, har på en måte grodd fast på Hotel Roma på Mala Strana. Men det er ikke så praktisk når man kommer med tog, det er langt unna. SÅ denne gangen landa vi på Deminka Palace som ligger 800 m fra stasjonen. 800 m med oppoverbakke, viste det seg, men da blir det jo nedover når vi skal tilbake. Det lå på et trafikkert gatehjørne og så litt stusslig ut, men på innsiden er det akkurat som navnet sier – utvilsomt et gammelt palass. Staselig marmor og stilige dører med intarsia. Rommet vårt vender mot bakgården og er så stille man bare kan ønske seg. God plass, fint bad og særdeles hyggelig og hjelpsomt personale som snakker et utmerket engelsk.

Tid for lunsj, vi hadde planlagt Lokal, og nye sko til mannfolket. Vi tok banen ned til Namesti Republicky, og kom da på et vi egentlig like gjerne kunne spise lunsj på den flotte restauranten som ligger i Municipal house – jeg husker aldri hva den heter, men de serverer tre retters, utmerket lunsj til en god pris. Så også i dag, men det var knapt nok et menneske der bortsett fra oss, så jeg håper det var tilfeldig. Harmelig om et slikt sted skulle gå nedenom. Mens vi var der, gikk det en demonstrasjon forbi. Godt passet på av politiet, og til knapt nok et hevet øyebryn fra forbipasserende. Om dette var i anledning dagen, kan jeg ikke ane, vi skjønte av gode grunner ikke hva som stod på parolene, men de fleste var unge folk, og det var ikke mange av dem. Jeg kan bare konkludere med at det er bra ungdommen engasjerer seg, får lov til å mene noe, og at politiet passer på at det ikke ender med opptøyer.

20180501_1410527380115289908379792.jpg20180501_1456341167407535850967532.jpg

Lunsjen hadde ikke akkurat proletarpreg…

Jeg trodde jeg hadde vært i alle Prahas tre operahus, og til og med på den nye scene, hvor de har teater, blacklight teater og denslags, men dagens forestilling var i Hudebni divadlo Karlin. Visstnok en gammel hippodrom. VI fikk en liten støkk da det ikke var billetter til oss i hotellet. De bringes med bud i Praha, hvis du bestiller dem hjemmefra, og kommer gjerne dagen før. Vi ble lange i maska, jeg bladde gjennom eposten min og bankutskriftene, kunne ikke finne noen gjenpart heller – så jeg var sikker på at jeg hadde gjort noe feil. Heldigvis var det billetter igjen, og de hadde nå fått mulighet for e-ticket også her, så vi kjøpte nye, og resepsjonen var behjelpelig med utskrift. Kjekt å vite til neste gang – e-billetter er jo veldig greit. I Dresden hadde vi papir på at vi hadde bestilt og betalt både billett, programhefte og sekt til pausen. Vi fant fram også, og fant ut at vi var dobbelt så høye som to tredjedeler av publikum. Dette var en forestilling som startet klokka fem, og den er jo basert på et eventyr for barn. Men det er jo tross alt en to timers opera! Ungeflokken satt som tente lys, de hadde ekstra puter til de som ikke fikk nesa over stolryggen foran, det var underholdning i pausen (danserne agerte sirkustropp i forestillingen, og hadde ekstra forestilling i pausen) – alle barna og vi hadde en storartet forestilling.

20180501_1812254757024950828420742.jpg

Praha er og blir noe for seg selv. Det er ikke for ingen ting at jeg har vært her fjorten ganger… Men denne gangen blir det et kort besøk, om noen timer går ferden videre til Wien, hvor vi skal bli i tre dager. Det er jeg glad for, det er slitsomt for gamle kjerringer å pakke kofferten og dra videre hver bidige kveld, og selv om jeg er svært glad i opera, kjenner jeg nå at det er helt greit at billettene på Staatsoper var så dyre at vi fant ut at det ikke var verd det.

I Praha er billettprisen noe helt annet, så da vi kom hjem til hotellet etter operaen og fant ut at billettene var levert mens vi var ute, så jeg ingen grunn til å begynne å grine. Det kostet noen kroner ekstra, men hvis det er den verste motgang vi opplever på turen, er det lite å klage over